Satser på utdanning

Noen uker med sommer og så skjer det igjen - titusener av seksåringer tropper opp i skolegården. Sånn er det i Norge. Sånn er det heldigvis også i stadig flere fattige land. Det bidrar Norge til.

Målet er at fattige land skal gjøre hele jobben selv.

En av de beste nyhetene om utvikling i fattige land er at antall barn som går på skole stiger raskt. Ni av ti barn har en grunnskole å gå til. Det er over 40 millioner flere barn enn for ti år siden. Land som Tanzania, Nepal og Madagaskar ligger godt an til å nå FNs mål om at alle barn har rett til utdanning, innen 2015. Norge har i flere år gitt et solid bidrag til den internasjonale satsingen på utdanning. I fjor ga vi over 1,5 milliarder kroner.

Gjøre jobben selv

Utvikling betyr at fattige land blir bedre i stand til å styre seg selv. Norges utviklingspolitikk bidrar på mange felter. For eksempel kan støtte til fornybare energiprosjekter gi næringsutvikling og vekst. Gjennom programmet Skatt for utvikling støtter vi land til å få sikre offentlige inntekter. Både næringsutvikling og offentlige skatteinntekter er viktig nettopp for utdanning. For på sikt skal ikke Norge eller andre rike land gi bistand for å sikre utdanning i andre land. Løsningen på sikt må være at landene selv tar dette ansvaret.

Gir mest

Den gode nyheten er at afrikanske land bruker stadig mer av sine egne statsbudsjetter på utdanning.

Norge satser på jenter. FNs barnefond (Unicef) har verdens største utdanningsprogram. Norge gir mest penger av alle til dette arbeidet. Slik bidrar vi til at flere jenter får begynne på skolen. Norge er med på utviklingen av pensum slik at gutter og jenter kan lære å respektere hverandre som likeverdige. Unicef er også raskt på plass i kriser. Slik kan barn til tross for flom eller jordskjelv fortsette å gå på skolen og samtidig få livsviktig informasjon om hva de kan gjøre for å beskytte seg og sine.

Kunnskap i konflikt

Norsk utviklingspolitikk satser på å gi de mest sårbare ungene tilbud om skole. Barn som lever i områder med konflikt og katastrofer utgjør nær halvparten av dem som ikke har et skoletilbud. Dersom vi mener at alle barn har rett til utdanning, kan ikke disse barna lenger settes på vent. I Nepal har andelen av barn i skolen økt fra 65 prosent til 95 prosent de siste tjue åra. Samtidig har det nesten vært borgerkrig i landet. Gjennom støtte til nepalske myndigheter, Redd Barna og Unicef har Norge bidratt til å sikre skoler som fredssoner. Foreldre, barn og lærere forhandlet med militæret og opprørere for å holde skolene åpne. Det er noe resten av verden kan lære av. Norge bidrar til at voksnes krig ikke hindrer barn i å oppleve sin første skoledag.