Innlegg i Stortinget om Sri Lanka

Interpellasjon fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark (H) til utenriksministeren 26. mars om Sri Lanka.

”Regjeringen på Sri Lanka la i desember 2011 frem den avsluttende rapporten fra sin Lessons Learnt and Reconciliation Commission (LLRC). Rapporten anses av mange som svært ensidig og mangelfull, og den har blant annet blitt kritisert av Human Rights Watch, Amnesty International og The International Crisis Group, som alle krever en uavhengig internasjonal gransking av påstander om krigsforbrytelser og humanitære overgrep. Vil regjeringen stille seg bak et krav om en slik gransking, og hvordan vil Norge adressere situasjonen på Sri Lanka i det kommende møtet i FNs menneskerettighetsråd?”

Støres hovedinnlegg

                             Sjekkes mot framføringen

President,

Det er prisverdig av representanten Peter Skovholt Gitmark å ta opp spørsmålet om gransking av mulige forbrytelser i krigens siste fase på Sri Lanka i 2009.

Tre forhold er viktige i denne sammenhengen:

1) Hvordan ser Norge på situasjonen i landet nå?

2) Granskingen av mulige krigsforbrytelser begått av begge parter i krigens sluttfase – og Norges vurdering av sluttrapporten fra Sri Lankas Lessons Learned and Reconciliation Commission.

3) Og hvordan Norge håndterte Sri Lanka-saken under den nylig avsluttede sesjonen i FNs Menneskerettighetsråd i Genève.

President,

Etter avslutningen av den 30 år lange krigen i 2009, har det vært en positiv utvikling i situasjonen for den hardt prøvede sivilbefolkningen på Sri Lanka. Det er slutt på krigshandlinger og terrorangrep og den humanitære situasjonen er betydelig forbedret. Det store flertallet av internt fordrevne er ute av flyktningleirene. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder løslatelse av tidligere LTTE-medlemmer og det pågår en omfattende gjenoppbygging av landet. 

Samtidig er det fortsatt langt frem til reell forsoning og en politisk løsning, slik interpellanten har påpekt. Sri Lankas regjering forhandler med den største minoritetskoalisjonen i opposisjonen, Tamil National Alliance (TNA). Forhandlingene går imidlertid sakte og har begrenset fremdrift.

Det er skuffende at man ikke har kommet lenger i dette arbeidet for en politisk løsning, der også minoritetenes interesser er godt ivaretatt, nå snart tre år etter at krigen tok slutt.

Fra norsk side mener vi det er avgjørende med en politisk løsning for landets minoriteter. Grunnlaget ligger allerede langt på vei i en tidligere vedtatt tilleggsartikkel til konstitusjonen (13. tilleggsartikkel), som omhandler maktdeling innen ett forent Sri Lanka.  

Sri Lankas president og regjering har i dag et solid flertall bak seg i parlamentet. Denne posisjonen gir landets ledelse en unik mulighet til å finne en politisk løsning.

Norge og det brede lag av det internasjonale samfunn forventer at Sri Lankas regjering nå må bruke denne anledningen til å lansere en politisk løsning som er akseptabel også for Sri Lankas minoriteter.  

Situasjonen for menneskerettigheter og ytringsfrihet er fortsatt bekymringsfull. Tallet på forsvinninger og vilkårlige arrestasjoner er foruroligende. Den frie, offentlige debatten på Sri Lanka har heller ikke fått bedre kår etter krigens slutt. Sri Lanka har falt enda lenger ned på pressefrihets-indeksen til Reporters Without Borders siden i fjor, til en 163. plass av 185 land. Det er langt ned. Det er kritikkverdig at menneskerettighetsforsvarere ble utsatt for utilbørlig press og harsellering, slik representanten viste til, i forbindelse med det nylige møtet i Menneskerettighetsrådet i Genève.

President,

Det andre store spørsmålet gjelder gransking av mulige krigsforbrytelser begått av begge parter i krigens sluttfase.

FNs generalsekretær nedsatte som kjent et panel som anbefalte at det bør utføres en uavhengig gransking. Norge støttet panelets anbefalinger.

Hovedutfordringen ved oppfølgingen av panelets anbefaling gjelder spørsmålet om hvem som skal gjennomføre en slik uavhengig gransking. Sri Lanka er ikke tilsluttet den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC). FNs Sikkerhetsråd har heller ikke vært villig til å henvise saken til denne domstolen. Etterforskning og straffeforfølgning fra ICCs side er derfor ikke mulig.

Et alternativ kunne være opprettelse av en uavhengig granskningskommisjon, eventuelt en ad hoc-straffedomstol. Det ville imidlertid også her bare være Sikkerhetsrådet som med bindende virkning kan gi mandat til en slik kommisjon eller domstol, dersom Sri Lanka motsetter seg dette.

I henhold til dagens rettstilstand er dermed det eneste mulige alternativet å opprettholde presset på Sri Lanka for at de skal oppfylle sin folkerettslige forpliktelse til å gjennomføre en nasjonal etterforskning og strafforfølgning av mulige krigsforbrytelser i krigens siste fase.

Sri Lankas president utnevnte i mai 2010 en egen kommisjon (som interpellanten nevnte), Lessons Learned and Reconciliation Commission (LLRC). Den fikk et mandat med fire punkter:

1) å undersøke hvorfor våpenhvileavtalen av 2002 brøt sammen,

2) om enkeltpersoner, institusjoner eller grupper bærer et direkte eller indirekte ansvar for våpenhvileavtalens sammenbrudd,

3) hva man kan lære for å unngå at liknende skjer i fremtiden, og

4) identifisere institusjonelle, administrative eller lovgivende tiltak for å hindre liknende hendelser og sikre forsoning mellom alle landets folkegrupper.

President,

Kommisjonens rapport gir etter mitt syn en god analyse av årsakene til konflikten, og erkjenner uretten som er begått mot den tamilske minoriteten. Rapporten anbefaler at det settes i verk en rekke forsoningstiltak innen utdanning, språkpolitikk, kultur og religion. Kommisjonen tar opp den uttrykte bekymringen fra befolkningen i nord om endringen av befolkningssammensetningen, og den ønsker styrking av den sivile administrasjonen og reduksjon av det militære engasjementet innenfor sivile aktiviteter. Dette er positive trekk.

Kommisjonen påpeker videre, noe Norge stiller seg bak, at det er viktig å rette oppmerksomhet mot ofrene i konflikten, anerkjenne de lidelsene befolkningen har vært utsatt for og kartlegge antall sivile som ble drept under krigen.

Rapporten inneholder sterk kritikk av myndighetene i forhold til menneskerettighetsbrudd, forsvinninger, brudd på ytringsfriheten og om vanskelige arbeidsforhold for journalister.

Kommisjonen erkjenner videre at situasjonen for menneskerettighetene fremdeles er alvorlig, nå tre år etter krigen. Kommisjonen oppfordrer til at man etterforsker hendelser som brudd på ytringsfriheten og at de ansvarlige rettsforfølges. 

Rapporten fastslår at sivile ble drept som følge av myndighetenes krigføring, og at det ble skutt mot sykehus. Samtidig framholder den at dette ikke var tilsiktet. Det slås fast at de militære skjøt inn i det som skulle være trygge soner, men dette forklares med at soldatene befant seg i en vanskelig situasjon siden de selv ble beskutt av LTTE inne fra den samme sonen.

President,

Det er min vurdering at denne rapporten gir et grunnlag for Sri Lanka til å arbeide videre med forsoning og politisk løsning.

Den har også viktige anbefalinger på menneskerettighetsområdet og i forhold til etterforskning av mulige brudd på internasjonal humanitærrett.

Men, President, kommisjonen har ikke på tilstrekkelig vis undersøkt de mange påstandene om krigsforbrytelser og brudd på humanitærretten i krigens siste fase som FN-panelet lister opp i sin rapport. Nå var riktignok ikke dette kommisjonens mandat. Sri Lankas regjering må derfor grundig følge opp og iverksette anbefalingene i kommisjonens rapport, og i tillegg gjennomføre en uavhengig granskning. 

Når interpellanten spør om Regjeringen vil stille seg bak et krav om en slik granskning, så er svaret altså et klart ja.

Vår holdning er at påstandene som fremmes i FN-panelets rapport er meget alvorlige.

I likhet med en rekke andre land mener Norge at Sri Lankas regjering må følge opp anbefalingene fra FNs ekspertpanel om en uavhengig granskning av påstandene om krigsforbrytelser og brudd på internasjonal humanitærrett begått av begge parter i krigens siste fase.

Det er meget viktig at påstandene om forbrytelser begått både av myndighetene og av LTTE granskes. Norge har også vært klar på at en troverdig gransking av krigens siste fase vil være avgjørende for det internasjonale samfunns fremtidige holdning til Sri Lanka, og ikke minst for forsoningen i landet.

President,

En tredje side av interpellasjonen omhandler norsk oppfølging i FNs Menneskerettighetsråd.

Norge vært medforslagsstiller til en resolusjon som ble vedtatt i Menneskerettighetsrådet 22. mars (2012).

Den oppfordrer Sri Lanka til å iverksette LLRC-kommisjonens anbefalinger, følge opp mulige brudd på internasjonal humanitærrett og lage en handlingsplan for oppfølgingen.

FNs høykommissær for menneskerettigheter og andre spesialrepresentanter i FN blir bedt om å gi råd og faglig bistand for å implementere en slik plan.

Resolusjonen ble sist torsdag vedtatt med 24 stemmer, 15 stemte mot og 8 stemte avstående. Resolusjonen hadde støtte fra alle vestlige land, de fleste latinamerikanske land og en rekke afrikanske land. Som representanten påpekte, var det spesielt positivt at India stemte for. India er en viktig aktør i Sri Lanka-spørsmålet, og deres støtte gir betydelig tyngde til resolusjonen.

Resolusjonen er derfor et klart signal om at det internasjonale samfunn bryr seg, og at Menneskerettighetsrådet kommer frem til konstruktive vedtak i krevende saker.

Resolusjonen er viktig fordi den understreker at Sri Lanka må følge opp sine forpliktelser i henhold til folkeretten. Den medfører at Menneskerettighetsrådet vil drøfte situasjonen på Sri Lanka under vårsesjonen i mars 2013, basert på en rapport fra Høykommissæren for menneskerettigheter.

President,

Jeg mener det var viktig at Norge støttet denne resolusjonen for å oppmuntre Sri Lanka til å sette i verk troverdige granskinger av mulige brudd på internasjonal humanitærrett i krigens siste fase. Resolusjonen er også et uttrykk for at det internasjonale samfunn nå forventer at Sri Lanka kommer frem til en politisk løsning som ivaretar minoritetenes rettigheter.