Om en gjennomgang av Norges engasjement i Afghanistan

Bakgrunn: Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om en helhetlig gjennomgang av Norges engasjement i Afghanistan (Innst. 226 S (2012-2013), jf. Dokument 8:29 S (2012-2013)).

Sjekkes mot framføringen

Jeg vil begynne med å si at jeg stiller meg fullt og helt bak og er helt enig i den vurderingen som gjøres av komiteen. Det er helt essensielt at vi i Norge har en skikkelig, grundig, åpen og ærlig gjennomgang – en evaluering av det vi har vært med på i Afghanistan. Jeg mener det også er riktig å si at evalueringen bør gjøres på det mest egnede tidspunkt, nemlig når den operasjonene vi nå er inne i, er avsluttet. Det er den ikke nå. 

Jeg har lyst til å understreke et poeng som komitélederen meget tydelig og riktig – etter mitt syn riktig – ga uttrykk for: Det er ikke slik at det nesten er over, det er faktisk nå vi går inn i den aller viktigste fasen. Det er nå selve transisjonen skjer. Det er ikke hva vi gjorde isolert sett i 2008 eller i 2002 – eller i 2012 for den saks skyld – som er hovedpoenget med innsatsen. Det var å forberede afghanerne på å overta ansvaret selv, og det er akkurat den fasen vi nå har gått inn i. Etter min mening er det det underligst tenkelige spørsmål å evaluere oppdraget. Det blir omtrent som å evaluere byggingen av et hus mens man er nesten ferdig, men ikke har satt på taket – for så å konkludere med at det regner inn. 

Derfor mener jeg det er riktig, som komiteen sier, å legge opp til at vi gjør dette når oppdraget er gjennomført. Så vil vi fortsatt forholde oss til Afghanistan i mange år etterpå, men det er dette jeg mener må evalueres. Det er i dette lys vi kan si hva som var riktig, hva som var galt, hva som bør gjentas, og hva som ikke bør gjentas. Jeg er allerede nå helt sikker på at vi kommer til å finne mye læring i ting hvor man har funnet gode løsninger, som man gjerne tar videre om en ny, lignende operasjon skulle gjentas. Jeg er like sikker på at vi kommer til å gjøre mange funn på ting som bør gjøres annerledes. 

Jeg har veldig lyst til å si – og jeg har jobbet daglig med Afghanistan og med norsk Afghanistan-politikk, uansett hvilken tittel jeg har hatt, siden 2005 – at det har vært veldig mye læring underveis. For det første driver Forsvaret massiv egenlæring hele tiden. Det ligger i Forsvarets natur, det heter «Lessons Learned», og det drives det mye av. Det har vært gjort mange justeringer i doktrine og innretning underveis – som forsvarsministeren vil si mer om. Det har vært gjort en betydelig tilpasning i forståelsen av hvordan den sivile innsatsen skal innrettes. Der har man prøvd, feilet og justert. 

Jeg vil allerede nå varsle at når vi kommer til neste redegjørelse, altså den 4. juni med debatt 6. juni, kommer jeg til å bruke mye av min tid til å snakke om oppsummeringen av det såkalte PRT-konseptet, for det er nemlig i ferd med å bli avsluttet nå. Ikke bare er vår PRT nå nedlagt, men de aller fleste andre er det eller er i aller siste fase. Der er det allerede en del observasjoner å ta. Der er jeg enig med komitélederen: Det kan være at vi er uenig om hvilken konklusjon vi trekker, men det er en viktig diskusjon å ta. 

Så har det vært gjort mye arbeid med å forstå betydningen av å involvere grupper som opprinnelig ble ekskludert. Norge var et av de landene som først sa at det måtte være en form for dialog med Taliban. Vi var omtrent alene. Nå er alle enige om det, fra afghanske myndigheter til amerikanere og alle andre. Vi var også tidlig ute med å si at man trengte et mer regionalt perspektiv. Det er nå opplest og vedtatt som sannhet. Det har vært betydelig egenlæring i andre land og i vårt land, og jeg mener at vi underveis har gjort kloke observasjoner som vi bør oppsummere når tiden er inne. 

Men det aller viktigste poenget for meg er at en slik evaluering, som for øvrig bør være solid forankret i Stortinget – det er Stortinget som har tatt beslutninger, det er Stortinget som har sendt ut, og det betyr ikke at man ikke skal trekke inn annen kompetanse, men oppsummeringen må jo til slutt skje her i denne sal, slik jeg forstår vårt demokratiske system – må ta høyde for at det er grenser for Norges handlingsrom. Norge er med i FN. Det er Sikkerhetsrådet som har skapt de politiske rammene for innsatsen i Afghanistan. Det var jo først Sikkerhetsrådets aksept av USAs krav om selvforsvar etter artikkel 51 i FN-pakten og deretter FN-mandatet til Isaf som la de politiske rammene, det politiske ansvaret.

Så er det altså i Nato og Isaf at de militære og strategiske beslutningene er tatt. Der sitter Norge som ett av medlemslandene, men det er ikke beslutninger hvert enkelt land tar hver for seg. Så evalueringen kan ikke bare evaluere Norge, men må forstå Norge i den brede sammenhengen som Norge inngår i, når vi innenfor rammen av FN og Nato går inn i en slik operasjon. Til slutt må det vi gjør ta høyde for at svært mange nordmenn har stilt opp. Soldater – flere enn 8000 – bistandsarbeidere, diplomater og folk fra frivillige organisasjoner har stilt opp i mange år, og det er utrolig viktig, uansett hvordan vi gjør det, at vi viser den størst mulige respekt for det arbeidet de har nedlagt. 

*** 

Borghild Tenden (V): En forsker ved navn Arne Strand ved Chr. Michelsens Institutt har uttalt at han frykter at vesentlig informasjon kan gå tapt hvis man venter med en evaluering. Mitt spørsmål blir da: Er statsråden uenig i det? 

Utenriksminister Espen Barth Eide: Til spørsmålet fra representanten Tenden vil jeg si at, ja, det er jeg uenig i, nettopp fordi jeg kjenner til hvordan både de militære og sivile organisasjonene faktisk samler opp og tar vare på informasjon allerede, men vi skal ta det med oss som en god påminnelse. Siden vi nå vet at alle er enige om at det skal evalueres, er det bare å samle på bruddstykker av informasjon allerede nå for å ta det med videre, men jeg er trygg på at dette er så grundig gjennomdokumentert i både militære og sivile kanaler at jeg rett og slett ikke er bekymret for at denne informasjonen forvitrer. Det drives bl.a. en betydelig debrifing av personell som har hatt nøkkelposisjoner, nettopp som en del av den løpende, naturlige læringen som uansett pågår under og etter en slik operasjon. 

***

For alle øvrige innlegg se Stortingets nettsider.