Cyberdomenet i et utenrikspolitisk perspektiv

Utenriksministeren baserte seg på et tankekart
som rommet blant annet disse punktene:

• Cyber-spørsmål mer hyppig på den internasjonale, politiske agendaen.

• Griper mer og mer inn i utenrikspolitiske spørsmål.

• Handler også mye om fremtidig økonomisk utvikling og internasjonal økonomi, siden en økende del av lands BNP kan knyttes til virksomhet i det digitale rom.

• Den internasjonale debatten om hvilke lover og rettigheter som gjelder i cyber space er krevende; ikke alle land er enig med Norge (og våre likesinnede land).

• Vi/verdenssamfunnet er blitt mer avhengig av den digitale utvikling, samtidig som vi er blitt mer sårbare.

• Et område vi normalt ikke tenker på er helsesektoren og dets avhengighet av fungerende IKT-systemer – ikke bare for effektiv drift – men også for å utvikle nye behandlingsmetoder etc.

• Et av målene med sikkerhetspolitikken er å ivareta et lands handlefrihet. Cyber-domenet er blitt en del av den sikkerhetspolitiske tenkningen som vi ikke kan definere oss bort fra. 

• Fremtidige konflikter mellom stater vil ha en cyber-dimensjon. Derfor har Norge opprettet et cyberforsvar. Vi vil se stater som har ulik grad av cyber-makt, både offensive og defensive kapasiteter.

• Vårt "konservative" utgangspunkt er at det som skjer i cyber-space er dekket av gjeldende folkerett. Utfordringen er å forstå bedre hva dette innebærer dersom det oppstår konflikter mellom stater der cyber-kapasiteter brukes offensivt.

• Det må være en terskel for at FN-paktens rett til selvforsvar kan iverksettes. En mulig årsak til at vi ikke har sett omfattende cyber-angrep, kan være at aktørene er usikre på hvilke andre virkninger som oppstår. Rammes også andre mål enn de tilsiktede og kan angrepene spores tilbake?

• Vi ser utviklingstrekk der bruk av sosiale medier påvirker opinion og politiske endringer – jfr. den arabiske våren. Utviklingen i cyber-space er en del av de globale endringer mot en mer multipolar verdensorden og medvirkende til sosiale og økonomiske endringer. 

• De positive aspekter med utviklingen i det digitale rom må ikke overskygge de negative. Det er utfordringer som må adresseres, internasjonalt som nasjonalt. 

• Dette er et område hvor det er viktig å ha en sammenhengende tilnærming; det vi gjør nasjonalt legger føringer for det vi foretar oss internasjonalt og omvendt.

• Utenriksdepartement har et økt fokus på de utenrikspolitiske implikasjoner av utviklingen i cyber-space, og vi vil engasjere oss mer aktivt i pågående internasjonale prosesser. Jeg opplever at hele rekken av spørsmål knyttet til cyber blir mer og mer diskutert i møter med kolleger og på agendaen i internasjonal sammenheng. Dette krever større grad av koordinering av det som foregår nasjonalt som har internasjonale forgreininger, noe som UD nå er i ferd med å gjøre. 

• Utviklingen i cyber er kanskje det feltet som i dag trenger mest nytenkning og et strategisk perspektiv.

***

For alle de øvrige innlegg og informasjon om konferansen, se konferansens nettsider.