Støres innlegg i Stortingets Europautvalg

Sjekkes mot fremføringen

Finanspakten/gjeldskrisen

Først kort fra Det europeiske råds møte 1.-2. mars. Her ble finanspakten undertegnet av alle EU-landene, unntatt Storbritannia og Den tsjekkiske republikk. For å tre i kraft forutsetningsvis ved neste årsskifte, må den ratifiseres av 12 av de 17 eurolandene. Irland vil ha en folkeavstemming om pakten, men utfallet vil ikke være avgjørende for paktens ikrafttredelse. Finanspakten innskjerper kravene til finanspolitisk disiplin. Budsjettunderskudd skal begrenses til maksimalt 3 % av BNP. Videre heter det at land med en offentlig gjeldsrate som overstiger fastsatt maksimalrate på 60 %, skal redusere denne med en 20-del årlig. Etterlevelse vil kreve ekstraordinære innstramminger.

Det nye ved finanspakten er at fellesskapets organer tillegges betydelig økt kompetanse med overvåking og kontroll med medlemslandenes nasjonale finanspolitikk. Fellesskapets organer må godkjenne de foreslåtte programmene for land som er satt under underskuddsprosedyre. Manglende etterlevelse kan sanksjoneres av EU-domstolen med bøter.

Finanspakten kan ses som et langsiktig tiltak. Den beroligelse vi nå ser i finansmarkedene skriver seg først og fremst fra andre tiltak, ikke minst ESBs likviditetstilførsel til bankene i form av treårige lån på til sammen over tusen milliarder euro, og den oppnådde avtale om restrukturering av gresk gjeld med den nye kredittavtale dette utløste. Dette løser imidlertid ikke de underliggende problemer, men kan bidra til å gi nødvendig tid og rom til å løse dem.

Norge fremstår som en europeisk kontrast. Men også vi arbeider for å trygge næringslivet og delta konstruktivt i en krevende situasjon for Europa. Det er i denne sammenhengen relevant å peke på at 200 000 personer fra EØS-området arbeider i Norge i dag. Dette har gitt mange mennesker nye muligheter og ha samtidig tilført Norge viktig ekspertise og arbeidskraft.

Vårt bidrag i krisetiden har forøvrig bl.a. vært tilbudet om å stille ytterligere 55 milliarder kroner i lån til disposisjon for Det internasjonale valutafondet (IMF) som ledd i en større internasjonal innsats. Via EØS-midlene stilles totalt om lag 13.7 milliarder kroner i perioden 2009-2014 til disposisjon. I tillegg har Norge som eneste land utenfor EU tilbudt nasjonal ekspertise til den ”task force” som Kommisjonen har nedsatt for å bistå Hellas.

Serbia - Kosovo - EU-kandidatlandstatus

Så til en annen viktig sak på Det europeiske råds møte 1.-2. mars. Det er gledelig at EU-landene der besluttet å gi Serbia kandidatstatus til EU. Dette var viktig for Serbia og det kan vise seg å bli viktig for Europa. En løsning på den fastlåste motsetningen mellom Kosovo og Serbia kan ha rykket nærmere og gjøre det mulig å integrere hele Vest Balkan, skritt for skritt, i EU. Alle landene på Vest-Balkan har jo medlemskap i EU som sitt overordnede utenrikspolitiske mål.

Noen dager før beslutningen om serbisk kandidatstatus varslet EU at det skal utarbeides en studie med sikte på å få til en stabiliserings- og assosieringsavtale med Kosovo. Samtidig skal det arbeides videre med sikte på å gi kosovarske statsborgere visumfrihet til Schengen. Kosovo er pr i dag det eneste landet i det sentrale Europa som står uten noen forpliktende samarbeidsavtale med EU, og der det fortsatt kreves visum for å reise inn i Schengen.

Den uttrykte målsettingen om visumfrihet og stabiliserings- og assosieringsavtale for Kosovo er et viktig signal fra EU. Men vi må forvente at det vil ta tid å realisere en slik målsetting, ettersom fem av medlemslandene ikke har anerkjent Kosovo som selvstendig stat.

Siden mars 2011 har EUs utenrikstjeneste (EEAS) lagt til rette for samtaler mellom Serbia og Kosovo om tekniske spørsmål. Så langt har man blant annet blitt enige om visse regler for grensepassering, vilkår for godkjenning av vitnemål på universitetsnivå og ikke minst vilkår for at kosovarske myndigheter kan delta i regionale organisasjoner uten å være representert av FN. Dette siste er spesielt viktig og åpner for en utvidelse av det regionale samarbeidet.

Men det er grunn til å tro at det ikke er mulig å komme særlig lenger i tilnærmingen mellom Kosovo og Serbia utelukkende gjennom tekniske samtaler. Overordnede politiske løsninger vil være påkrevet, løsninger som særlig omfatter spesielle ordninger for områdene i Nord Kosovo som er nesten utelukkende befolket av serbere. Slike løsninger må finnes med utgangspunkt i respekt for Kosovos grenser og være et skritt i retning av at Kosovo også kan bli en likeverdig del av det internasjonale samfunn. Dette innebærer blant annet medlemskap i FN for Kosovo og kan være det siste skrittet i normaliseringen av forbindelsene mellom statene på Vest Balkan.

Det er partene selv som må finne løsningene. Uten aktive bidrag fra EU og andre med betydelig innflytelse i området vil det bli vanskelig å finne løsning på ett av de mest fastlåste spørsmålene i Europa.

Norge har et nært samarbeid både med Serbia og med Kosovo. Vi vil aktivt bidra til at en løsning kommer på plass.

HR Ashtons besøk til Svalbard/EUs arktiske strategi

Som kjent hadde jeg nylig gleden av å ledsage HR Ashton til Svalbard. Formålet med besøket var å gi henne et førstehånds inntrykk av Arktis. EU viser økende interesse for Arktis og ønsker innflytelse.  Det er derfor viktig at vi gjør rede for norske syn og posisjoner overfor EU i spørsmål knyttet til utviklingen i Arktis. Dette fikk jeg rikelig anledning til gjennom oppholdet.

Siden 2008 har EU arbeidet med en felles politikk/strategi for Arktis. EU har tre hovedmål med sin politikk: Å bevare den sårbare naturen, å sikre bærekraftig utnyttelse av ressursene og å styrke samarbeidet om den fremtidige utviklingen i Arktis. EU har søkt om å få status som fast observatør i Arktisk råd. Norge støtter søknaden. EU har her mye å bidra med, særlig innen forskning.

EUs budskap om samarbeid kom tydelig frem under besøket. HR Ashton ga klart uttrykk for at EU ikke ønsker å utfordre, men snarere støtte opp om kyststatenes egen virksomhet knyttet til forskning og miljøvern m.v. Hun ga uttrykk for at det ikke er EUs oppgave å søke rettigheter og plikter i Arktis, disse tillegger kyststatene. EU har også interesse av et nærmest mulig samarbeid med kyststatene med hensyn til å sikre en forsvarlig utnyttelse av ressurser og økonomiske muligheter. Samtidig må balansen ivaretas mht beskyttelse av miljøet. Dette er et felles ansvar.

Ashton ga uttrykk for at hun hadde fått viktige impulser til det videre arbeidet med utvikling av en felles EU-strategi for Arktis under besøket. Vi vil fra norsk side følge dette arbeidet tett.

EØS-midlene

I utvalget 29. november i fjor orienterte jeg om EØS-midlene og de pågående forhandlingene om rammeavtaler med de ulike mottakerlandene. Jeg kan opplyse om at vi nå har fullført disse forhandlingene med alle 15 mottakerland. Statssekretær Gry Larsen undertegnet avtalen med Romania i Bucharest i forrige uke (21 mars) og i morgen vil vår ambassadør i Lisboa undertegne ny rammeavtale med Portugal (28 mars).   

Jeg kan også meddele at regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget om EØS-midlene i vårsesjonen. Formålet med meldingen er å vise hvilke resultater som er oppnådd i perioden 2004-09 og å redegjøre for de endringer og mål som er satt for perioden 2009-14. Dette vil gi Stortinget en anledning til en bredere drøfting av EØS-midlene enn det de årlige budsjettproposisjonene gir rom for.

Modernisering av anskaffelsesregelverket

Så til noen indre marked saker: Modernisering av anskaffelsesregelverket er et av 12 prioriterte områder i EUs nysatsning på det indre marked, også kalt ”Single Market Act”. Våren 2011 ble det sendt ut en grønnbok som regjeringen gav innspill til. Regjeringen ga her uttrykk for behov for enklere regler.

Kommisjonen la frem forslag til nye regler om offentlige anskaffelser 20. desember 2011.

Det omfatter forslag om et nytt direktiv om offentlige anskaffelser og et nytt direktiv om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester). Disse direktivene vil erstatte eksisterende direktiver. I tillegg er det lagt frem forslag til et helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter. Målet er enklere og mer fleksible regler, samt å legge til rette for at offentlige anskaffelser kan bidra til samfunnsmål som økonomisk vekst, innovasjon og miljømessige hensyn. 

Vi mener forslagene er et skritt i riktig retning, men at det er behov for enda enklere og mer fleksible regler. Videre er det behov for fleksibilitet i organiseringen av offentlig-offentlig samarbeid, særlig når det gjelder anskaffelse av helse- og sosialtjenester.

Forslagene skal nå behandles i EUs Råd og i Europaparlamentet. Kommisjonen legger opp til at de reviderte reglene skal gjelde i medlemsstatene senest 30. juni 2014. Regjeringen ved FAD følger prosessen.

Datalagringsdirektivet

Når det gjelder datalagringsdirektivet, er situasjonen fortsatt den at EØS-komiteen ikke har fattet beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Både i desember og februar ble saken trukket fra dagsordenen etter ønske fra Island.  Saken ligger i alltingets utenrikskomité, der man blant annet diskuterer kriterier for å kunne kreve data utlevert, et spørsmål som etter direktivet avgjøres av nasjonale myndigheter. Lagringsbestemmelsene i islandsk lovgivning er allerede i samsvar med direktivet.  Det foreligger per i dag ingen avklaring fra islandsk side.

Fra norsk side følger vi revisjonsprosessen i EU nøye. Vi ser gjerne at det nye direktivet inneholder strenge regler om adgang til data, slik vi har det i vår lovgivning.   

Reviderte kvotedirektiv

Saken ble redegjort for i forrige møte i europautvalget. Miljøverndepartementet fremmet 9. mars et forslag om endringer i klimakvoteloven til Stortinget (Prop.68 L (2011-2012). Utkast til EØS-komitébeslutning er oversendt til EU-kommisjonen nylig. Stortinget vil snarlig bli bedt om å gi sitt forhåndssamtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.  

Det er avgjørende for norsk deltakelse i det harmoniserte kvotesystemet at Stortinget behandler Prop. L og Prop. S så tidlig som mulig i vårsesjonen 2012. Oppstarten av kvotesystemet i 2013 er avhengig av at alle landene ferdigstiller tildelingen av vederlagsfrie kvoter i tide. For at man skal kunne ferdigstille tildeling av vederlagsfrie kvoter til norske virksomheter i tide må både klimakvoteloven og klimakvoteforskriften endres i god tid før sommeren 2012.