Saken knyttet til: Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk (Innst. 302 S (2011-2012)).

Sjekkes mot fremføringen

Jeg har egentlig ikke veldig mye å legge til. Jeg mener jeg har belyst denne saken så godt det har latt seg gjøre i mediene, i mitt brev til Stortinget av 13. april og i høringen 7. mai. Jeg ser noen mener at det har vært nyanser i det jeg har sagt underveis, hva jeg har sagt i et studio i NRK holdes opp mot hva jeg sa i en skriftlig redegjørelse og i høringen. 

Jeg får si jeg håper bildet nå er belyst, og at jeg har forsøkt å gi oppklarende og sannferdige beskrivelser hele veien. Jeg har selv siden 20. mars bedt om å få denne saken behandlet i Stortinget i lys av oppmerksomheten den fikk, med kraftige presseoppslag som jeg helt klart ser reiser et bilde som vil rette spørsmål om tilliten til mine beslutninger. Derfor vil jeg takke komiteen for det arbeidet som er nedlagt. Det kan hende man har brukt mye tid på denne saken i forhold til andre ting både Norge og verden strider med, men sånn er i alle fall utviklingen. 

Jeg har lest innstillingen, jeg har lest det som er formidlet av flertallet, det som er formidlet av mindretallet og av enkeltpartier. Jeg skal komme litt tilbake til lærdommer av det.

Men jeg har allikevel en ting jeg ønsker å si – nærmest for referatet – og det er etter å ha hørt saksordførers fremstilling, som ikke er ny, den er konsistent med hans argumentasjon i denne saken og berører bunnplanken i argumentasjonen, nemlig noe i retning av: «(…) dette handler om en søkning om penger til et initiativ av Tschudi Shipping Comapny».

Jeg ønsker her i denne sal å gjenta for referatet at jeg mener det er en snever og derfor skjev og i sum feilaktig fremstilling av helheten, som jeg mener har blitt beskrevet grundig av Martin Kolberg, men også av representanten Bekkevold. Representanten Anundsen mener at jeg bekrefter hans påstand gjennom mitt svar til kontrollkomiteen i høringen. Men jeg må da legge til det som jeg sa i høringen, det står på side 29 i innstillingen. Jeg sa: «(…) på den måten som både Tschudi og Rederiforbundet har redegjort for her tidligere her i dag».

Martin Kolberg var også grundig i gjengivelsen av det. Og det var altså en mye bredere sammenheng. Det er ikke mulig å klippe akkurat den formuleringen, som også sto i søknaden, ut og si at det var dette det handlet om. Det er altså et bredere bilde, og det er, som jeg forsøkte å si også i høringen: Bak dette prosjektet er det mange som kan si at de har tatt initiativ. Og det er summen av de initiativene som gjør prosjektet spesielt og verdt å støtte. Og jeg tror også at hvis det ikke hadde vært flere som sto bak initiativet, ville det heller ikke sett dagens lys. 

Nå sier forøvrig Anundsen at utenriksministeren bevilger penger til stiftelsen som Felix Tschudi var styreleder for. Bare for å få riktig kronologi så kom stiftelsen senere, og styrelederen kom også senere. Det var ikke det vi hadde med på det tidspunktet. 

For meg har det vært et lite kontrollspørsmål å stille spørsmålet: Hadde Rederiforbundet søkt Utenriksdepartementets Barents 2020-ordning uten Tschudi? Ja, det er mulig. Det er mulig at Rederiforbundet hadde vurdert at de ville laget et større professorat, kanskje to professorater ved å gå til Barents 2020, som ikke hadde vært en aktuell støtteordning for de andre prosjektene de hadde under denne Global Maritime Knowledge Hub. 

Er det mulig at Felix Tschudi ville søkt Utenriksdepartementet uten Rederiforbundet? Ganske usannsynlig. Derfor er det slik også Sturla Henriksen sier: De initierte dette prosjektet. Jeg mener det ikke er riktig slik representanten Foss sier, at de bare formidlet det. Jeg mener at argumentasjonen som ble fremført i høringen, veldig tydelig bygger opp om det. 

La meg da gjenta: Det har vært to sider ved denne saken for meg. Jeg ser at i deler av debatten har man vektlagt bare den ene eller bare den andre. Men la meg gjenta begge to.

Punkt en: Dette var en søknad fra Norges Rederiforbund, og det var ikke – til representanten Skei Grande – søknad om noen millioner til en som hadde god råd. La oss nå forholde oss til realitetene. Det ble ikke bevilget non penger til Tschudi Shipping Company eller til Felix Tschudi. Det var altså et prosjekt som han bidro med penger til. La meg også si slik Sturla Henriksen avslutter sitt innlegg til kontrollkomiteen, hvor han sier: «Jeg vil også gjenta – dette er viktig for meg – at Rederiforbundet vanskelig kunne ha engasjert seg i dette prosjektet dersom det ville bidra til en fordel for Tschudi på bekostning av våre andre medlemmer.» – altså forsikring om det. Og det var også slik for meg, at når Rederiforbundet sto som avsender, Rederiforbundet hadde vært initiativtaker til at denne kunnskapshuben kom opp, at Tschudi Shipping Company kom inn og det var dialog med Utenriksdepartementet, så var det også en kvalitetssikring av at prosjektet var slik vi visste det ville være når en av våre etablerte bransjeorganisasjoner søkte. Derfor var det altså ikke slik – det som kommer inn i forvaltningsloven § 6 annet ledd – at noen enkeltaktør fikk en fordel. Det var ikke slik at søknaden fortalte noe om det – som skulle gi den indikasjonen. Derfor mente jeg at spørsmålet om habilitet i den sammenhengen, ved dette prosjektet, ikke var et påtrengende spørsmål, og ikke utløste det hos meg. 

Så har jeg samtidig sagt i en større sammenheng – og aldri lagt skjul på, at Felix Tschudi er min venn. Jeg har aldri i noe avisintervju forsøkt å fremstille det som noe annet. Jeg sa «bekjent» på en tirsdag og «venn» på en onsdag – jeg er enig i det, men det var altså ut fra mange spørsmål fra pressen. Jeg har aldri hatt noen grunn til å legge skjul på det, fordi mange vet at det er slik – at han er min venn. Jeg står for det, og det er et vennskap som jeg også setter pris på. 

Derfor også, siden 2005, har jeg vært oppmerksom på det forholdet, at Felix Tschudi er en sentral næringsaktør i nord, og at jeg som utenriksminister med et stort politisk engasjement på nordområdesatsingen, burte følge med på det. Det er grunnen til at jeg da i høringen forklarte at jeg i vurderingen av det at han også var en medaktør i dette prosjektet, hadde vurderingen om det var noe ved det vennskapet som gjorde at jeg her skulle erklære meg inhabil. Jeg kom til at det ikke var det. Jeg hadde fått én uttalelse fra lovavdelingen på det tidspunktet, og det gjaldt Morten Wetland. Jeg har ganske grundig beskrevet premissene for det, og kom til at jeg altså ikke var inhabil. Det var i 2008. Uttalelsen om kronprinsen kom i 2010. 

Jeg vil bare avslutte med å si at ja, jeg er helt enig i det alle representantene her har sagt – at det handler om stor årvåkenhet når man bevilger offentlige midler. Der vil jeg bare understreke: Jeg har lest både flertallet og mindretallet, og enkeltpartier. Jeg tar med meg lærdommen fra det. Det jeg etter beste evne har måttet redegjøre for, er hva som var min beslutning i 2008 – det er å rekonstruere 2008. Så hører jeg fra representanten Bekkevold at det hadde vært lurt at jeg gjorde noe annet i 2008, enn det jeg faktisk gjorde. Det tar jeg med meg. Men formålet for høringen og min dialog med Stortinget har vært å forklare hvordan jeg tenkte i 2008.

Jeg kan gjerne si, som jeg også har sagt tidligere, at hadde jeg visst hva som hadde fulgt mellom 20. mars og 29. mai, hadde jeg ikke vegret meg for å gå til lovavdelingen. Det har jeg gjort før og det kan jeg komme til å gjøre igjen. Det er for øvrig ingen garanti for at alt bare er fryd og gammen. Jeg gikk til lovavdelingen i 2008 om utnevnelsen av FN-ambassadør, og det høstet meg ramsalt kritikk fra et av opposisjonspartiene om at jeg her hadde utnevnt en av mine såkalt egne. Men det er altså en ressurs statsrådene har når de er i tvil. Det jeg etter beste evne har forsøkt å beskrive, er hvorfor jeg ikke hadde den tvilen i 2008.

Helt til sist: Det er helt åpenbart at offentlighetens oppfatning av beslutningen og tilliten til den spiller inn. Det er ikke fordi det er mediefokus at det er interessant å gå til lovavdelingen, men mediefokuset er med på å reflektere det som offentligheten oppfatter om en sak – noe som bl.a. gjorde det naturlig for meg å vurdere dette spørsmålet rundt kronprinsen, og som gjør at jeg i all tid etter var knyttet til Tschudi Shipping Company og Tschudis interesser i nord, og må ta det særlig med meg fordi jeg ønsker at det skal være tillit knyttet til mine beslutninger. 

Men jeg sier til slutt at jeg tar med meg all den lærdom som ligger i innstillingens forskjellige merknader, understreker at UD er et departement med en vesentlig tilskuddsforvaltning. Vi legger stor vekt på å ha systemer for at de selvfølgelig skal skje i tråd med loven, med Stortingets intensjoner. Vi har forsterket økonomistyringsreglementet i departementet med nye ordninger, nye prosesser, nye kvalitetssikringer, slik at det ikke skal hefte noen tvil om at disse beslutningene er tuftet på det som er Stortingets vilje, og at det skal skje på aller beste måte. Det kan ikke understrekes tydelig nok. 

*** 

For alle øvrige innlegg: www.stortinget.no