Appell under markeringen av Sør-Sudans frigjøringsdag

Representatives from embassies: Please excuse me for speaking in Norwegian.

«Faren min jobbet for landet som politimann.
Så hørte jeg at han hadde vervet seg for å kjempe for frihet.
Jeg forstod ikke politikken, fordi jeg var bare et barn
Men snart så jeg spenningen reise seg mellom kristne og muslimer
Vi mistet det vi eide
Min Mor, min mors mødre ble dypt deprimerte –
og jeg ble et Barn av Krigen
Jeg mistet min far, mor, søster i denne kampen
Mine brødre døde i dette slaget
Hele mitt liv har jeg gjemt meg i en jungel
Smerten jeg bærer er for mye å takle
Hvem kan tenne lyset for meg?
Hvem kan høre at jeg gråter?
Her er jeg, bleik og tørr
Ingen som leder oss, og jeg lurer på hvorfor?

__

Disse ordene tilhører ikke meg, men Emmanuel Jal, mannen som preger plakaten for dette arrangementet. Han er en modig mann. En mann som etter å ha blitt tvunget til å bli barnesoldat i en krig han ikke forstod, eller ville forstå – greide å reise seg – og synger nå for fred. De gangene jeg har møtt ham, så slår det meg som en knyttneve i magen – det koster å ville fred. Du må være sterk for å glemme og for å tilgi, når din far, mor søster og bror er drept av de som du nå skal kalle dine venner.

Man trenger venner for å være sterk. Kjære venner, vi som er her i dag ønsker å gi det budskapet klart og tydelig til alle som bor i Sudan og Sør-Sudan. We Want Peace. Vi sier også at dere kan stole på oss, hos oss finner dere venner hvis oppgaven blir for bratt. Men til syvende og sist er det bare dere som kan reise dere og si det – We Want Peace.

I dag er det ett år siden Sør-Sudan ble selvstendig stat. Min sjef, Heikki er akkurat nå i Juba; og reiser videre til Khartoum. På den måten markerer Norge et sterkt og balansert vennskap overfor både Sudan og Sør-Sudan.

Sør-Sudan ble selvstendig fordi befolkningen ønsket å løsrive seg fra Sudan. Norge støttet forhandlingene som ledet til det fordi vi ønsket å bidra til fred i Sudan, ikke bare i Sør (eller mellom Nord og Sør) men i hele landet.

Vi er overbevist om at nordmenn vil at vi skal ha et sterkt engasjement for fred mellom de to landene. Det er organisasjonene som har ansvaret for denne markeringen et uttrykk for. Det er utvilsomt en styrke for oss som medhjelper at så mange norske frivillige organisasjoner har et så sterkt Sudan-engasjement. Vi som sitter med det politiske ansvaret takker for det gode samarbeidet.

For oss, så er fred i hele Sudan målet. Men, som dere som her vet, så er det fremdeles er langt igjen. Selv om forhandlinger mellom de to landene om sikkerhetsspørsmål, grenser, og olje, stadig tar små skritt fremover, er det flere fjell som skal bestiges i fellesskap. Den afrikanske union (AU), støttet av FNs sikkerhetsråd, har laget et veikart for den videre prosessen. Norge stiller seg bak veikartet. Vi gir klar beskjed, som venner skal, om at vi forventer at begge landene følger denne planen.

Det haster nemlig å komme videre. I Sør-Sudan er all oljeproduksjon nå stanset. Det har ført til at landet mistet 98 prosent av sine inntekter. Vi ser allerede spor av et økonomisk jordskjelv. Folk lider. Inflasjon, dyrere matvarer, mangel på drivstoff. Landet får nye internt fordrevne hver eneste dag.

Selv om situasjonen er utfordrende, er mye oppnådd siden fredsavtalen i 2005. Barn i fargerike skoleuniformer fyller nå veiene om morgenen på vei til skolen. Disse er fremtidshåpet for Sør-Sudan. Vi må bidra til at disse barna fortsatt er å se på skoleveien, og ikke trenger å leve som Emmanuel Jal gjorde i sine første år.

Å bygge en stat tar tid. Sør-Sudans økonomi vil også i fremtiden være avhengig av oljeinntekter. Vi prioriterer nå å bygge opp et velfungerende statsapparat, økonomi og anti-korrupsjon, spesielt i oljesektoren. Norske eksperter jobber både for finansdepartementet og oljedepartementet i Juba.

De norske organisasjonene gjør en uvurderlig innsats ikke bare i det langsiktige arbeidet, men er aktivt med på å håndtere den vanskelige humanitære situasjonen. Tallene på flyktninger fra Nord vokser. Siden juni har over 200.000 flyktninger fra Blånilen og Sør-Kordofan søkt beskyttelse i Sør-Sudan og Etiopia. Regntiden er på vei og forholdene forverres. Her er norske posisjoner kjent. Begge land må engasjeres og full implementering av hele veikartet er helt nødvendig.

Norge støtter en politisk løsning for Sør-Kordofan og Blånilen og umiddelbar humanitær adgang. Vi er glad for at Sudan nå har sagt at de godtar initiativet til FN/AU/Den arabiske liga; men aksepten kan ikke bare være på papiret. Det er på bakken vedtak blir iverksatt. Det haster nå.

Det koster å ville fred. Det vet Emmanuel Jal og det vet alle på begge sidene av grensen. Men de og vi vet at fred betaler mangegangen tilbake. Vi, Norge og det sivile samfunnet vil ha fred i og mellom de to landene. Og vi står parate til å gjøre det som venner gjør – vi deler deres ambisjoner – We Want Peace.

Takk