Partnerships for Change 2012

Statssekretær Torgeir Larsen diskuterte utviklingen i Myanmar på konferansen Partnership for Change 21. mars. Han baserte seg på følgende punkter:

 

·       Snart ett år siden den nye regjeringen tilrådde i Myanmar (31. mars 2011). I løpet av denne tiden har det skjedd mye positivt, mer enn noen hadde våget å håpe på. Landet er fortsatt et av verdens fattigste land, men Myanmar fremstår i dag som et land med enorme muligheter. Vi er inne i en historisk tid for landet.  

·       Situasjonen er skjør, og mye kan gå galt, men jeg tror endringene har kommet for langt til at situasjonen kan reverseres. Likevel kan vi komme til å se tidvis tilbakegang, og vi vil helt sikkert oppleve mange skjær i sjøen.

·       Den første utfordringen kommer med mellomvalget 1. april. Vårt inntrykk er at presidenten og de reformvennlige kreftene i regjeringen ønsker et fritt og rettferdig valg. De har også alt å vinne på at dette blir den rådende oppfatningen internasjonalt. Samtidig vil det ikke være veldig oppsiktsvekkende om det inntreffer irregulariteter i forbindelse med at valget avholdes. Dette behøver ikke være pga dårlig vilje, men kan også skyldes store kapasitetsmangler hos berørte myndigheter og dårlig informasjonsflyt i det store byråkratiet. 

·       Det er ikke alle i myndighetsapparatet som er enig i president Thein Seins reformorienterte agenda. Vi skal derfor være klar over den balansegangen presidenten må spille. Store forventninger i befolkningen og internasjonalt skal veies opp mot skeptikerne i egne rekker. Det er derfor viktig at vi støtter ham. Vi forventer ikke at suppleringsvalget 1. april vil følge europeisk standard. Men dersom vi likevel kan karakterisere det som tilfredsstillende, vil Norge argumentere for at EU-sanksjonene mot landet må fjernes. Dette vil styrke presidenten og bety enormt mye for landets om lag 60 millioner innbyggere.

·       Om valget går som vi håper kan Aung San Suu Kyi om kort tid sitte i parlamentet som leder for landets største opposisjonsparti, NLD. Dette vil være en verdensbegivenhet, men viktigere, en helt ny situasjon i Myanmar og en stor dramatisk endring for Aung San Suu Kyis politiske rolle. Under årene i husarrest har hennes rolle vært begrenset til et symbol for demokrati. Med en plass i nasjonalforsamlingen kan hun endelig få delta i den politiske hverdagen. Men det vil også by på utfordringer. Et politisk program må gjøres tydeligere og NLD må ta stilling til en rekke nye politiske spørsmål. Både presidenten og Aung San Suu Kyi vil trenge vår støtte i tiden fremover.

·       Norge er et av de vestlige landene som i flere år har hatt hyppigst politisk kontakt med Myanmar. Vi nyter stor tillit. Myanmar lytter til Norge. Dette medfører ansvar og gir mange muligheter. Norge har blitt bedt om å bidra til et planverk for økonomisk utvikling, og vi er blitt bedt om å bidra til å koordinere innsatsen i de etniske områdene det nylig er inngått våpenhvileavtaler. Vi vil også bidra til kapasitetsbygging på flere områder. Alt dette er svært viktig for landet. Myanmar er meget tynt oppsatt og vil snart oversvømmes av givere, investorer og bistandsorganisasjoner. Koordinering blir helt essensielt.

·       I lys av de politiske endringene i Myanmar har Norge endret sin politikk overfor landet. I januar fjernet vi den særnorske oppfordringen mot å handle med eller investere i Myanmar. Dette var en oppfordring som i stor grad ble fulgt av norsk næringsliv. Med andre ord er samhandelen med Myanmar nærmest lik null. Dette er det all grunn til å tro vil endres raskt. Mange små og store bedrifter er nå engasjert i å kartlegge mulighetene i Myanmar. Norske myndigheter oppfordrer nå norske bedrifter til å engasjere seg i Myanmar på en ansvarlig måte.

·       Samtidig er vi fortsatt tilsluttet EUs sanksjoner overfor Myanmar. Innebærer forbud mot handle innenfor tømmer, edelstener og mineraler + våpenembargo. I tillegg er det listeførte personer og bedrifter man ikke skal samhandle med. Disse listene gjennomgås årlig av EU i april. Dersom valget 1. april foreløper på en tilfredsstillende måte vil sanksjonene sannsynligvis endres eller fjernes. Norske bedrifter som vurderer å engasjere seg i Myanmar må sette seg grundig inn i de begrensningene som følger av de gjeldende sanksjonene.

·       Både den politiske og økonomiske utviklingen er skjør. Det er stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen i Myanmar. Sanksjoner og dobbel valutakurs gjør det vanskelig både for Myanmarske eksportbedrifter og internasjonale selskaper. Internt lider økonomien etter tiår med vannskjøtsel. I tillegg mangler et fungerende rettssystem, noe som hindrer beskyttelse av både individers og selskapers juridiske rettigheter. Samtidig er det høye forventninger hos befolkningen. Ser man ikke tydelig økonomisk vekst kan dette føre til misnøye og påfølgende politisk uro. Norske bedrifter bør derfor gjøre hjemmeleksen sin før de engasjerer seg i Myanmar.

·       Jeg tror norsk næringsliv kan bidra med mye i Myanmar. Vi kan være en ansvarlig partner. Vi bygger kapasitet, vi betaler skatt, og vi behandler arbeidere ordentlig. Foreløpig har land som har helt andre måter å drive næringsliv på enn Norge vært enerådende i Myanmar. Når Norge nå markerer seg som en støttespiller til Myanmar i den demokratiske prosessen de nå er inne i, er det samtidig viktig å understreke at det norske engasjementet i Myanmar ikke er knyttet til forventninger overfor myndighetene om markedstilgang for norsk næringsliv. Vårt arbeid og våre roller ift dette er adskilte. Norske myndigheter har opparbeidet et godt rykte i Myanmar, men norske bedrifter må hevde seg i konkurranse med andre.