Den norske velferdsmodellen og dens betydning

Teksten nedenfor er utdrag fra et lydopptak av Støres innlegg

Gratulerer med Rokkansenterets 10-årsjubileum.  Mye av det Rokkan skrev og tenkte har stor betydning internasjonalt.

Jeg var i Kairo for to uker siden og møtte nestlederen i Det muslimske brorskap, som trolig blir Egypts nye statsminister. Han vil komme til Norge og studere den norske velferdsmodellen.  Relevans for det nye Egypt. Interessant at noen med hans bakgrunn mener at han har noe å lære av den norske velferdsmodellen. Jeg ga instruks om at vi måtte snakke med Det muslimske brorskap den gangen bevegelsen var forbudt. Vi vil nå invitere ham til Norge for å ta en gjennomgang av erfaringene med den norske velferdsmodellen.

Samme reise: Tunis. Møtte det sivile samfunn. Den tunisiske advokatforeningen ønsker å komme til Norge for å knytte kontakter og høre våre erfaringer med overgangsjustis/ samarbeid med land som har hatt et rettsoppgjør, eks. Sør-Afrika, Guatemala.

Velferdsmodellen blir møtt med stadig økende interesse. Er den relevant? Stor skepsis på tidlig 90-tallet: For lite toppnivå i Norge. 2000-tallet: Kritikken stilnet. Hvorfor er det slik at de nordiske landene gjør det bedre? Bedre offentlig økonomi, moderne karaktertrekk i industrien. .. Årsak: Staten er av en viss størrelse. Offentlig sektor er responsiv – store fagforeninger – tar ansvar – viktige aktører. Utdanningssystem – færre topper, men fordeling og felles løft. Interessante forhold.

Internasjonale miljøer interesserer seg for dette. Fukuyama – forfatter av  ”End of History” . Skriver i Foreign Affairs at samfunn som opplever store økonomiske forskjeller i befolkningen mister sammenhenger i samfunnet og de politiske institusjonene forvitrer. Hvis kapitalismen leverer stort strekk i feltet, så mister institusjonene mulighet til å gjøre solid arbeid.

Tony Judt – britisk/fransk intellektuell og historiker – forfatter av ”Thinking the 20th Century”: Moderne samfunn kan ikke bare måles på demokrati (gjennomførte valg, etc.), man må begynne nedenfra med å få rettsstatens prinsipper forankret til institusjonene. Har man ikke dette, spiller store valg mindre rolle. Tillit til institusjonene – at de fungerer – blir viktig. Gjennomgang av tilskuddsforvaltningene i UD. Viktig med tillit, fint med gjennomgang. Dette er noe av kjernen ved det norske velferdssamfunnet styrke– tillit til institusjonene.

Hellet var ikke at vi fant olje i Norge i 1970, men at vi i 1970 hadde institusjoner til å håndtere det. Over hele verden ser vi at– land som får naturressurser går gale veien. Energi for utvikling – vi jobber mye med dette i UD. Vi har erfaringer.

Vel så viktig for norsk velferdsutvikling som olje og gass, elektrisitet og vannkraft er det som skjedde i  1970-75: Mobilisering av den kvinnelige arbeidskraftreserven. Hvis vi hadde brakt den kvinnelige arbeidsdeltakelsen ned på OECD-gjennomsnitt, hadde det tilsvart å ta en verdi ut av den norske verdiskapningen tilsvarende det norske pensjonsfondet.

Kjennetegn ved norske samfunnsmodellen som er sterkt forankret i sosialdemokratiske og kristendemokratiske tradisjon: Den er politisk, moralsk og idémessig forankret.  To viktige kjernetrekk: Den er økonomisk effektiv og den opprettholder små forskjeller. Institusjonene fungerer.

Tillit og samhold  - hva er det? Hvilken grad er viktig for samfunnsutviklingen.

Fire forhold viktig:

1) Utviklingen framover. Velferdsstaten står overfor store utfordringer. Omstilling for å lykkes med å øke kunnskap og kompetanse.

2) Omstilling for å lykkes med aldrende befolkning. Tillit og samhold viktig for å lykkes.

A: Velferdsmodellen må forbli universell. Klarer vi å opprettholde dette? Velferdsordningene må ikke behovsprøves. Gjør vi det, åpner vi stor arena for kuttposter. Høyre har åpnet for behovsprøving. Faglig og politisk spennende debatt.

Mange kjøper seg velferd. Må rette oss etter omstillinger. Velferdsmodellen må være økonomisk bærekraftig. Vi må også leve av hverandres arbeid, ikke bare petroleum.

Ikke knytter velferd til jobb, men til et bredere felleskap. Lønnsutgifter i Norge sammenliknet med amerikansk: Kostnad med amerikanske ansatte var mye høyere, pga. alle kostnadene som i Norge blir dekket gjennom velferdsstaten.

B: Vi må beholde små forskjeller i samfunnet. Dette er en utfordring. Det er større bevissthet rundt dette i den internasjonale debatten.

3) Rask befolkningsøkning:  Vi passerer fem millioner mennesker i Norge.

Robert Putnam: Analyse av nordiske land der han ser for seg en trekant av følgende faktorer som basis for et effektivt samfunn: Tillit, omstillingsevne, omstilling i økonomien.  

Innvandringen: Det er utfordringer med større mangfold. Det tærer på tilliten og kan påvirke tilliten negativt. Samtidig, interessante tall: 35-40 prosent av minoritetsbefolkningen i Norge deltar i frivillighetsarbeid. Noe under gjennomsnittet, men på nivå med Danmark og over gjennomsnittet i USA. Bonding: Tillit mellom ulike grupper. Bridging – overføring til andre grupper. Viktig med god integrering på alle arenaer, som barnehage, skole, språk og kommunale tjenester .

4) Rollen til sivilsamfunnet.

Frivillige organisasjoner skal ikke overta det som er det offentliges ansvar. Frivillige har en fleksibilitet som det offentlige ikke kan ha. Mange utfordringer samfunnet står overfor. F.eks. En fengselsvenn - kan ikke komme fra det private, ei eller fra offentlige. Det unike er at de kommer fri og villig. Det må være et godt samspill mellom offentlig, privat og frivillige.

Godt utgangspunkt for videre debatt om velferdsstaten og dens utvikling. Vi må opprettholde en norsk økonomi som er tvunget til å prioritere. Viktig for opprettholde kvaliteten, fordelingen og styrken i den norske velferdsmodellen.

*****

Merinformasjon på Rokkansenterets nettsider.