Innlegg ved behandling av eksportkontrollmeldingen

Jeg merker meg med tilfredshet at innstillingen er enstemmig. Det er viktig for oss i Utenriksdepartementet å ha bred støtte i Stortinget for regjeringens politikk på dette området. Sik har det også vært de siste årene.

La meg begynne med å slå fast at forsvarsindustrien er av strategisk betydning for Norge. Norge har et av Europas mest moderne og omstilte forsvar, basert på en betydelig satsing på ny teknologi og investeringer i nytt materiell. For Forsvaret er et nært og tett samarbeid med industrien av stor betydning. Regjeringen drøftet dette i dybden allerede i St. meld. nr. 38 for 2006–2007 om Forsvaret og industrien. Vi gikk da inn for et langt tettere samarbeid mellom Forsvaret og norsk forsvarsindustri enn hva som hadde vært tilfellet fram til 2005. Satsingen har gitt betydelige resultater. Siden 2005 har norsk eksport av forsvarsmateriell blitt nesten fordoblet.

Norge utmerker seg dertil internasjonalt ved å ha et åpent forsvarsmarked. Mens svært mange land forsøker å kjøpe mest mulig hjemme, ganske uavhengig av både pris og kvalitet, importerer Norge en stor andel av sitt eget materiell, faktisk opp mot 70 prosent. For flere store land i Europa er tilsvarende tall noen få prosent, mens USA er blant de aller mest proteksjonistiske. Norge har valgt en annen tilnærming. Grovt sett importerer vi for omtrent like mye som vi eksporterer for. Dette betyr at norsk forsvarsindustri har kunnet spesialisere seg inn mot særlige nisjer, der vi til gjengjeld gjør det til dels meget bra i den internasjonale konkurransen. Vi overoppfyller på denne måten mange av de målsettinger både EU og Nato har satt seg for åpnere forsvarsmarkeder. Det er jeg stolt av.

Samtidig betyr dette at vi har et enda større behov for klare og forutsigbare regler, både nasjonalt og internasjonalt, enn mange andre land har. Vi ønsker at vår forsvarseksport skjer innen strenge og tydelige rammer her hjemme, samt at de internasjonale kjørereglene styrkes, slik vi nylig har sett det gjennom våpenhandelsavtalen ATT.

Forsvarsindustrien er teknologiintensiv og kunnskapsintensiv. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at denne industrien fortsatt skal kunne være med i fronten av den teknologiske utviklingen og beholde viktig kompetanse. Dette betyr at den må sikres gode og stabile rammevilkår, som gjør at den kan delta i internasjonale utviklings- og produksjonsprosesser. «Langsiktighet» og «forutsigbarhet» er nøkkelord.

Samtidig er vi meget opptatt av at vi skal ha, videreutvikle, opprettholde og styrke et av verdens strengeste våpenkontrollregimer. Det er gledelig å kunne si at selv om eksporten har gått kraftig opp de siste åtte årene, er det fortsatt slik at rundt 90 prosent av vår eksport går til Nato-landene pluss Sverige og Finland. Disse markedene vil fortsatt dominere, samtidig som vi ser at norsk industri i økende grad også ser seg om etter nye og fjernere markeder. Derfor – igjen – blir denne debatten så viktig.

Som både meldingen og innstillingen legger vekt på, er det derfor viktig at vi har et oppdatert regelverk for menneskerettigheter og demokratiutvikling. Det fremgår av meldingen at regjeringen har tatt flere grep for å sikre et tidsmessig og fortsatt strengt regelverk. Jeg setter pris på komiteens støtte til de tiltakene som vi foreslår når det gjelder en mer systematisk vurdering av mottakerland. Det er ikke minst viktig at vi har etablert en sjekkliste i samarbeid med SIPRI, som flere av talerne har vært inne på. Vi er i ferd med å foreta forskriftsendringer i tråd med dette. Dette vil blant annet kunne gjøre det enklere å suspendere tidligere utstedte lisenser.

Vi vil også endre retningslinjene. Eksport av annet utstyr enn rene våpen, for eksempel, kan avslås med begrunnelse i EUs atferdskriterier – altså såkalt B-materiell, som blant representanten Skei Grande var inne på. Dette blir en del av våre retningslinjer. Vi endrer forskriftene. Vi kommer tilbake til Stortinget når vi har erfaringer med hvordan denne endrede praksisen vil slå ut når det gjelder vår eksport av såkalt B-materiell.

Jeg har også lyst til å nevne at den nye eksportkontrollforskriften snart trer i kraft. Med denne vil Norge gjennomføre et EØS-relevant direktiv, det såkalte ICT-direktivet. Direktivet inneholder regler om forenkling av lisensieringen av forsvarsmateriell til mottakere innenfor EØS. På denne måten vil det bli bedre konkurransebetingelser innenfor EØS-området. Jeg vil samtidig understreke at beslutningene om å tillate eksport, eller ikke, fortsatt vil være det enkelte lands ansvar.

Vi har jobbet hardt for å få til en internasjonal våpenhandelsavtale. Det var på høy tid. Vi mener den ble bedre enn vi på mange måter kunne fryktet, og har fått bredere støtte. Dette er en viktig del av dette arbeidet. Jeg vil avslutte med å gi ros både til alle de organisasjonene som har bidratt til å skape interesse og forståelse for dette, og til norsk forsvarsindustri, som er en viktig partner i dette arbeidet internasjonalt.

***** 

Replikkordskifte  

Tom Staahle (Frp): I sitt innlegg var utenriksministeren inne på hvor viktig forsvarsindustrien er for Norge. Det er noe vi deler og er helt enig i. Vi vet at forsvarsindustrien er en næring som krever teknologisk fokus og kompetansebaserte arbeidsplasser. Hvordan mener utenriksministeren at dette kan utvikles ytterligere, uten at det går på bekostning av det regelverket som foreligger i dag? 

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil begynne med å si at det har vært en formidabel utvikling på dette området. Vi ser at enkelte av våre nisjemiljøer ligger helt i front. Det gjelder for eksempel utviklingen av missilteknologi, hvor vi produserer og eksporterer noe av det mest avanserte innenfor sin sjanger i dette markedet. Det har vært mulig bare fordi man har en industri som satser langsiktig, som satser på kompetanse, som satser på å forbli i front. 

Med norsk lønnsstruktur er det, når man har høy grad av automatisering og mange ingeniører, faktisk mulig å konkurrere både på pris og på kvalitet i dette markedet. Men da må vi ha klare rammer. Vi skal altså forene disse to viktige hensynene: Vi ønsker industrien alt godt, men vi ønsker det innenfor rammene av en veldig tydelig eksportkontrollpolitikk. Jeg opplever at også forsvarsindustrien er glad for å kunne si at deres suksess finner sted innenfor rammen av et trygt og godt norsk regelverk.

**** 

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Jeg takker for et godt innlegg. Jeg tror vi alle er glade for den brede alliansen som er, den brede støtten og den enstemmige innstillingen som ligger her i dag.

Jeg tenkte å utfordre utenriksministeren på det jeg også var inne på i mitt innlegg, nettopp hvilken lærdom vi har tatt av eksporten av materiell – som vi oppdaget – til Libya rett før Gaddafis fall, og hvilke konsekvenser dagens vedtak vil ha for eksport til andre arabiske diktaturer. Jeg vil utfordre utenriksministeren på hvordan han ser på effektene av de gode tingene som vi kan ta lærdom av, men også på nye redskaper – for å unngå at en gjentar eksport til diktaturer som kan bruke det til krigføring utad, men også til å undertrykke eget folk.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil først slå fast: Når det gjelder våpen, altså A-materiell, har det naturligvis ikke vært eksportert til land som for eksempel Libya før Gaddafis fall. Det vi så eksempler på, var eksport av materiell som var på B-materiellisten. Det kan for eksempel være snakk om kikkert- eller radioutstyr, den type spørsmål.

Den ene viktige endringen som skjer nå, er at vi strammer til regelverket for B-materiell, slik at vi også der vil legge mer vekt på spørsmål som demokrati og menneskerettigheter, og knytte oss opp til det som heter EUs atferdskodeks – nettopp for å kunne ha et strammere grep om eksporten av den type varer til den type land. Det er en klar og tydelig ambisjon fra min side. Den har jeg i dag fått støtte til fra et samlet storting, slik jeg oppfatter komiteen. Så får vi ved neste korsvei sette oss ned og se på erfaringene med dette.

Eksportkontroll blir jo til etter hvert som bedrifter søker om eksportlisens. Det er ved vår løpende praksis at vi kan se hvordan politikken endrer seg. Men nå har vi tydeliggjort regelverket og tydeliggjort en ambisjon, i tråd med det representanten Ropstad spurte om, og i tråd med innlegg i dag fra en rekke tidligere ungdomspartiledere.