Lansering av boken Her High North

Kjære alle sammen, og kjære Ingjerd og Wenche spesielt,

Jeg vil først få gi de varmeste gratulasjoner til et fantastisk prosjekt – og en fantastisk bok. Det er altså en bok som heter Her High North – og så er det mer enn det: Det er et prosjekt som heter Her High North.

Det synes jeg er en fantastisk bra tittel, som oppsummerer veldig mye av hva budskapet er. For som dere sa, veldig mye av fokuset i hele Barentssamarbeidet i 20 år, og fokuset i dagens konferanse, har vært menneskene. Det har vært fortellinger om mennesker, om valg som mennesker har tatt.

Det vi da snakker om er jo alle menneskene, ikke halvparten. Minst halvparten av menneskene er damene – mange av oss mener det er den bedre halvparten. Og det er en veldig viktig del av historien. Det er viktig at den skrives – kvinnenes historie – kvinnehistorien i Barentssamarbeidet.

Det er jeg veldig stolt av å kunne bidra til. Det er veldig fint at den historien nå blir dokumentert. Det er fint at det er et prosjekt.

Det er jo ikke noen hemmelighet at mange av fortellingene om Barentssamarbeidet ofte har hatt en litt ”maskulin” aksent. Det har vært ”å utforske fjerne områder", sånn ”mandig”, og sikkerhetspolitikk – ja, næringspolitikken gjelder jo for begge kjønn – men den har ofte vært fortalt i en mannlig tradisjon. – Mens den minst like viktige delen av historien som kvinnene har representert, har ikke blitt fortalt på samme måte.

Nå har dere endret på dette. Finnmark fylkeskommune og UD har vært med å gjøre det mulig. Det er jeg stolt over.

Så har jeg lyst til å si at dette er viktig i Barentssammenheng – men det er viktig i alle andre sammenhenger også. Dere rakk jubileet her, men dere glemte ett – for det er to jubileer i år. Det er Barentssamarbeidet og så er det hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i Norge.

Disse hundre årene er en fortelling, både her og i hele Norge, om hvordan vi er gått fra å være et svært lite likestilt samfunn, til et mye mer likestilt samfunn. Jeg mener det fortsatt er langt igjen. Men som utenriksminister har jeg det privilegium at jeg av og til kan si litt om hvordan ting er i utlandet. Og der er det stort sett mye verre. I hvert fall på dette området.

Norge er, relativt sett i forhold til andre land, et mye mer likestilt samfunn. En av de aller mest spennende tingene vi kan fortelle fra vår egen erfaring er jo at likestillingen er en del av grunnlaget for vår rikdom. Det er ikke bare slik at det er hyggelig å drive med likestilling, at det er riktig og rettferdig, men det er god nasjonaløkonomi.

Min gode kollega Sigbjørn Johnsen har dokumentert at forskjellen mellom kvinners yrkesdeltakelse i Norge og gjennomsnittlig kvinnelig yrkesdeltakelse i OECD-landene, selve verdien av alt dette, er større enn verdien av all oljen og gassen vi har pumpet opp og alt som er igjen.

Kvinner er mye mer ”verdt” enn olje. Det er åpenbart for alle menn, men også for nasjonaløkonomien.

Det har altså vært en veldig viktig reise som Norge har foretatt og Barentsområdet har sin del av den historien.

Jeg gleder meg til å lese boken. Det er sikkert mange tøffe historier. Det er sikkert mange kvinner som har tatt mange vanskelige valg, i mange vanskelige situasjoner. Som dermed har vært med på å forme denne historien. Det sier litt om levekår for alle mennesker, sett gjennom kvinneblikk – altså både om kvinner og skrevet av kvinner.

Jeg er glad for å ha vært med på å gjøre boken mulig og jeg synes det er fint at jeg fikk anledning til å markere dette i forbindelse med det som har vært en veldig fin og lærerik dag i Kirkenes.

Gratulerer igjen! 

For mer informasjon om prosjektet og boken. 

****

(Denne teksten er basert på en avskrift fra et lydopptak av talen)