Perspektiver på situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika

Støre baserte sitt innlegg på følgende punkter (sjekkes mot fremføringen):

• Takk for invitasjonen fra Ida Børresen for den tid tilbake. Flott å møte så mange i UDI på en gang.
• Først noen ord om utlendingsfeltet i UD og samarbeidet mellom UD og UDI:
• Det er et stort fokus på utlendingsfeltet i UD: et stort forvaltningsområde i utenrikstjenesten, f.eks.: stasjonene behandler over 150.000 visumsøknader årlig, prognosene tyder på fortsatt økning.
• Stasjonenes virksomhetsplaner – viser fyldige avsnitt om utlendingsfeltet, stasjonssjefene deltar aktivt i dette arbeidet, stasjonene er i daglig kontakt med UDI som fagmyndighet. Stasjonene er ofte ”førstelinje” i dette arbeidet, en viktig del av ”verdikjeden”.
• Verdsetter det gode samarbeidet med UDI. Vi er avhengig av å trekke i samme retning, være tett koblet sammen, for å nå målene om bl.a. rask og effektiv saksbehandling. Arbeidet har økt betydelig de siste 10-20-30 år.
• Utlendingsfeltet har også en politisk dimensjon: Representasjonsavtalene (samarbeid mellom europeiske og nordiske land vedrørende organisering av arbeidet på utlendingsfeltet) veldig viktig. Strukturendringer i europeiske lands utenrikstjenester og innføring av biometri i visumsaker gjør det helt nødvendig å samarbeide tett. Sikre tilstedeværelse flest mulige steder. 
• Økt trykk på migrasjon og visum til Norge: viser en verden i endring. Viktig at vi alle holder fast ved rettsstatens prinsipper/fundament i migrasjonens tidsalder.
• EØS. Norges avtaler med EU, jfr. framleggelsen av NOU:2012:2, Utenfor og innenfor, sist tirsdag. Også relevant i denne sammenheng.

Så, til Midtøsten og Nord-Afrika:

• Mange av dere jobber med denne regionen eller er selv derfra – og dere kjenner forholdene godt. Jeg skal snakke om noen av enkeltlandene, og så trekke dette sammen til overordnede kommentarer. Jeg har et kart over regionen her bak meg. Fristende å trekke paralleller til omveltningene i 1989 – og vi vet hvor lang tid endringene i Europa tok (jfr. det som skjer i Ungarn i dag).
• Tunisia. 14. januar var ettårs dagen for Ben Alis avgang. Starten på det hele. Folkelig opprør, ”bottom-up”, for første gang i denne delen av verden. Den økonomiske faktor, misnøye, lav levestandard, manglende velferd, et stort trykk skapes. Ungdom og kvinner. Tunisia i dag et hestehode foran de andre. Viktig signaleffekt. Første frie valg: Ennahda, moderat islam i koalisjon med sekulære. Demokratisk ansvarlighet.
• Egypt. I neste uke: ettårs dagen for ”25. januar-revolusjonen”. Det gamle regimets økende voldelighet, protestene mot kamerater som ble mishandlet. ”The Spirit of Tahrir”, nå et begrep, jeg har selv møtt ungdom der. Men politisk arena flyttet, valgresultatet sier sitt: islamistene 70 prosent (Det muslimske brorskap ca. 45 prosent, salafistene ca. 25 prosent). Religion en del av hverdagslivet, handler om identitet og tilhørighet og velferdstjenester, Brorskapet godt organisert, godt kjent. Ungdomsaktivister og sekulære marginaliseres. Den økonomiske situasjon, turistnæringen, drosje- og bussjåførene som ikke har kunder å kjøre til pyramidene.
• Hvor går Egypt? Tvil om de militære og reformer. Unntakslover, brutalitet. I det siste: verre enn under Mubarak? Er regjeringen i dag det største problemet? (Jeg besøkte tenketanker i USA i forrige uke og fikk mange interessante analyser). Men samtidig: politisk pluralisme, vitalitet, nytt politisk klima. Salafistene (Al Nour) valgets overraskelse. Hvor går Brorskapet? Demokrati og økonomi er ”realiteter”, krever handling, allianser. Egypt regional stormakt. En av fire arabere er egypter. Ringvirkninger. Norsk hovedfokus. Sivilsamfunnet, frivilligheten, dialogen med grupper. Identitet. Hvem bør Norge snakke med? Menneskerettigheter, ytringsfrihet. Sammenligning: Sør-Afrika for 20 år siden, ANC.

Mentometerspørsmål 1) Bør Norge ha kontakt med islamistene i Egypt? [Svaret ble: Ca. 85 prosent svarte ja].

• Libya. 17. februar: ettårs dagen for oppøret.  Riktig å intervenere: ”R2P”, avverge massakrer, makthavere i landet satte inn militære mot sitt eget folk, FN/SR-forankring, regional støtte, diktatoren gikk til slutt i bunkersen (det er andre historiske eksempler på det). I dag optimisme mht. utviklingen. Tross alt: går bedre enn ventet. Unngått kaos, selv om mye våpen er i omløp. Sikkerheten synlig bedret. Viktig å følge: menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Ser ingen grobunn for mer ytterliggående islamske retninger, et mer moderat muslimsk land. Folkelig opprør. Forholdet til ICC uklart - en prøvestein på menneskerettighetsområdet. Valget i juni en viktig demokratisk test. 

Mentometerspørsmål 2) (Tilbake til februar 2011) Var det riktig av Norge å bidra militært i Libya? [Svaret ble: Ca. 70 prosent svarte ja].

• Syria: regimets brutalitet, vedvarende nervekrig, ikke ramme i dag for noen internasjonal intervensjon. Sammenlign Ben Ali, Mubarak, Assad, likheter og forskjeller. Et tidsspørsmål for når Assad faller. En regional vev. Arabiske Liga i ny rolle - regionalt engasjement viktig, må oppmuntres. Observasjoner fra observatørene, gisler for regimet? Gulf-landene pådrivere i Ligaen. GCC-assistanse til Jordan (Marokko), frykt for spredning av opprør, allianse mot Iran. Stor fare: Ustabilitet i denne delen av regionen. Irak, Tyrkia, hele kurderspørsmålet. Norge følger EUs sanksjonslinje – Syria, Iran.
• I andre land: Monarkiene. Marokko: Kong Muhammad: dialog og forsiktig reform, en viss maktdeling, noe liknende i Jordan og Oman – balansegang. Men vil bli stilt til ansvar. Bahrain – sekterisk og sosialt basert opprør, brutalt slått ned. En bølge av ustabilitet. Jemen – fredsavtale undertegnet, men usikkerhet om Salehs intensjoner, fortsatt klankonflikt, demokratibevegelsen (jfr. Karman) aktiv. I Gulfen for øvrig - beskjedne reformskritt og pengebruk neppe tilstrekkelig i lengden. ”Oppvåkningen” utsatt.
• En av de største trusler og farer verdenssamfunnet står overfor i dag er ”failed states”, land som faller sammen. Klar tendens siden 1945: Færre kriger og konflikter mellom land, enn innad i land.

Hvilke generelle, overgripende utviklingstrekk ser vi i dag? Hvordan forstå omveltningene? Ulikheter fra land til land – likevel noen felles eller generelle utviklingstrekk og kjennetegn:

• Den arabiske våren (nå høst, vinter...) kom overraskende på de fleste. Lite kunnskap, dårlige kilder, manglende kontaktnett.
• Den økonomiske faktoren, som jeg har nevnt.
• Lærdommer å trekke: ”Feilreaksjoner” fra vår side: a) frykt for ustabilitet og ekstremisme, eller b) ha overoptimisme: ”de vil bli som oss!”.   
• De velger selv sin vei.
• Støtte at demokrati = akseptere majoriteten, respektere folks valg. (Jfr. Egypt, har store ressurser, ung befolkning). Ikke gjenta gamle feil, ikke doble standarder.
• Trengs realisme, tålmodighet, kontakter, engasjement, demokrati tar tid.
• Politisk og religiøs dialog viktig: få kunnskap, vise respekt, komme ut av stereotypier - begge veier, oppløse fiendebilder. Norge har erfaring, nettverk, godt grunnlag. Konsistent holdning: grunn­leggende rettighetsstandarder, universelle verdier. Vi må engasjere oss, trekke landene og gruppene inn i internasjonalt samarbeid.
• Fremheve lovgivning, rettsinstitusjoner, folkerett, internasjonal rett, internasjonale forpliktelser.
• Problematikken rundt korrupsjon og pengeflukt; to faktorer som er ødeleggende for et land.

Mentometerspørsmål 3) Bør vi vektlegge verdier som demokrati og likestilling sterkere i vår kontakt med landene i Midtøsten og Nord-Afrika? [Svaret ble: Ca. 80 prosent svarte ja].

• Mer demokrati = mer islam? Dermed: Grunn til uro? Frie valg i Libya i juni, og Algerie: trolig mer av det samme: moderat islam som sentral politiske kraft i Nord-Afrika, et helt grunnleggende fundament. Brorskapet ikke lenger en undergrunnsbevegelse, må ta ansvar, følge demokratiets spilleregler, møte krav og forventninger, en ny og krevende eksersis. Ikke bedømmes ikke etter slagord, men etter praksis.
• Vi må lære oss (bedre) at: Islam langt mer enn religiøs tro: identitet, tilhørighet, trygghet. Mange avskygninger, mange grupper. Rik tradisjon for tilpasning, modernisering. Kunnskapsplattform.
• Kvinner aktive i opprøret, men skvises nå? Kun en håndfull inn i parlamentet i Egypt, færre enn forventet i Tunisia, og Marokko kun én kvinne i ny regjering. I Libya utfordringer mht. utforming av ny grunnlov. Merke oss at: Patriarkalske tradisjoner nok større hindring enn religion, men denne brukes. Kvinners krav om likhet, likestilling og demokrati: fra grasrota i hele regionen, ikke en ”vestlig” oppfinnelse. Paradoks og dilemma: Likestilling forbundet med gamle regimer (fru Mubarak, fru Ben Ali). Kvinners rettigheter en norsk prioritet, viktig med klar stemme. 
• Minoriteter, kristne og andre, under stort press i urolige tider. Majoriteten ansvarlig. Minoriteters og kvinners situasjon er ofte indikasjon på demokratisk modenhet, hvilken vei det går. Paradoks og dilemma: Kristne tryggere under Saddam Hussein og Mubarak enn senere? Assad lykkes langt på vei i å spille på sekteriske skiller og minoritetenes frykt. Kristnes situasjon engasjerer mange i Norge. Viktig for regjeringen. Egen minoritetssatsing i UD-regi. Samtidig: De kristne koptere i Egypt (ca 10 prosent) vil ikke defineres som (få merkelappen som) en ”minoritet”. Stigmatiserende.
• Økonomisk utvikling er helt essensielt. Turbulent periode. Jobbskaping, fremtidsutsikter for de unge, det er behov 15–20 millioner nye jobber i regionen de neste par årene. Økonomien nå forverret, mens folks forventinger høynet. Fare for tilbakeslag i reformprosessen, hjulene må i gang. Også eget ansvar: rydde opp, korrupsjon, svart økonomi osv. Bistand og samarbeid er i Europas egen interesse. Naboområde. Sikre stabilitet og utvikling er viktig for investeringer og handel, energiforsyninger, migrasjon/flyktninger. EUs naboskapspolitikk mot sør. ”Mer for mer”. Omveltningene: vil skape økende migrasjon, kanskje mest internt i land og i regionen, mennesker i bevegelse.

Mentometerspørsmål 4) Om fem år: Vil den alminnelige borger ha fått det vesentlig bedre i Midtøsten og Nord-Afrika som følge av den arabiske våren? [Svaret ble: Ca. 40 prosent svarte ja].

Mentometerspørsmål 5) Vil utviklingen kunne føre til økt innvandring til Europa som følge av den arabiske våren? [Svaret ble: Ca. 80 prosent svarte ja].

• Regional integrering og samarbeid: stort potensial her. (Dette var ett tema under mine samtaler i Jordan i forrige uke. Jordanske tenkere: Jordan som en ”hub”?). Eksisterende organisasjoner, Den arabiske liga (AL), Gulf Cooperation Council (GCC), Den afrikanske union (AU), Maghreb-unionen, Middelhavsunionen. Behov for nye strukturer, nye organisasjoner? Ja, jeg tror det. Ikke bare økt økonomisk samarbeid, men menneskerettigheter og demokrati: Erfaringer fra OECD, OSSE og Europarådet komme til nytte?
• Konflikten Israel-Palestina, ”alle konflikters mor”. Ti år siden lanseringen av det arabiske fredsinitiativ. Palestina-spørsmålet må ikke komme på ”backburner”. En tostatsløsning ikke mindre viktig etter den arabiske våren. Protestbølgen kan også komme til palestinske myndigheter: mye oppbygd frustrasjon pga. stillstand og manglende fremtids­utsikter. (Kan Vestbredden bli et nytt Gaza?) Nye demokratier i regionen følger folkemeningen, Israel risikerer å bli enda mer isolert. USAs innflytelse svekket. Israelsk optikk: regionen mer uforutsigbar, ser et ”islamsk oppmarsjområde” fra Atlanterhavet til Gaza. Det muslimske brorskap (MB) forsikrer om å stå ved inngåtte avtaler. Hamas med forsiktig reorientering. Mye dynamikk i det regionale bildet. Iran-krisen kaster skygge. Ikke betryggende. Ustabilitet i regionen. (Kan gi migrasjonsstrømmer internt i land og internt i regionen, jfr. Syria nå). Saudi-Arabia aktiv (Bahrain, Jemen, islamiststøtte til Egypt m.fl.). Syria gravitasjons­punkt, i Irak ny bølge sekterisk vold. Truende. Tyrkia (viktig rolle), Iran, Saudi-Arabia nære interessenter. Kurderspørsmålet. Det store bildet. Norge: Fortsatt stort engasjement Israel-Palestina gjennom leder for giverlandsgruppen AHLC og gjennom våre nettverk.
• Hva gjør Norge? Noen elementer og stikkord: Bistår endringsagenter – kreftene som kommer nedenfra – demokrati- og menneskerettighetsforkjempere – deres arbeid viktigere enn noen gang. Fokus på kvinners rettigheter og unges deltakelse. Ytringsfrihet/frie media. Støtte til vitalt sivilsamfunn = ”sosial kapital” i demokratiet – korrektiv og vaktbikkje, sikkerhets­ventil. Med andre ord: Demokrati­støtte, valgbistand, jobbskaping. Dialoginitiativer. Multilateral bistand i flere kanaler (FNs lederrolle viktig), bilateral bistand til sivilt samfunn, oppmuntre endrings­villige myndigheter. I sum: Små bidrag i stor sammenheng, men viktige nok: komparative fortrinn, troverdighet, nettverk, merverdi. Kompetanse, kunnskap.
• Konklusjon: En region hvor mye er på spill – og i spill. Mange drivkrefter, religiøse og andre. Historiske omveltninger, regionen vil ikke bli som før. Må støtte de krefter og prosesser som trekker i en god retning. Ha langt tidsperspektiv. Om det vil føre til masseinnvandring til Norge? – neppe – men store interne migrasjonsprosesser.
• Tilbake til der jeg startet, om UD/UDI:

Mentometerspørsmål 6) til slutt: Er det god nok kontakt mellom UD/utenriksstasjonene og UDI slik som vi har det i dag? [Svaret ble: Ca. 60-65 prosent svarte nei].

(Kort spørsmål og svar-runde).