Møte med sivilt samfunn om likestilling

Utenriksminister Espen Barth Eide baserte sitt innlegg på følgende punkter:

Om ny handlingsplan

• Når Norge fremmer likestilling internasjonalt gjør vi det for å beskytte og videreutvikle det normative rammeverket for kvinners rettigheter, og gjennom finansiering og politikk til å bidra til at forpliktelsene følges opp i konkret innsats som bedrer kvinners levekår og status i samfunnet.

• Vi må arbeide for å fjerne barrierene som hindrer at kvinners rettigheter settes ut i praksis. I dette er godt diplomatisk håndverk helt sentralt.

• Fra mitt ståsted blir handlingsplanen for likestilling viktig av minst to grunner:

• For det første utfordrer den oss på det som fortsatt er kjønnsblinde flekker i utenrikstjenesten. Planen krever at vi skal inkludere likestillingsdimensjonen i alt vi gjør fra Nordområdesatsingen til sikkerhetspolitikk.

• For det andre forplikter vi oss til å rapportere på hvor godt vi gjør dette. Vi skal bli flinkere til å bruke den politiske dialogen slik at vi får gjennomslag for kvinners rettigheter. Nå må diplomatiet spisse sin likestillingskompetanse, og arbeide strategisk. Vi skal ha likestilling med oss « by default», ikke «by accident». Da kommer også resultatene.

Om kvinner, fred og sikkerhet

• Gjennomføring av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet fra 2006 blir nå en egen pilar i den nye Handlingsplanen for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken. Slik samler vi de sentrale innsatsene under én paraply. Men kvinner, fred og sikkerhet trenger også sitt eget rammeverk. Forlengelse og revidering av den strategiske planen for Kvinner, fred og sikkerhet tar til i sommer. Dere fra det sivile samfunn vil bli involvert i prosessen fra og med høsten av.

• Norge er forkjemper for at kvinner, på lik linje med menn, skal delta i fred- og forsoningsprosesser og for at kvinner får delta i å forme fremtiden etter krig og konflikt. Fred har vist seg mer bærekraftig der begge kjønn har hatt innflytelse i fredsprosessen og i fredsbyggingen.

• Seksualisert vold i konflikt er nå anerkjent som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Seksualisert vold benyttes som en bevisst strategi og våpen for å fordrive, ydmyke, stigmatisere og undergrave framtiden til ofre, deres familie og lokalsamfunnet. Systematisk bruk av seksualisert vold i konflikt er en krigsforbrytelse, brudd på Folkeretten og kan anta dimensjoner som gjør at det er en forbrytelse mot menneskeheten.

• Fra norsk side har vi brukt vår politiske innflytelse og ressurser til å drive dette arbeidet videre. Det har gitt oss troverdighet. Ambisjonen i vår strategiske plan er at vi på norsk side skal integrere kjønnsperspektivet i all innsats knyttet til fred og sikkerhet. Hva gjør vi?

Noen eksempler:

I Colombia er oppfølging av resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet ett av fire fokusområder for den norske innsatsen som tilrettelegger i samtalene mellom myndighetene og Farc-geriljaen.

I Syria har kvinners deltakelse stått sentralt i dialogen med opposisjonen. Norge har inngått en intensjonsavtale om å støtte deres opprettelse av et kvinnekontor i Nasjonalkoalisjonen.

Vi er veldig stolte over at Nato, med blant annet norsk drahjelp, har opprettet en spesialrådstilling for oppfølging av kvinner, fred og sikkerhet. Mari Skåre gjør en solid jobb. Nylig kom Natos første evaluering av sin egen handlingsplan. Det politiske rammeverket er på plass, men det er fortsatt utfordringer med hensyn til implementering.

I den norske innsatsen er støtte til og kompetansebygging blant lokale kvinneorganisasjoner og aktivister sentralt. For eksempel har Norge støttet den regionale kvinneorganisasjonen Karama og deres arbeid i Midtøsten og Nord-Amerika. Med hjelp fra Karama har Libyan Women’s Platform for Peace (LWPP) lobbet for å bedre valgloven i Libya og oppnådd konkrete resultater, som å øke antallet kvinner i parlamentet etter valget i juli 2012.

Det er også naturlig å nevne fokuset vi har hatt og fortsatt har på seksualisert vold.  I Den Demokratiske Republikken Kongo (DRC) har mobile domstoler gjennom American Bar Association Rule of Law Initiative vist seg å være effektive i distrikter der seksualisert vold og andre overgrep er utført. På denne måten er de med på å bedre tilgangen til rettssystemet for ofre for seksualisert vold i avsidesliggende strøk i DRC.

• Arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet utfordrer oss hele tiden på hvordan vi oversetter det normative arbeidet til praksis. Vi må kunne bidra med faglige og strategiske råd om hvordan vi og partnerne våre skal omsette politikken.

• Ofte ser vi at det ikke mangler vilje, men kompetanse og kapasitet. Det understreker at alt arbeid for likestilling må være basert på jenter og kvinners, gutter og menns konkrete hverdag og det er fra disse behovene at vi skal og kan bidra.

Om mødrehelse:

• Jeg ønsker også å nevne den store satsningen vi har på mødrehelse. Tusenårsmål 5 dreier seg om å redusere mødredødeligheten med 3/4, blant annet gjennom å sikre universell tilgang til prevensjon. Dette er vi dessverre langt fra å nå. Fortsatt er dagen de føder den farligste dagen i mange kvinners liv. Som statsministeren har sagt er det at kvinner dør når de selv gir liv den mest brutale form for kvinnediskriminering.

• Om lag 300.000 kvinner dør årlig i forbindelse med svangerskap og fødsel og i de verst stilte landene vil en av ti kvinner dø av dette. Problemet er spesielt stort blant tenåringsjenter.

• Norge har de siste årene satset sterkt på bedret mødrehelse, også gjennom satsning på familieplanlegging. Innsatsen har gradvis økt og i år er den høyere enn noensinne med 800 millioner kroner som i stor grad går til tiltak for redusert mødredødelighet.

• Den sterke innsatsen har gitt resultater. Det er gledelig å konstatere at vi har sett en betydelig fremgang med nær en halvering av antall dødsfall knyttet til svangerskap og fødsel siden 1990, basis året for Tusenårsmålene. Vi er imidlertid langt fra i mål og må opprettholde innsatsen for at kvinner skal være sikret retten til trygge svangerskap og fødsler, og til å bestemme selv når de ønsker å få barn.