Folkemøte om religion, utenrikspolitikk, demokrati og menneskerettigheter

Teksten nedenfor er et utdrag fra en utskrift av et lydopptak av Støres innlegg

 

• Det er et tegn i tiden at vi har dette møtet, det er viktig og det berører oss, og jeg vil gjerne rose Knut Vollebæk for et flott innlegg.
• Jeg vil begynne med å kommentere de tre punktene han nevnte til sist og si meg enig i disse. Det kan hende vi har ulike tolkninger av hva ”konsekvensene av enigheten” er, men jeg tror dette fundamentet – som de universelle menneskerettighetene gir – som veiledning – i en tid med så kraftige ”følelser” rundt selve begrepsparet religion og politikk, det er utrolig viktig.
• Det er all grunn til å gå i mot de som måtte hevde at det er en ”vestlig konstruksjon”. Men det er uten tvil en slags ”persepsjon” at dette er vestlig forankret. Og det mener jeg er en anledning til at vi som arbeider med utenrikspolitikk og diplomati må arbeide mer inkluderende og bredere – for nettopp å ”bre ut” det universelle perspektivet. Jeg synes å ha erfart at dette til de grader er mulig, at de fremvoksende stater ønsker å forankre disse universelle verdiene – men med litt ulik ”inngang” kulturelt sett.
• Med hensyn til det andre av Vollebæks tre punkter – de individuelle rettighetene – så er jeg helt enig i at dette er fundamentet. I politikken er det individer det handler om; den menneskelige friheten i en sosial sammenheng. Disse rettighetene er til for å beskytte mennesker og ikke guder, for å si det spissformulert. Det er viktig med åpenhet og diskusjon rundt dette; det er et meget følsomt tema.
• Mitt utgangspunkt er: at politikk står seg godt uten religion. Politikk er menneskets verk. Jeg vil sitere Tony Blair (og hans rådgiver), som sa: ”We don`t do God”. Som i Utenriksdepartementet: ”We don`t do God”. For det er det mange andre som gjør.
• Religion er en viktig del av menneskers identitet, tilhørighet og livsanskuelse. Og religion blir stadig viktigere for politikken. Men: politikk skal ikke ”drive med” religion, det er min oppfatning.
• Hvorfor blir religion viktigere i politikken? Jo, fordi det er så uløselig forbundet med identitet og livsanskuelse. De politikere som mener religion ikke er viktig for menneskers valg, de treffer ikke mennesker i de livene vi lever i dag.
• Men: jeg tror det er en stor styrke for vårt samfunn at vi gjennom århundrer har gjort et skille mellom religion og politikk. Jeg tror ikke denne prosessen er ferdig; jeg tror den må gå videre. Og jeg vil igjen understreke: ”We don`t do God” – i politikken.
• Resonnementet mitt rundt dette er ikke at vi har kommet til sekulariseringens gjennombrudd i verden. Nei, snarere tvert imot. Det vi opplever i vår ”inter-connected” verden, er hvordan følelser og identitet kommuniseres som aldri før.
• Vi må venne oss til begrepet som heter ”politisk islam”; dette blir en gjennomgående faktor i den store arabiske verden i mange år fremover. Vi er nå ett år inn i disse fundamentale endringene i den delen av verden. Det er åpenbart at vi må ”raske på” for å forstå hvilke følger det er å være i interaksjon med den prosessen. Dette handler om identitet, drivkraft – om eksistens.
• Da valgresultatet kom fra Egypt, var dette et uttrykk fra et folk som for første gang fikk lov å ytre seg, og som ytret seg mot dem som styrte landet med diktatorisk hånd. Egypt gikk til sin identitet. Her er det likhetstrekk med hvordan ANC fikk oppslutning i Sør-Afrika; det var de som hadde drevet med helse og velferd, de sto for noe som ikke var korrupt. Så dette er starten på en prosess som kommer til å bli utrolig interessant å følge.
• Hvilke redskaper har vi til å forholde oss til dette? Her kommer jeg tilbake til det Knut Vollebæk sa: De universelle menneskerettighetene. Det handler bl.a. om å fornekte tesen om at det er en motsetning mellom religionsfrihet og ytringsfrihet. Etter min mening er ytringsfrihet en forutsetning for religionsfrihet.
• Innenfor få felt har politikken brukt repressive midler så sterkt som i forhold til religion; dette fordi det ansees å være en sprengkraft.
• I vårt arbeid – ja, i all beskjedenhet, Norge er jo et lite land – så forsøker vi å anerkjenne: Når et folk krever selvbestemmelse, må vi være på deres side. Det er også økonomisk interessant; disse landene er avhengig av å bli en del av verdensøkonomien, for å kunne svare på krav fra egen befolkning. Egypt må finne sin plass i regional og global økonomi.
• Og nettopp der er arenaen for de universelle menneskerettighetene. Det er for oss en arena å møte disse landene og snakke om hvilke prinsipper dette handler om. Ja, ta for eksempel minoriteters rettigheter.
• Her har UD satt i gang et prosjekt, om minoriteters rettigheter, som går ut på å se disse i det som nå er en overgangstid; hvordan minoriteter er en utsatt gruppe. Det er ikke bare snakk om de kristne i en muslimsk verden – men det handler også f.eks. seksuelle minoriteter. Dette er en stor, viktig og krevende debatt. Ett stikkord: Kopterne i Egypt ønsker ikke å bli sett på som en minoritet – fordi da blir de mer utsatt.
• Jeg mener at demokratiet og menneskerettighetene er de midlene vi har til å forene menneskers sameksistens i spørsmål knyttet til religion, identitet og livsanskuelse. Det er viktig at politikken legger til rette for det, i tråd med globale forpliktelser. Ting vil være ulikt fra land til land, men jeg holder fast ved, for min del, at politikk blir bedre om politikerne holder seg til dette: ”We don`t do God.”

 

Mer informasjon:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/utenriksministeren/2011/vern_minoriteter.html?id=668030

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/utenriksministeren/2011/gud-i-politikk-refleksdebatt.html?id=641430