Møte i samarbeidsorganet for 1325

Velkommen til en nytt møte i dette brede nettverket for kvinner, fred og sikkerhet. Jeg setter stor pris på å ha denne dialogen med dere; høre om deres erfaringer fra felt og få ideer og tilbakemeldinger om hvordan arbeidet kan drives framover.

Vi fortsetter å jobbe for å integrere 1325 i alt vårt arbeid for å fremme fred og sikkerhet. Jeg mener det mest effektive vi kan gjøre er så sørge for at kvinners rettigheter og deltakelse har en naturlig plass og er godt integrert i alt vårt regulære arbeid, enten det er i sikkerhetspolitikken, i fredsprosesser, i gjenoppbygging eller i humanitær innsats. Vi må unngå at 1325 kun omtales i parallelle spor og i sidearrangementer.

Vi er konsekvente. Vi stiller krav overfor våre samarbeidspartnere, for eksempel på Verdensbankens vårmøter, på møtet i Den internasjonale Røde Kors komiteens (ICRC) givergruppe i mai, i FNs nødhjelpskoordinator (OCHA) givergruppe tidligere denne uka, for å nevne noe. Vi tar opp kvinners rettigheter og deltakelse i bilaterale politiske møter, blant annet i Afghanistan, i Libya og i Myanmar, i den nordiske kretsen og i FN og i NATO. Vi løfter fram kjønnsperspektivet i innlegg i FNs sikkerhetsråd og i Generalforsamlingen. Jeg tør påstå vi har en tydelig profil.

La meg fortelle litt om noe av det vi har gjort siden sist vi møttes, før jeg gjerne hører deres erfaringer og anbefalinger.

Fredsprosesser:

Det er fortsatt store utfordringer med å styrke kvinners deltakelse og innflytelse i fredsprosesser, men ting er i ferd med å skje.

Vi støtter FNs strategi for kvinner og fredsmekling, i regi av UN Women og FNs Avdeling for politiske saker (DPA). Her har vi bl.a. bidratt til FNs retningslinjer for hvordan meklere kan adressere seksualisert vold i fredsavtaler, og opplæringsmateriale om hvordan gender bør integreres i forhandlinger.

Vi fremmer kvinners politiske deltakelse og innflytelse i sårbare land. Et eksempel er Afghanistan. Det er viktig for oss å bidra til langsiktig fred og at kvinner er en del av dette arbeidet. Norge bidro aktivt til at Afghanske kvinneorganisasjoner fikk delta på Bonn II-konferansen i desember i fjor. Det gjorde sterkt inntrykk på utenriksministeren å møte kvinnene i Afghan Women Network. Utenriksministeren lovet fortsatt norsk støtte til deres arbeid, inkludert støtte til deres mål om å delta i freds- og forsoningsprosesser. Afghan Women Network er en av våre viktigste partnerorganisasjoner. De har konsultert kvinner i hele landet og besluttet å kreve sin plass ved bordet i alle forhandlingsfora. I mars var nettverket på studiebesøk for å utveksle erfaringer fra konkrete fredsprosesser og koble dem sammen med eksperter på kvinner i Islam. Vi inngikk nylig prosjektsamarbeid med Afghan Women Network om opplæring innen konfliktløsning, menneskerettigheter og ledelse, gjennom skreddersydde kurs. Hensikten er å bidra til at kvinner styrker sin innflytelse i politikk og samfunn samt å forberede kvinner konkret til å delta i en fredsprosess.

Fire ledende afghanske kvinnelige politikere og aktivister kommer til Oslo Forum, et årlig seminar for fredsmeklere fra hele verden, for å bidra til en diskusjon om regionens og kvinners roller i en fredelig løsning. Vi arrangerer en lukket lunsj i margen der de afghanske kvinnene kan dele erfaringer med kvinner som har deltatt i fredsprosesser og med andre kvinnelige ledere og eksperter. På dette årets Oslo Forum, som samler fredsmeklere fra hele verden, har vi økt kvinners deltakelse til 37 % og vi vil sørge for at kjønnsperspektivet er godt integrert i alle de ulike sesjonene. Dette er en økning fra 10 % for et par år siden og 25 % i fjor. Vi går i riktig retning!

Internasjonale operasjoner

Vi fortsetter også arbeidet med å fremme 1325 i sikkerhetssektoren. Det norske initiativet om å opprette en ny stilling som spesialrepresentant for 1325 i NATO er et viktig bidrag for å gjennomføre resolusjonen i NATOs organisasjon og operasjoner.  Spesialrepresentanten skal være en pådriver for 1325 innad i NATO og en tydelig representant for saken utad. Det norske tilbudet om å finansiere og stille med en kandidat til en slik stilling, ble svært positivt mottatt. Toppmøteerklæringen fra Chicago forankrer den politiske støtten. Vi er nå i dialog med generalsekretæren om detaljene for stillingen. Gjennom vår pådriverrolle har vi også stilt krav til jevnlig rapportering om framdriften i NATOs arbeid med SR1325, både generelt og i NATOs operasjoner. Dette følges nå jevnlig opp og styrkes internt i NATO.

Forsvaret har gjort seg mange erfaringer i arbeidet med implementering av 1325 i Afghanistan. Stabiliseringsstyrken i Faryab-provinsen har hatt et eget team som bevisst har henvendt seg til kvinner. Dette har vært en viktig læringsprosess for Forsvaret og for oss.

Forsvaret har erfart positive sider ved å ha kvinnelige soldater i styrkene og i internasjonale operasjoner. Kvinner i uniform kan ofte ha større kontaktflate enn mannlige kolleger, og bringer med seg andre typer kompetanse. Vi må derfor ha flere kvinner i Forsvaret, og det jobber regjeringen bevisst med. Vi jobber også aktivt overfor FN for at en norsk kandidat, general Kristin Lund, skal bli FNs første kvinnelige troppesjef. Politiet på sin side har en høy andel kvinner i internasjonale operasjoner. Per 7. juni er 12 tatt ut til tjeneste, hvorav halvparten er kvinner.

Postkonflikt og gjenoppbygging

Norge har jobbet sterkere opp mot Verdensbanken og FN på dette området. I Verdensbankens vårmøter ga Norge uttrykk for klare forventninger om at Verdensbanken må ha en sterkere politikk for å fremme kvinners rettigheter, også i postkonfliktsituasjoner og gjenoppbyggingsprosesser. Dette er også viktig i overgangsprosesser. Et eksempel er de pågående prosessene i Midtøsten og Nord-Afrika som nå er i en helt avgjørende fase. Vi jobber for å integrere 1325 i disse prosessene på best mulig måte og støtte opp om kvinners krav om deltakelse og innflytelse i regionen.

Seksualisert vold i konflikt

Seksualisert vold i konflikt vil bli grundig diskutert i 2. del av møtet, men la meg trekke fram noen av det vi har gjort i det siste. Den internasjonale normutviklingen på dette området har kommet langt. Dette speiles ikke minst i nye, viktige FN-resolusjoner. Norge fokuserer både på støtte til ofre og på tiltak som kan sikre straffeforfølgelse av overgripere.

Mye av den internasjonale debatten om seksualisert vold i konflikt dreier seg nå om forebygging, men hva betyr dette i praksis? Det er fortsatt behov for forskning og kartlegging for å lære mer om effektive tilnærminger. Vi må jobbe på flere fronter og sektorer. Flere av dere har spennende prosjekter rettet mot å engasjere menn i dette arbeidet.

Støtte til rehabilitering av overlevende er en annen viktig prioritet for oss. I forrige uke møtte jeg den nye sjefsanklageren for Den internasjonale straffedomstolen. Hun ønsker å styrke domstolens fokus på seksualisert vold i konflikt, ofrenes stilling i rettssakene og deres deltakelse i utformingen av programmer som skal bidra til rehabilitering og oppreising.

Nå ser vi frem til å høre om hvordan deres og deres lokale partneres innsats på dette området i felt.