Opp av skyttergraven
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i Dagbladet 8. mai 2012
Tale/innlegg | Dato: 08.05.2012
- Målet med norsk utviklingspolitikk er å redusere fattigdom gjennom å bidra til grønn og rettferdig fordelt vekst i verdens land. Får å nå målet er bistandspenger viktig, men ikke nok, skriver utviklingsminister Holmås i et innlegg i Dagbladet 8. mai.
Målet med norsk utviklingspolitikk er å redusere fattigdom gjennom å bidra til grønn og rettferdig fordelt vekst i verdens land. Får å nå målet er bistandspenger viktig, men ikke nok. Forskerne Tvedten, Eggen og Kruse skriver i Dagbladet onsdag 2. mai at de vil ha slutt på en unyansert krangel der kritikerne sier at bistand ikke virker og vi med ansvaret sier at alt er bra. Det er jeg enig i. Det er også lett å være enig med dem i at det finnes både god og dårlig bistand. Og la meg legge til: Utviklingspolitikken trenger bredt engasjement blant folk. Det bidrar forskerne til gjennom sin poengterte kronikk.
Vi vet at verden har endret seg veldig raskt de siste 20 årene. I dag bor de fleste fattige mennesker ikke lenger i fattige land, men i mellominntektsland som India og Brasil. Vi må hele tiden vurdere hva vi gjør slik at vi unngår å få en økt avstand mellom vår politikk og realitetene for den fattigste milliarden av jordas befolkning. Her spiller ambassadene våre og Norad viktige roller. Men også norske forskere, frivillige organisasjoner og media er viktige korrektiv. Debatten om bistand er i ferd med å endres fra spørsmålet om hvor mye penger vi gir, til hva som egentlig skaper utvikling. Det er helt nødvendig for å lykkes.
Utviklingspolitikk handler om vår evne til å påvirke – og spille på lag med - krefter som skaper økonomisk vekst og mer rettferdig fordeling. Mangel på strøm og mangel på likestilling hindrer utvikling for de fattigste. Vår egen velferd er bygget på energi og at kvinner har deltatt i alle deler av samfunnslivet. Våre kunnskaper og erfaringer er etterspurt. Derfor er dette to viktige områder i utviklingspolitikken. For at det skal bli vellykket bistand må våre egne erfaringer være tilpasset virkeligheten der vi jobber. Dette forsøker vi å få til gjennom nært samarbeid med land vi støtter og gjennom å bidra til sivilsamfunn som kan sikre at makt fordeles på mange i stedet for få. Hvor godt vi lykkes og hvordan vi kan bli bedre er vi avhengige av forskere som Tvedten, Eggen og Kruse til å vurdere.