Hovedinnlegg i interpellasjonsdebatten om prosenttoll for landbruk

Interpellasjon fra representanten Svein Flåtten (H) til utenriksministeren:

«Regjeringens forslag om overgang til prosenttoll for viktige landbruksråvarer har fremkalt kraftige reaksjoner fra EU. Med vår åpne økonomi er vi avhengige av en velfungerende internasjonal handel. Vår eksportindustri sliter med et høyt kostnadsnivå, sterk kronekurs og fallende markeder på grunn av krisen i EU. Vårt eksportrettede næringsliv er nå helt avhengig av tillit hos våre handelspartnere til at de politiske intensjoner i inngåtte avtaler og forpliktelser overholdes og dermed skaper politisk forutsigbarhet og ikke risiko for mottiltak.

Hva vil utenriksministeren foreta seg for å overbevise våre handelspartnere i EU om at tolløkningen på landbruksråvarer ikke er et uttrykk for at Norge ønsker å gå i en mer proteksjonistisk retning i sin handelspolitikk, men vil fortsette å arbeide for de politiske intensjonene i EØS-avtalen artikkel 19 om økt liberalisering av handel?»

 

Hovedinnlegg fra utenriksminister Espen Barth Eide:

Jeg vil takke representanten Flåtten for interpellasjonen og anledningen til å utdype et spørsmål det har vært stor interesse for i den senere tid. Som representanten også ga uttrykk for, har jeg nettopp gått gjennom de overordnede ambisjonene for europapolitikken gjennom redegjørelsen om viktige EU- og EØS-saker, og jeg konstaterer med glede at representanten gir uttrykk for enighet om hovedlinjene i det som der ble sagt. Der slår vi jo nettopp fast at for regjeringen ligger EØS-avtalen fast, den er og vil fortsatt være basis for norsk europapolitikk.

Alle parter til EØS-avtalen anser den for å være gjensidig fordelaktig. Det er i partenes interesse å utvikle den videre. Den gir norske arbeidstakere, bedrifter og institusjoner tilgang til det indre marked på like vilkår som deres motparter i EU.

Alt dette ligger fast. Dette er et budskap som er tydelig kommunisert til våre samarbeidspartnere i EU. De rammer EØS-avtalen gir, og de forpliktelser den setter, vil fortsette å ligge til grunn for Norges europapolitikk.

Så er det slik at landbrukspolitikken ikke er en del av EØS. Det er slått fast i EØS-avtalens artikkel 8. Behovet for en egen norsk produksjon av landbruksprodukter har bred støtte i Stortinget, slik vi også nettopp hørte. Det er også bred enighet om at produksjon ikke kan skje uten et effektivt importvern og økonomisk støtte.

Norge står ikke alene internasjonalt om å støtte egen landbruksproduksjon. Mange land – ikke minst i EU – støtter landbruket. Dette skjer nettopp gjennom tollvern og annen økonomisk støtte på grunnlag av naturgitte og økonomiske forutsetninger for produksjonen. EUs regime og Norges regime er i struktur relativt like, men støttenivået er som kjent høyere hos oss. Når vi ser på de naturgitte forutsetningene for landbruksproduksjonen i land som henholdsvis Norge og Danmark, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor. Og når f.eks. Danmark har reagert på vårt forslag om å innføre prosenttoll, er det i første rekke et legitimt uttrykk for at en dansk regjering fremmer danske landbruksinteresser, på samme måte som det er vår oppgave å arbeide for norske interesser.

Samtidig er Norge en sterk, konsistent støttespiller for et avtalebasert internasjonalt handelssystem på globalt og europeisk nivå. Norge deltar aktivt og konstruktivt i forhandlinger. Vi følger lojalt opp våre forpliktelser i WTO og EØS-avtalen. Dette gjelder også EØS-avtalens artikkel 19 om basis landbruksvarer og protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer.

Vi kan i den hjemlige politiske debatten ha ulike meninger om dosering og innretning på importvernet, men det er mindre uenighet om at importvernet trengs, og at dette er sentralt i landbrukspolitikken – ja, faktisk en forutsetning for å drive jordbruk i Norge. Slik har det vært i mange år, uavhengig av regjeringenes farger.

Forslaget fra regjeringen innebærer at det innføres prosenttoll på 2 av i alt 14 toll-linjer for ost og for visse typer lammekjøtt og biff/filet av storfekjøtt. Jeg er glad for at også representanten Flåtten anser at dette ikke kommer til å skape ny verdenskrig.

Det foreslås at 14 oster, som i dag faller inn under de to toll-linjene, blir tatt ut og beholder dagens kronetoll på om lag 27 kr per kilo. Vårt forslag vil i utgangspunktet kunne berøre om lag 1 600 tonn av dagens import av ost fra EU som totalt er på om lag 9 000 tonn. Regjeringens syn er at denne endringen vil ha begrenset økonomisk betydning for EU på både kort og mellomlang sikt, nettopp fordi de berørte faste og halvfaste ostene vil bli importert innenfor den tollfrie kvoten til EU.

Så til kjøtt: De siste årene har det ikke vært foretatt noen import fra EU av lammekjøtt til full toll, mens importen av biff/filet har vært minimal, på om lag 17 tonn. Med andre ord: De økonomiske virkningene for EU av den foreslåtte omleggingen vil være små.

For utviklingsland har regjeringen foreslått en kvote for import fra GSP-land på om lag 500 tonn, noe som er det dobbelte av importen i 2011. Dette skulle gi disse landene gode muligheter for fortsatt vekst i eksporten av kjøtt til Norge.

I lys av dette er det noen som spør, herunder representanten Flåtten: Hvorfor foreslår regjeringen en omlegging? Årsaken er at den vil gi økt handlingsrom i jordbruksoppgjørene og i forhandlingene med norske bønder i årene som kommer.

Dagens kronetoll gjør at import til full toll snart er konkurransedyktig med norsk produksjon av ost. Det har altså vært et fall i beskyttelsesnivået fordi kronetollen har vært konstant. En fortsatt reduksjon av den reelle tollverdien vil kunne få store konsekvenser for tradisjonell norsk produksjon av oster som Norvegia og Jarlsberg.

Landbrukspolitikken er som nevnt ikke en del av EØS-avtalen. Avtalen inneholder i artikkel 19 likevel bestemmelser som skal legge til rette for handel også med landbruksprodukter. Representanter for EU har vist til dette i sin kritikk av regjeringens forslag. Spesielt har artikkelens bestemmelse om at partene skal bestrebe seg på å oppnå en fortsatt liberalisering av handelen med landbruksprodukter, blitt trukket fram. La meg derfor understreke: Dette er en bestemmelse regjeringen har fulgt opp og vil fortsette å følge opp.

Det har vært ført forhandlinger mellom EU og Norge med henvisning til artikkel 19 i flere omganger. De seneste liberaliserende tiltak trådte i kraft 1. januar 2012. Denne liberaliseringen som artikkelen foreskriver, kan vi tydelig se av handelstallene. EUs eksport av landbruksprodukter til Norge har økt med over 150 pst. siden år 2000, fra 10,7 mrd. kr i 2000 til 27,1 mrd. kr i 2011. Stigningen har vært jevn. Nesten 70 pst. av vår totale landbruksimport kommer i dag fra EU.

Et forhold som debatten ikke har trukket fram, er artikkelens bestemmelse om at liberaliseringen skal skje innenfor rammen av EUs og Norges respektive landbrukspolitikk. Som nevnt: Norsk landbrukspolitikk er tuftet på et sterkt tollvern. Dette er en forutsetning for å kunne opprettholde vårt landbruk.

EØS-avtalens artikkel 19 sier også at partene skal ta hensyn til resultatene fra Uruguay-runden. Resultatet av denne runden innebar at Norge kunne velge – for om lag 48 pst. av toll-linjene på landbruksområdet – mellom kronetoll og prosenttoll. Ved implementeringen i 1995 valgte Stortinget å innføre kronetoll på de fleste toll-linjene. Samtidig sa regjeringen da at en omlegging til prosenttoll kunne bli aktuelt dersom tollvernet skulle vise seg utilstrekkelig med kronetoll.

Det heter i seneste avtale mellom Norge og EU om liberalisering av handelen med landbruksprodukter at partene skal sørge for at fordeler de gir hverandre i avtalen, ikke blir satt i fare av andre restriktive tiltak.

Regjeringens forslag til omlegging vil ikke true de konsesjoner Norge har gitt EU. EUs tollfrie kvote på ost på i alt 7 200 tonn blir ikke berørt. EUs tollfrie kvote på kjøtt på 900 tonn blir opprettholdt.

Denne foreslåtte omleggingen innebærer ingen endring i vår vilje til å følge opp våre WTO- og EØS-forpliktelser. Dette har vi understreket overfor EU og våre viktigste handelspartnere i EU, både på ekspertnivå og på politisk nivå. Senest gjorde jeg det selv under Nordisk Råds sesjon i Helsinki for noen uker siden. Landbruks- og matminister Slagsvold Vedum har gjort det samme i møte med EUs landbrukskommissær den 7. november. I EØS-rådets møte 26. november i Brussel vil jeg forklare omleggingen og den begrensede virkningen den vil ha for EUs eksportmuligheter både på kort og mellomlang sikt.

***

Svarreplikk fra representanten Svein Flåtten (H):

Jeg takker for svaret.

Det som er nytt i det vi i dag hører fra utenriksministeren, er at det ikke lenger er den hjemlige opposisjon som bærer ansvaret for at denne saken er kommet opp, og det er jeg glad for at utenriksminister Barth Eide ikke gjentar fra Stortingets talerstol, for jeg tror ikke det er slik; jeg tror det er helt ekte reaksjoner fra EU på det som ble gjort.

Så har utenriksministeren gått gjennom en rekke teknikaliteter rundt landbrukspolitikken som jeg kjenner godt fra før, men det kan jo være greit å få slått dem fast.

Jeg tror at det sentrale poenget her er artikkel 19 og den ånd og intensjon som partene har lagt inn i det, også når det gjelder handel med landbruksvarer. Det er det som har vært dilemmaet her, for det er ingen tvil om at selv om man har det juridiske på sin side, har reaksjonene vært negative.

Jeg refererte i mitt første innlegg til landbruksminister Slagsvold Vedums siste besøk. Nå kjenner vi ikke det eksakte referatet fra det møtet, vi kjenner bare til hva som sies på gangen, men det er helt tydelig at dette ikke mottas positivt. Derfor synes jeg det for så vidt er positivt fra utenriksministeren at han nå tydelig har lagt vekk debatten med oss og heller ser fremover mot det han kan gjøre for kanskje å reparere på det som har skjedd, men også å holde seg til de avtaler som egentlig har vært, og bringe dem videre inn i de samtalene man skal ha med EU. For det er ingen tvil om at intensjoner, ånd og overordnede mål med et samarbeid er veldig viktig. Det var derfor jeg i mitt første innlegg la så vidt mye vekt på det utenriksminister Barth Eide også startet med, altså hyllesten til Europa: hvor viktig det er at vi er med, at vi har et godt forhold, og at vi vet at dette skal virke begge veier.

Nettopp derfor hadde det kanskje vært en idé om man akkurat i denne saken med tolløkninger, som man egentlig måtte vite ville påkalle reaksjoner, også hadde hatt noen forhåndssamtaler og kanskje forberedt våre brødre og søstre– jeg tror vi skal holde oss til den terminologien i dag – på hva som skal skje. Det kan være klokt å gi søsken beskjed i god tid om dårlige nyheter.

 

Svarreplikk fra utenriksminister Espen Barth Eide:  

Jeg vil først returnere komplimenten og si at jeg er glad for at Flåtten nå også avklarer at vi er enige om at regjeringen har sitt på det tørre juridisk sett. Det er også det helt klare inntrykket vi har fått i samtalene med EU. Det er altså slik at vi, som jeg sa i mitt innlegg, handler innenfor det regelverk som gjelder, både med hensyn til WTO og EØS. Artikkel 19 har en intensjonserklæring som vi har fulgt opp, og som vi fortsetter å følge opp. Det står ikke i artikkel 19 at man ikke kan gjøre noen enkeltjusteringer i motsatt retning, men hovedretningen skal gå fra mindre til mer liberalisert omgang også med produkter på dette området. Det har skjedd, og det kommer til å fortsette å skje. Så man tar altså ut et enkeltvedtak og bruker det som en illustrasjon på en hel trend, mens den gjennomgående, beviselige, statistisk dokumenterbare trenden går motsatt vei.

Så er det jo alminnelig praksis at man ikke annonserer tiltak som kommer i forbindelse med statsbudsjettet, før statsbudsjettet legges fram. Det tror jeg er en etablert praksis som også gjelder overfor partnere utenfor Norge. Det er jo uansett en varslingstid for når dette tiltaket faktisk trer inn.

Jeg har lyst til å legge til til representanten Flåtten at jeg stemte ja til EU, og hvis det skulle dukke opp en ny anledning, ville jeg stemme det igjen. Jeg tror på norsk medlemskap i EU, og det tror jeg at jeg deler med representanten Flåtten. Men det var altså ikke EUs felles landbrukspolitikk som gjorde meg mest begeistret for EU. Det finnes sider ved EU-samarbeidet som imponerer mer enn det man har fått til på det landbrukspolitiske området. Hvis det er noe som bekymrer meg relativt lite, er det eventuelle forsøk på belæring fra EU om at man ikke skal ha importvern og subsidier, for det er et utbredt fenomen både i rike Norge og i rike EU sammenlignet med verden der ute.

Dette er altså en mild justering innenfor en hovedramme som har fungert i mange år, og det mener jeg vi skal kunne håndtere.

Så er det helt riktig at det er gitt uttrykk for spesielt fra dansk og svensk hold, og også fra kommisjonens side, både spørsmål og skepsis til dette, men jeg kan også avsløre at det ikke er første gang Norge og EU har en diskusjon med ulikt syn, og det finnes også tilfeller der EU-land har ulike syn på politikken som skal føres i EU/EØS-området. Det er en del av normal omgang mellom land.

***

Sluttreplikk fra utenriksminister Espen Barth Eide:

Jeg takker for en interessant og opplysende debatt.

Jeg savnet en avklaring på et spørsmål som både representanten Lundteigen, Laila Gustavsen og andre stilte til flere av representantene fra opposisjonen. Det er om vi kan få klarhet i om man faktisk vil gjeninnføre kronetoll – hvis man mot formodning skulle ende opp med flertall i denne sal – og om man da skal gjeninnføre den samme kronetollen, for der har vi empirisk bevis for at den kronetollen som har stått fast, har utgjort en stadig mindre del av prisen, slik at osten har blitt stadig mer konkurranseutsatt. Det har i årene som har gått, vært et fall i beskyttelsen som nærmer seg det punkt at det ikke lenger lønner seg å selge f.eks. Jarlsberg og Norvegia, og andre oster, danske og spesielt svenske, vil overta det markedet. Jeg tror det er veldig interessant for velgerne og ikke minst for dem som har tilknytning til landbruket, å få vite om implikasjonene av kritikken av vårt tiltak er at man vil gjøre det motsatte. Det har man ikke svart på, til tross for flere spørsmål. Det er ikke flere anledninger her nå, men det er jo utmerkete anledninger hvis media spør i vandrehallen f.eks.

Så vil jeg si at jeg er grunnleggende tilhenger av handel og veldig glad for å tilhøre en regjering som jobber proaktivt i WTO og EØS for å øke handelen, for å liberalisere og for å leve opp til de intensjonene vi har der, inkludert i artikkel 19. Flere av talerne fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har jo påpekt at importen av landbruksvarer til Norge har gått kraftig opp de siste årene, inkludert de syv årene hvor vi har styrt, så det lever vi opp til. Men når man hørte på f.eks. representanten Kristiansens innlegg, hvis man kom inn i salen uten å vite hva man snakket om, kunne man kanskje få inntrykk av at det ikke dreide seg akkurat om et par tollinjer på ost, men nærmest om det store oppgjøret med norsk europapolitikk og norsk politikk i sin alminnelighet. Dette er en justering innenfor kjent politikk. Vi er strukturelt ganske like EU: EU beskytter gjennom subsidier og importvern, Norge beskytter gjennom subsidier og importvern, og det er en marginal justering. Det har jeg lyst til å si.

Jeg bekrefter at det har vært uttrykt bekymring fra svensk og dansk hold og til dels EU-hold, men jeg kan også opplyse om at ingen av dem – og jeg har jo møtt dem – har på noe tidspunkt koblet dette til fiskeri. Ingen har truet, antydet eller indirekte hintet om at dette skulle ha noe med norsk fiskerieksport å gjøre. Det har jeg bare hørt her i Norge, og her sier man hva man vil. Men jeg har altså spurt om hvor klokt det er å gjøre et poeng ut av at vi nesten burde blitt straffet på en helt annen sektor, som vil være direkte i strid med våre WTO- og EØS-forpliktelser, som også EU har overfor oss.

*****