Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

La meg kort innledningsvis framheve at fredsprisutdelingen 10. desember ga en unik mulighet til drøftelser med prisvinnerne og gjestende regjeringssjefer. Den økonomiske situasjonen i Europa og arbeidet for å skape ny vekst og sysselsetting var det gjennomgående tema.

I en arbeidslunsj statsministeren hadde med kommisjonspresident Barroso og Europaparlamentets president Schulz dagen etter fredsprisutdelingen, la de to EU-lederne vekt på at EU må møte dagens økonomiske krise med mer integrasjon. De anførte at euroen ikke er årsak til finanskrisen, samtidig som de påpekte at det er behov for å fullføre den økonomiske og monetære union for å motvirke krisen.

Gjennomgående inntrykk fra møtene er at fredsprisen ble verdsatt som en viktig understreking av EUs betydning som fredsprosjekt, i en tid da unionen og dens medlemsland opplever store utfordringer.

Så til dagens agenda:
Først litt om rådskonklusjonene om Efta-landene. EUs råd vedtok 21. desember konklusjoner om forbindelser med Efta-landene. Samtidig offentliggjorde kommisjonen et arbeidsdokument, et såkalt «Commission Staff Paper», med særlig fokus på EØS-samarbeidet.

Rådskonklusjonene fra 21. desember er gjennomgående positive sett med våre øyne. Det vises til bredden og dybden av samarbeidet mellom Norge og EU, og til de gode erfaringene i samarbeidet. Mer konkret er hovedbudskapet i konklusjonene som følger:

- Forholdet til Norge er kjennetegnet ved høy grad av stabilitet og tett samarbeid gjennom EØS og øvrige avtaler. Norges finansielle bidrag gjennom EØS-midlene samt til IMF etter finanskrisen trekkes fram som meget positivt.

- Det vises videre til gode erfaringer og et ønske om å styrke ytterligere samarbeid på det justispolitiske, utenrikspolitiske og forsvarspolitiske området.

- Rådet ønsker å videreføre det gode samarbeidet vedrørende energi, klima, miljø og ressursforvaltning for fisk samt styrke samarbeidet i Arktis/nordområdene. La meg her skyte inn at vi hadde fiskerikommissær Damanaki på besøk på Arctic Frontiers i begynnelsen av forrige uke, og det bekreftet veldig sterkt det samme inntrykket. Samtidig beklager rådet at Norge har gått til sak mot EU i WTO vedrørende handel med selprodukter samt Norges omlegging til prosenttoll for enkelte landbruksprodukter.

- Rådet trekker videre fram EØS/Efta-landenes innsats for å redusere antallet utestående rettsakter i EØS-avtalen, men mener dette arbeidet må ytterligere intensiveres for å sikre et ensartet regelverk i hele EØS-området og dermed det indre markeds formål.

Kommisjonens arbeidsdokument slår også fast at EØS-samarbeidet har fungert godt og vært tilstrekkelig fleksibelt til å tilpasse seg den dynamiske utviklingen i EU siden EØS-avtalen trådte i kraft. Samtidig er kommisjonen opptatt av det den oppfatter som eksisterende og potensielle utfordringer i den løpende forvaltningen av EØS-samarbeidet. Dette dreier seg om å sikre en effektiv forvaltning av avtalen, slik at man oppnår rettshomogenitet i hele EØS-området, og næringslivet oppnår de fordelene som et felles regelverk er ment å gi.

I dokumentet diskuteres det mulige tiltak, herunder at EU etablerer en «responsstrategi» ved uenighet med Efta-siden, at EU foretar en mer systematisert vurdering av EØS-relevans og således avgrensingen av samarbeidet, og at det benyttes en mer horisontal tilnærming når det gjelder Efta-sidens tilknytning til EUs etter hvert mange byråer og tilsynsorgan. Videre foreslås bl.a. at det bør vurderes å styrke overvåkingssystemet på EØS/Efta-siden, å etablere en eller flere rammeavtaler for noen av de øvrige avtalene mellom EU og Norge, å integrere småstatene San Marino, Andorra og Monaco i det indre marked, eventuelt gjennom deltakelse i EØS, samt å gjøre EØS-midlene permanente og at forvaltningen av disse midlene i enda større grad legges til mottakerlandene. Det foreslås også at det tas inn bestemmelser i EØS-avtalen som gir arbeidslivets parter i EØS/Efta-landene mulighet til å delta i utformingen av EU-regelverk innenfor helse, miljø og sikkerhet, samt styrke involveringen av arbeidslivets parter i EØS-arbeidet generelt.

På generelt grunnlag deler Norge det syn at man hele tiden må arbeide for å sikre en god og effektiv forvaltning av EØS-samarbeidet, noe alle parter er tjent med. Dette er også et viktig budskap i regjeringens melding til Stortinget om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Samtidig er det viktig at alle parter har forståelse for at vi må sikre en forsvarlig saksbehandling og vurdering av nytt EU-regelverk før innarbeiding i norsk lov og rett er aktuelt. I saker hvor det er viktige faglige, rettslige eller politiske hensyn, er det legitimt å bruke den tid man saklig trenger.

Kommisjonens arbeidsdokument drøftes nå mellom medlemslandene i rådet. Vi gjør selvsagt EU kjent med våre vurderinger av EØS-avtalen og samarbeidet mellom Norge og EU i bred forstand når anledningene byr seg. Jeg vil holde Europautvalget løpende informert om saken. Jeg har også lyst til å si at jeg opplever at det i mange leire, på Efta-siden av EØS, i Sveits og i EU er stadig mer interesse for hele dette feltet, og det er stadig høyere på den politiske dagsordenen helt generelt.

Så litt om konsultasjonene med det irske formannskapet: Irland har nettopp innledet sitt syvende EU-formannskap. Der er det slik at vi ønsker en tidlig tilgang til de nye formannskapene i EU når de tiltrer, og vi arbeider alltid for å ha en tidlig kontakt. Det lyktes vi godt med nå, for de første møtene formannskapet hadde med noen, var med meg 7. januar, og det er en god start på et godt samarbeid. Samtalene jeg nylig hadde i Dublin i begynnelsen av januar, gir klar pekepinn om at irene går til oppgaven med stor erfaring og rutine. Samtidig er formannskapet utfordrende i lys av at Irland må håndtere en av de største kriser i sin egen moderne historie.

Gitt dette bakteppet, er det naturlig at sysselsetting og økonomisk vekst er formannskapets viktigste prioritet. Dette temaet vil gå igjen i de fleste satsingsområdene. En annen viktig utfordring vil være å få på plass EUs langtidsbudsjett for 2014–2020. På det utenrikspolitiske området vil Irland arbeide for å styrke forbindelsene med FN, spesielt innenfor krisehåndtering og fredsoperasjoner. Andre prioriteringer er klima og utviklingsagendaen post-2015. Irland ønsker dessuten å få på plass mandat for forhandlinger om en frihandelsavtale med USA. Dette er en prosess vi følger meget nøye.

Irland vil arbeide for økt dynamikk i utvidelsesprosessen med kandidatlandene. De håper at EU under deres formannskap vil kunne åpne nye forhandlingskapitler med Tyrkia, påbegynne tiltredelsesforhandlinger med Serbia, gi kandidatstatus til Albania, få på plass en assosieringsavtale med Kosovo, og åpne flere av de gjenstående forhandlingskapitlene med Island.

Første uformelle ministermøte med norsk deltakelse er avviklet. Norge deltok på uformelt justisministermøte i Dublin 17.–18. januar. Finansministeren besøkte Dublin 18. januar og hadde samtaler med formannskapet. Videre er vi lovet invitasjon til uformelt arbeidsministermøte i februar, helseministermøte i mars, miljøvern- og energiministermøte i april, og nærings- og kunnskapsministermøte i mai. Også statsministeren vil besøke Dublin for samtaler med EU-formannskapet.

Så litt om arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker i 2013: I tråd med Meld. St. 5 for 2012–2013 om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU vil regjeringen føre en aktiv europapolitikk og arbeide målrettet for å ivareta norske interesser overfor EU. Dette er også nedfelt i Soria Moria-erklæringene. Regjeringen vil arbeide for å ivareta norske interesser i hele bredden av Norges samarbeid med EU. Samtidig er det viktig å prioritere for å oppnå resultater. I meldingen trekkes det fram noen områder som vil bli viet spesiell oppmerksomhet framover. En mer omfattende gjennomgang av norske prioriteringer og interesser framgår av det årlige arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker.

I tråd med meldingen ønsker regjeringen å videreutvikle arbeidsprogrammet til et strategisk verktøy i europapolitikken. Arbeidsprogrammet skal tydeliggjøre norske prioriteringer og bidra til en mer systematisk innsats overfor EU i en tidlig fase. Arbeidsprogrammet for 2013, som legges fram om kort tid, er spisset med tanke på norsk politikk og målsettinger. Det er også et mål at arbeidsprogrammet skal synliggjøre sammenhengen mellom EU/EØS-sakene og regjeringens øvrige politikk og prioriteringer innenfor de forskjellige områdene. Vårt forhold til Europa er i dag like mye innenrikspolitikk som utenrikspolitikk. Som jeg har gjentatt i mange sammenhenger: Europa er ikke et annet sted – det er her.

Så til en sak som det også tidligere er orientert om i utvalget, senest 3. desember i 2012: Det dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

ESA har i en tid hatt en formell sak mot Norge med påstand om at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-reglene. Forskriften gjennomfører våre forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 94, og regjeringen har stått på at det må være adgang – innenfor EU/EØS-retten – til å stille særskilte krav til det offentlige for å hindre at offentlige anskaffelser bidrar til å legge press på lønns- og arbeidsvilkår. Det er gjort enkelte endringer i forskriften for å gjøre den enklere å praktisere. I brev av 21. desember 2012 har ESA vist til at de endringene som er gjort i forskriften, sett i sammenheng med at viktige områder i norsk arbeidsliv for tiden er dekket av allmenngjorte tariffavtaler, gjør at ESA kan avslutte saken mot Norge.

Samtidig følger norske myndigheter med på og prøver å påvirke arbeidet med nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser. Målet er at dette direktivet kan klargjøre at nasjonale regler som følger av ILO-konvensjon nr. 94, vil være i overensstemmelse med EØS-retten.

Så til Jernbanepakke IV: EU-kommisjonen har signalisert at man innen nær framtid vil legge fram forslag til rettsakter på jernbaneområdet, den såkalte Jernbanepakke IV. Gjennom framlegg av jernbanepakken, som bl.a. antas å ville inneholde forslag om åpning for konkurranse for nasjonal passasjertransport med jernbane og krav til obligatorisk bruk av anbud ved offentlige kjøpskontrakter, ønsker EU-kommisjonen å fullføre det indre marked på jernbaneområdet.

Samferdselsdepartementet vil så snart pakken legges fram, be om innspill fra berørte aktører og på bakgrunn av disse vil det bli utarbeidet og fremmet norske posisjoner til forslaget. Dette er en viktig sak for Norge fordi den berører viktige spørsmål for en transportsektor regjeringen satser på.

Ikke alle land i Europa har et jernbanenett og et kundegrunnlag som passer for konkurranse. Det er derfor viktig at det i det kommende regelverket tas høyde for nasjonale behov. Fra norsk side vil vi arbeide for at det i regelverket gis muligheter for nasjonalt handlingsrom, fleksibilitet og gode overgangsordninger.

Så til noen saker på miljøområdet – forbud mot genmodifisert GT73 raps: EØS-avtalen og tilpasningsteksten til EUs GMO-direktiv gir Norge anledning til å fatte vedtak som avviker fra EU-vedtak, med henvisning til vårt nasjonale regelverk. Den EU-godkjente genmodifiserte oljerapslinjen GT73 fra Monsanto ble forbudt i Norge etter genteknologiloven 15. desember 2012. Rapslinjen er genmodifisert for å gjøre planten motstandsdyktig mot ugrasmidler. Dersom frø kommer på avveie og spirer i norsk natur, kan dette påvirke og true det norske naturmangfoldet. Raps har flere ville slektninger i norsk flora og dersom genmodifisert raps krysser seg med annen slags raps eller ville arter – det er alvorlige greier (munterhet i rommet) – gir dette uønsket spredning av egenskapen for ugrasresistens.

Norske forbrukere, norsk landbruk og majoriteten av høringsinstanser har, som komiteen vil forstå, vært skeptiske til at GT73 raps omsettes. Annen konvensjonell oljeraps dekker norske behov. Norske myndigheter har heller ikke grunnlag for å konkludere med at framstilling og bruk av den genmodifiserte rapslinjen GT73 bidrar til en mer bærekraftig utvikling internasjonalt. EU, Island og Liechtenstein er orientert om vedtaket.

Da skal vi over på kommisjonens forslag til «Blueprint for Europe’s Water»: EU-kommisjonens forslag til politikkdokumentet «Blueprint for Europe’s Water» kom før jul. Dokumentet slår fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Viktige påvirkninger som hindrer måloppnåelse er klimaendring, arealbruk, energiproduksjon, industri, landbruk og tettsteder. Dokumentet peker på bedre gjennomføring og økt sektorintegrering som løsninger, og er basert på et omfattende arbeid med å evaluere hvordan EUs vannpolitikk fungerer, og utrede justeringer framover.

EUs rammedirektiv for vann, som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i Norge i form av vannforskriften, er det viktigste direktivet i denne sammenhengen. Også andre «datterdirektiver» som er gjennomført i Norge som drikkevannsdirektivet, avløpsdirektivet, grunnvannsdirektivet og nitratdirektivet, omfattes av gjennomgangen. Endringer knyttet til disse direktivene kan derfor få betydning for Norge, og norske myndigheter har bidratt med innspill der vi har hatt mulighet i prosessen. Blueprint-dokumentet skal behandles av rådet og parlamentet før vi vet hva som blir EUs vannpolitikk. Det er ennå uklart hvilke endringer som blir vedtatt. Fra norsk side vil vi aktivt spille inn i prosessen om hvordan dokumentet skal følges opp i den felles gjennomføringsstrategien for vanndirektivet.

Så om utsettelse av håndhevingen av deler av EUs kvotesystem for luftfart i ett år.

EU-kommisjonen foreslo 22. november 2012 å utsette etableringen av EUs kvotesystem for luftfart til 2013 hva gjelder flygninger inn og ut av Europa. Forslaget innebærer at aktørene med flygninger omfattet av utsettelsen i 2013, kan la være å rapportere og innlevere kvoter for utslippene i 2012 fra disse flygningene. Kvotesystemet vil i 2012 dermed kun omfatte flygninger internt i Europa.

Formålet med utsettelsen er å oppnå framdrift i FNs luftfartsorganisasjon, ICAO, hvor det forhandles om globale virkemidler for luftfart. Kommisjonen viser til at det har vært positive framskritt i arbeidet i ICAO. Utsettelsen må også ses i lys av det sterke presset en rekke store land, bl.a. USA, Kina, India og Russland, har utøvd mot EU i denne saken.

Kommisjonens forslag innebærer kun et års utsettelse. Etter forslaget vil flygningene igjen bli omfattet av EUs kvotesystem fra og med 2013. Dersom ICAO lykkes med å etablere tilstrekkelige virkemidler for internasjonal luftfart på generalforsamlingen høsten 2013 vil EU-kommisjonen komme med et nytt forslag om regelverksendringer som tar høyde for dette. Det er for tidlig å si hvilke ICAO-virkemidler EU vil kunne leve med.

Forslaget fra kommisjonen innebærer at kvotemengden for 2012, vederlagsfri tildeling og antallet kvoter som skal auksjoneres i EUs kvotesystem, må reduseres. Kommisjonen har uttalt at de har som et klart mål at forslaget om en utsatt kvoteplikt skal vedtas tidlig på våren – før oppgjøret av klimakvoter for 2012 finner sted.

Miljøverndepartementet vil vurdere om det vil være nødvendig å endre norsk lovgivning. Kommisjonens vurdering er at forslaget ikke vil utløse behov for endringer i nasjonal lovgivning.

Etter anmodning fra Europautvalget vil jeg helt avslutningsvis orientere om fiskeriavtalen mellom Norge og EU av 18. januar 2013.

Fiskeriavtalen mellom Norge og EU for 2013 ble inngått 18. januar. Avtalen innebærer enighet om kvotenivå for fellesbestander for 2013 og utveksling av gjensidige fiskemuligheter i hverandres farvann.

EU er en viktig partner for oss på fiskeriområdet, og vi har i fellesskap tatt nye steg for å sikre en god forvaltning av våre felles ressurser i Nordsjøen og Skagerrak.

Partene er bl.a. enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skal samle og systematisere utviklingen av fiskeredskaper som kan bidra til at man unngår uønsket fangst. Her skal eksperter og næringen sette seg sammen for å vurdere hvilke muligheter som finnes. Et viktig mål med dette arbeidet er også å harmonisere EUs og Norges tekniske regelverk. Vi håper arbeidet vil bidra til et enda bedre beskatningsmønster som kan redusere utkast.

Den årlige bilaterale avtalen mellom Norge og EU er omfattende og gir gjensidige fiskemuligheter på en rekke fiskebestander. Byttebalansen er en utfordring på grunn av rekordhøy torskekvote i Barentshavet, og det har vært vanskelig å finne tilstrekkelige og reelle kvoter for norske fiskere i EUs farvann. Man har likevel klart å finne en akseptabel balanse.

Kontrollen av fiskeriene er en sentral del av samarbeidet mellom Norge og EU, og partene er enige om at dette skal videreføres i 2013.

Generelt vil jeg si at det er et godt samarbeidsklima, og avtalen for 2013 forsterker ytterligere det robuste og tette samarbeidet vi de siste årene har utviklet med EU på fiskeriområdet.

***

Utenriksminister Espen Barth Eides svar på spørsmål:
- Til det vel så viktige spørsmålet om Sveits: Jeg snakket med Didier Burkhalter om dette på fredag. Det er helt riktig som representanten Høglund beskriver det – dette er en betydelig utfordring for Sveits. De erkjenner at det er en stor utfordring. De har fått klar beskjed i en helt annen tone enn når det som dreier seg om EØS. Jeg må minne om at både Rådets og kommisjonens beskrivelser av EØS-samarbeidet er grunnleggende gode, det er litt ulik aksentuering av utfordringer, men de er grunnleggende positive. Men den samme beskrivelse av Sveits er at dette er krevende for EU, og man har kommet til the end of the road, som de vel nærmest har sagt, og oppfordrer Sveits til å se etter en slags tilsynsordning litt inspirert av EØS.

Så er Sveits og min kollega tydelig på at Sveits ikke er interessert i å gå inn i EØS, eller kanskje en noe mer presis beskrivelse er at regjeringen ikke tror den vil ha flertall for å gå inn i EØS, og derfor heller ikke ønsker å utfordre folkeflertallet i det spørsmålet, og at man derfor ser etter andre mellomløsninger. Mitt budskap til ham er at det er vi naturligvis gjerne med på en dialog om.

Som Efta-kollega er det i vår interesse at Sveits finner en god løsning. Men min forståelse er at EU nå er i ferd med å søke en slags samling i bånn, for å bruke det ordet – også inspirert av Camerons uttalelser. Man er mindre tolerant overfor enda flere særordninger, og man kommer til å ha en ganske stram linje overfor Sveits med tanke på hvilke opsjoner som er åpne. Det er ikke så mye et norsk syn, men det er min forståelse av hvordan dette ser ut – fra en Efta-kollega til en annen Efta-kollega.

Jeg har etter dette møtet også snakket litt med min kollega fra Liechtenstein om at dette er noe vi i Efta–EØS-kretsen må snakke om, for vi har noen felles interesser med Sveits her. Jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til komiteen med mer om dette, men det er en litt vanskelig situasjon. Jeg har forstått det slik at Sveits ikke har noen helt klar strategi for hva de nå gjør. Det er åpenbare overføringer inn mot oss selv.

Ellers vil jeg bare slutte meg til representanten Høglunds poeng om viktigheten av å prioritere. Det står veldig tydelig i meldingen, og vi har også understreket det etterpå, at det er i norsk interesse å velge hvilke saker vi faktisk synes er viktige. Regjeringens ambisjon er å rydde unna de sakene som ikke egentlig dreier seg om uenighet, men der man bare ikke har kommet videre – og det kommer vi til å gjøre.

Så til representanten Astrups spørsmål om utvidelse. Vi har vært innom dette tidligere i komiteen. Vi har ikke et endelig standpunkt når det gjelder f.eks. småstatene San Marinos, Andorras og Monacos plass. Vi deler kommisjonens utgangspunkt om at dette spørsmålet må løses. Samtlige land – det har jeg sagt noen ganger – i Europa vest for Hviterussland er enten med i EU, søkerland til EU, med i EØS, eller Sveits. Det er på en måte de modellene som er der. De tre som faller utenfor, er disse små statene. Spørsmålet er: Hvilken form finner man på deres integrasjon? Jeg tror det er i EØS-landenes og EU-landenes interesse at man får et svar på det. Det vi har sagt, og som jeg har framført f.eks. i EØS-komiteens møte, er at man i hvert fall bør sette spørsmålstegn ved om disse landene har et administrativt apparat som gjør dem egnet for EØS-løsningen. Det er ikke det samme som å si at vi er imot at de blir med i EØS, men EØS er dimensjonert og laget for en litt annen type land enn det San Marino er – uten at jeg på noen måte ønsker å fornærme noen i San Marino. Det er klart at det er ikke det apparatet for inkorporering av rettsakter – som vi hele veien ser i vårt system. Det kan være at en annen løsning er bedre.

Vi har begynt en dialog med disse landene. Min kollega i Andorra har sagt at de tre landene er ikke selv omforent. Det er ikke slik at de har et omforent utgangspunkt. De skal snakke seg imellom, og så kommer vi til å snakke med dem. De må eventuelt søke medlemskap i Efta, for EØS-medlemskap er jo bare åpent for land som enten er med i EU eller i Efta. Det vil være en selvstendig beslutning. Jeg tror dette er relativt åpent foreløpig, men noe vi bør følge, og som vi kommer tilbake til komiteen med.

Når det gjelder spørsmålet om kull og gass, vil jeg sterkt understreke at vi bruker enhver anledning i omgang med EU og europeiske land til å understreke norsk gass sin fortreffelighet i Europas framtidige energimiks. Det er jo bra at en rekke land nå søker større uavhengighet av fossilt brennstoff. Det bra hvis man går fra kull til gass. Vi anser det som helt nødvendig for de fleste land i Europa å ha en ikke-fornybar komponent i den framtidige energimiksen, og vi mener at gass er den reneste av de ikke-fornybare. Man bør ha gode distribusjonsnett og gode markedsordninger slik at det kan være en viktig komponent. Dette er et viktig tema i forhold til Tyskland, Storbritannia og en rekke andre land i Europa. Vi bruker ganske mye energi på å fremme norsk energi, for å si det sånn.

Når det gjelder CCS, er det særlig relevant med tanke på økt bruk av kull. Vi er i utgangspunktet rett og slett opptatt av at man reduserer bruken av kull og går mer over på gass – og for øvrig fornybar energi. Vi har en rolle i den debatten.

Så til representanten Gullvåg og utkastforbud. Jeg kan bare bekrefte at vi er imot utkast. Vi har stort fokus på å fremme en streng politikk på det området. Det går på lovgivning, men også på teknisk regelverk og utstyr og overvåkningen av dette. Det inngår i all dialog med EU og EU-land om fiskeripolitikken. Som representanten Gullvåg sier, er det ulike syn på dette, men det er i hvert fall ingen tvil om hva som er et norsk standpunkt. Vi er helt enige i problemstillingen.

Til representanten Myrlis spørsmål: Vi er veldig glad for det gjennombruddet vi har fått her. Det har vært et veldig viktig poeng, og det har vært et konstruktivt samarbeid. Jeg tror jeg skal komme tilbake til komiteen med hva det dreier seg om, men det er slik at dette er fullt forenlig med de målene vi har satt oss, som samtidig har bidratt til at ESA har gitt seg med tanke på den posisjonen de opprinnelig hadde.

***

 

Dagsorden:

1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

Rådskonklusjonene om Efta-landene
EUs råd vedtok 21. desember i fjor konklusjoner vedrørende samarbeidet med Efta-landene. Samtidig offentliggjorde EUs utenrikstjeneste/kommisjonen en arbeidsrapport som grunnlag for en videre diskusjon våren 2013 i EU om EØS-avtalen, inkludert en mulig videreutvikling av EØS-samarbeidet.

Dublin – konsultasjoner med formannskapet
Det vil bli gitt en nærmere orientering om konsultasjonene med det irske formannskapet 7.–8. januar.

Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013
Arbeidsprogrammet har som formål å tydeliggjøre regjeringens prioriteringer på henholdsvis EØS-, FUSP- og justis- og innenriksområdet. Det er et viktig verktøy for å ivareta målsettingene i europapolitikken. Dokumentet gir en orientering om initiativer og enkeltsaker på EUs dagsorden som er spesielt viktige for Norge. Arbeidsprogrammet for 2013 legges frem om kort tid.

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
ESA har besluttet å avslutte saken mot Norge som gjaldt forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Jernbanepakke IV
EU-kommisjonen forventes å legge frem forslag til rettsakter på jernbaneområdet 23. januar 2013, den såkalte Jernbanepakke IV.

Forbud mot genmodifisert GT73 raps
EØS-avtalen og tilpasningsteksten til EUs GMO-direktiv gir Norge anledning til å fatte avvikende vedtak i forhold til EU, med henvisning til vårt nasjonale regelverk. Den EU-godkjente genmodifiserte oljerapslinjen GT73 fra Monsanto ble forbudt i Norge etter genteknologiloven 15. desember 2012. EU, Island og Liechtenstein er orientert om vedtaket.

Kommisjonens forslag til «Blueprint for Europe’s Water»
Før jul 2012 kom EU-kommisjonens forslag til policy-dokumentet «Blueprint for Europe’s Water». Her slås det fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Dokumentet skal behandles av rådet og parlamentet.

Beslutning om å utsette håndhevingen av deler av EUs kvotesystem for luftfart i ett år
EU-kommisjonen foreslo 22. november 2012 å utsette etableringen av EUs kvotesystem for luftfart til 2013, for flygninger inn og ut av Europa. Forslaget innebærer at aktørene med flygninger omfattet av utsettelsen, i 2013 kan la være å rapportere og innlevere kvoter for utslippene i 2012, fra disse flygningene.

2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 1. februar 2013. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 21. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

3. Eventuelt