Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter 2012

Takk til Leif Sande i Industri Energi for invitasjonen. Jeg er veldig glad for å kunne være her på denne tredje utdelingen av Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter.

Ved å gi en pris til de som kjemper for et verdig arbeidsliv, menneskelige og faglige rettigheter setter Industri Energi fokus på et av de temaene som jeg tror vil bli et av de viktigste i vår felles fremtid, nemlig hvordan vi kan sikre en mer rettferdig fordeling av rikdom. 

Etter tiår med krig og vanstyre er Kambodsja i dag et av verdens fattigste land, med et relativt ungt og fortsatt umodent demokratisk system og med fokus på politisk stabilitet og økonomisk utvikling. Gjennom de seneste årene har landet faktisk blitt en av regionens mest åpne, dynamiske og investeringsvennlige økonomier. 

Jeg mener at vekst ikke er tilstrekkelig i seg selv, og uten sterke fagforeninger vil vi aldri få rettferdig fordeling i noe land noe sted i verden. Og akkurat dagens prisvinnere gir en veldig god kobling mellom kampen for menneskerettigheter og rettferdig fordeling. Uten grunnleggende menneskerettigheter til å organisere seg, ytre seg og dermed muligheten til å kjempe for arbeidstakeres rettigheter, vil vi aldri få til noen rettferdig fordeling. 

Kambodsja har en rekke utfordringer på MR-området, ikke minst når det gjelder ytrings- og forsamlingsfrihet og retten til å organisere seg og delta i fagforeninger.

Senest under MR-rådets interaktive dialog med spesialrapportøren for menneskerettigheter i Kambodsja under den 18. sesjon i september 2011, fremhevet Norge den bekymringsfulle situasjonen for fagforeningsledere som kjemper for fundamentale rettigheter for kambodsjanske arbeidere. Vi oppfordret her kambodsjanske myndigheter til å beskytte og respektere folks rett til å organisere seg og til å etablere og delta i fagforeninger i tråd med internasjonal og kambodsjansk rett.

Vår klare melding til Kambodsja var at det må sørges for at folk og fagforeningene og tillitsvalgte får retten til å organisere seg og til å ytre seg. Dette må bli akseptert. Dette er ikke godt nok i dag.

Her hjemme har Clean Clothes Campaign Norge, som koordineres av Fremtiden i våre hender, blitt en viktig støttespiller for tekstilarbeidernes rettigheter i Kambodsja generelt, og en varm forsvarer for situasjonen til Coalition of Cambodian Apparel Workers Democratic Union spesielt. Dette er et meget bra samarbeid.

Coalition of Cambodian Apparel Workers Democratic Union er vel kjent for sin uavhengige stilling og utrettelige kamp for arbeidstakeres rettigheter i Kambodsja, og har helt klart «i særlig grad virket for å fremme faglige rettigheter og styrke fagorganisering i verden». Slik sett er det vanskelig å tenke seg en mer verdig vinner av årets Arthur Svensson-pris. 

Beskyttelse av faglige rettigheter som fagforeningsfrihet og retten til kollektive forhandlinger var forutsetninger for fremveksten av det moderne Norge, en demokratisk rettsstat, med stabil vekst, rettferdig fordeling og frihet for enkeltmennesket som del av et fellesskap der alle får dekket sine grunnleggende behov. Det er i Norden man har lykkes best med å kombinere vekst og fordeling. Vi ser nå at den norske velferdsmodellen vekker interesse ikke bare i Europa, men også globalt. Gjennom denne prisen etablerer Industri Energi en modell for overføring av viktig kunnskap fagforeninger imellom, og bidrar til økt fokus på dette temaet. 

Vårt mål er å bidra til en mer rettferdig fordeling av rikdom der arbeidere i alle land blir sikret grunnleggende rettigheter og sin rettmessige andel av verdiskapningen. 

Jeg gratulerer derfor det kambodsjanske klesarbeiderforbundet (Coalition of Cambodian Apparel Workers Democratic Union) ved leder Thorn Ath og generalsekretær Athit Kong med Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter 2012. 

Avslutningsvis vil jeg lese et dikt som er skrevet av min far Stig Holmås. 

Dikt til mine barn  

Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, -
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Den sultne ser ikke det vakre.
Den trette orker ikke elske. 

Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, -
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting 

Takk for meg.