Innlegg på Arbeiderpartiets landsmøte

Eide brukte et utvalg av disse momentene
i sin tale (uten manus). Sjekkes mot fremføringen 

Kjære landsmøte, kamerater,

• Det sies at det ikke spiller noen rolle hvem som styrer i utenrikspolitikken. I Norge er enigheten stor om de lange linjene.

• Vi er ofte enig, men det er likevel grunnleggende forskjeller.

• I bunn handler det om hva norsk utenrikspolitikk skal være. Skal vi mene lite og forsiktig, eller skal vi være tydelige og være en viktig pådriver for internasjonal endring.

• Vårt parti og denne regjeringen representerer det siste.

• La meg gi dere noen eksempler:

• En blåblå regjering ville aldri tatt initiativ til konvensjonen mot klaseammunisjon som har reddet tusenvis av menneskeliv.

• En blåblå regjering ville aldri gjort anstendig arbeid til en hovedsak i utenrikspolitikken og tredoblet støtten til ILO – Den internasjonale arbeidsorganisasjonen.

• En blåblå regjering ville aldri tatt den globale kampen mot konservative familieverdier, innskrenking av retten til abort og kvinners rettigheter. Tvert imot.

• En blåblå regjering ville neppe arrangert en internasjonal konferanse om diskrimineringen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.  

• Den ville neppe tatt initiativ til å løfte arbeidet for en verden fri for atomvåpen ved å arrangere en internasjonal konferanse om atomvåpnenes humanitære konsekvenser.

• En slik regjering ville aldri sørget for en prosent av BNI til bistand og gjort rettferdig fordeling i fattige land til en hovedsatsing for bistanden.

• En blåblå regjering ville ikke vært ledende internasjonalt i å forsøke å motivere partene i Midtøsten til å ta nye skritt mot forhandlinger.

• Og jeg tror ikke den ville satset så mye på nordområdene og lagt inn dobbelt så mye som den nordområdemilliarden mange krevde for noen år tilbake.

Venner,

• Det er forskjeller i utenrikspolitikken. Resultatene er mange. Planene for de neste fire år er klare. Vi skal videre.

• Det er vår vilje og vår evne som gjør Norge til en spennende partner, og at vi lyttes til.

• Vi må ikke bli oss selv nok. Høyre og Frp tilbyr velgerne store kutt i vår innsats ute. Det er en farlig strategi i en verden der skillelinjene mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk viskes ut.

• Men like ille er det å tro at bare vi sier det alle vil høre, så vil alle være venner med oss. Da blir vi irrelevante og uinteressante.

Kjære dere – det er dette valget også handler om,

• Vi er partiet med gjennomgående høyest tillit i utenrikspolitikken.

• Dette landsmøtet vil igjen bekrefte Arbeiderpartiet som det mest internasjonale partiet. Og vise at vi har troen. Vi har viljen. Vi har evnen. Godt landsmøte!

[Eide la blant annet til et avsnitt om vernepliktsaken].