Møte i Stortingets europautvalg, 7. mars 2013

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksminister Espen Barth Eides hovedinnlegg

Dialogen med EU. Kontakten med det irske formannskapet
Jeg vil innledningsvis orientere om statsministerens møte med henholdsvis Det europeiske råds president Herman Van Rompuy og Europakommisjonens president José Manuel Barroso i Brussel 22. februar. Hensikten med møtene var å følge opp den tette og nære politiske dialogen vi har med EU.

Både Van Rompuy og Barroso understreket at forholdet til Norge er nært, og at det fungerer utmerket også sett fra deres ståsted. Det var enighet om at EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU er et velfungerende rammeverk som har tjent – og fortsetter å tjene – både Norge og EU godt.

Også i dette møtet ble det anledning til å belyse spørsmålet om norske tolløkninger på enkelte oste- og kjøttyper. Statsministeren redegjorde for den norske beslutningen i tråd med de linjer vi nettopp har diskutert, og viste til at norsk import av mat fra EU har økt med 150 pst. siden 2000. Den økonomiske situasjonen i Europa ble også diskutert.

Statsministeren redegjorde for norske bidrag til europeiske land som sliter med virkningene av finanskrisen. Gjennom EØS-finansieringsordningene, betydelige bidrag via IMF og ikke minst som en integrert del av det indre marked bidrar Norge til å motvirke krisen. De norske bidragene er faktisk viktige for mange europeiske land.

Behov for fornyet innsats i internasjonalt klimaarbeid samt Norges viktige rolle som energileverandør og energisamarbeidet med EU ble også diskutert.

Så noen ord om kontaktene med det irske EU-formannskapet: Irland har så langt hatt en god formannskapsperiode. Vi har hatt tett og løpende dialog. Flere uformelle ministermøter med norsk deltakelse er avviklet, og det har vært flere bilaterale besøk i Irland av statsministeren, finansministeren og justisministeren, i tillegg til mitt eget besøk i Dublin allerede 7. januar, som for øvrig var det første møtet det irske formannskapet hadde med noen.

Statsministerens besøk i Dublin 28. februar var ledd i den praksis vi har for møter med formannskapet på regjeringssjefsnivå. Besøket fulgte opp møtet de to statsministrene hadde i randen av fredsprisutdelingen i Oslo 10. desember i fjor. Samtalen bekreftet de gode forbindelsene vi har med Irland. Formannskapets innsats framover vil fortsatt være på arbeidet for å sikre ny økonomisk vekst og sysselsetting i Europa. En annen prioritert oppgave vil være å komme fram til et kompromiss med Europaparlamentet om EUs langtidsbudsjett. Statsminister Kenny ga også uttrykk for optimisme med hensyn til å få på plass et mandat for forhandlingene om handels- og investeringsavtale under det irske formannskapet.

EUs langtidsbudsjett
Så litt nærmere om status for EUs langtidsbudsjett og enkelte konsekvenser for Norge: EUs statsledere ble i møtet i Det europeiske råd 7.–8. februar enige om et langtidsbudsjett for EU for perioden 2014 til 2020. Budsjettet skal også godkjennes av Europaparlamentet, som nevnt. Langtidsbudsjettet angir hovedprioriteringer og maksimale årlige utgifter for EU på en lang rekke politikkområder for de neste sju årene. Norge berøres både direkte gjennom vår deltakelse bl.a. i flere av de programmene EU skal gjennomføre i neste periode og indirekte ved at EUs prioriteringer bidrar til grunnlaget for videre samarbeid og utvikling i Europa.

For første gang ser man nå en nedgang i EUs langtidsbudsjett. Dette må ses i lys av den økonomiske situasjonen i kjølvannet av den finansielle krisen. Samtidig rettes budsjettet mer inn mot å bidra til å løfte Europa ut av krisen og å prioritere vekst, sysselsetting og konkurransekraft i tråd med Europa 2020-strategien.

Budsjettet er på 960 mrd. euro i bevilgningsforpliktelser, en nedgang på 3,5 pst. sammenlignet med inneværende langtidsbudsjett, 2007–2013. Samlet utgjør budsjettet 1,04 pst. av EU-landenes BNI. Bevilgningene til infrastruktur, forskning, innovasjon og utdanning vil øke. Budsjettrammene for EUs felles landbrukspolitikk og samhørighetspolitikken, dvs. tiltak gjennom strukturfondene, går ned. De vil imidlertid fortsatt være to av de største budsjettområdene. Minst 20 pst. av budsjettet vil gå til klimarettede tiltak. Lavere utslipp og økt ressurseffektivitet er viktige stikkord, samt økt konkurransekraft og flere grønne arbeidsplasser. Budsjettet innebærer også en satsing i forhold til inneværende budsjett på infrastruktur for energi, transport og bredbånd.

Dette vil være viktig også for oss. Norge berøres også direkte gjennom en styrket satsing på forskning, innovasjon, næringsliv og utdanning fordi vi deltar i EU-programmer på disse områdene, og fordi dette er aktiviteter som er knyttet til deltakelsen i det indre marked.

Deltakelse i neste generasjons EU-programmer godkjennes av Stortinget. Norge berøres av EUs budsjett ved at styrkingen skjer på områder hvor det er norsk deltakelse i inneværende periode. Vi må derfor være forberedt på en økning i våre kontingentbidrag.

Sysselsetting av ungdom var også en av Det europeiske råds viktige prioriteringer for budsjettet. Videre øker bevilgningene noe til programmer innenfor asyl, migrasjon og EUs internasjonale engasjement sammenlignet med inneværende periode.

Budsjettet skal altså godkjennes med kvalifisert flertall av Europaparlamentet før det endelig vedtas av Rådet. Parlamentsvedtaket er forventet i løpet av våren/sommeren. Når EUs budsjettprosess er sluttført og de konkrete vedtak om programmene er fattet, kan vi treffe våre egne beslutninger om deltakelse i de aktuelle programmene.

Kroatia, EU og EØS
Så vil jeg si litt om Kroatia og EØS-utvidelse. EUs tiltredelsestraktat med Kroatia ble undertegnet 9. desember 2011. Kroatia vil bli medlem av EU 1. juli 2013. Kroatia har søkt om tilslutning til EØS-avtalen i henhold til EØS-avtalens artikkel 128. Formelle forhandlinger om utvidelse av EØS med Kroatia forventes innledet om kort tid.

Forhandlingene vil ventelig være konsentrert om tre områder:
- overgangsordninger og tilpasninger
- kompensasjon som følge av bortfall av frihandel med fisk med Kroatia
- finansielt bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Kroatia

Når det gjelder handelen med landbruksprodukter, som er svært begrenset, vil eventuelle tilpasninger skje i regulære forhandlinger knyttet til artikkel 19, basis landbruksprodukter, og protokoll 3, bearbeidede landbruksprodukter, i EØS-avtalen.

Når det gjelder overgangsordninger og tilpasninger, vurderes det som hensiktsmessig at det som er fastlagt i Kroatias tiltredelsestraktat med EU, også skal tas inn i EØS-utvidelsesavtalen. Dette innebærer bl.a. at Norge gis adgang til å innføre restriksjoner på fri bevegelse av personer i inntil sju år. Ved utvidelsene i 2004 og 2007 benyttet vi muligheten til restriksjoner, men praktiserte dem liberalt og opphevet dem før sjuårsfristen gikk ut. Det vil bli foretatt en nærmere vurdering av om vi skal benytte muligheten til å innføre restriksjoner i forbindelse med utvidelsen med Kroatia.

Handelen mellom Norge og Kroatia reguleres i dag av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Kroatia som trådte i kraft i 2002. Med enkelte unntak innebærer avtalen også frihandel med fisk og fiskeprodukter. Verdien av fiskeeksporten til Kroatia er beskjeden, med en verdi i 2012 på om lag 23 mill. kr. Nivået har vært relativt stabilt de senere år. Med utgangspunkt i dette nivået vil det være aktuelt å be om kompensasjon som følge av at Kroatia overtar EUs importvern for fisk etter tiltredelsen til EU.

Det er naturlig at Kroatia omfattes av EØS-finansieringsordningene etter landets tilslutning til EØS. EØS-finansieringsordningene til dagens mottakerland i EU utløper 30. april 2014, slik at forhandlingene vil gå på å finne et nivå på støtten til Kroatia i den gjenværende timånedersperioden. Som følge av den korte perioden det er snakk om, kan det være aktuelt å begrense antall samarbeidsområder støtten kan omfatte.

Dagens finansieringsordninger til sosial og økonomisk utjevning i EU/EØS-området utløper 30. april 2014. På samme tid utløper en rekke fiskekvoter Norge har med EU. Regjeringen har innledet et forberedende arbeid for kommende samtaler med EU knyttet til mulige løsninger for perioden etter 30. april 2014.

Nye retningslinjer for regionalstøtte
Så til spørsmålet om utkastet til nye retningslinjer for regionalstøtte. EU-kommisjonens retningslinjer for regionalstøtte gjelder ut 2013. Retningslinjene setter bl.a. rammer for Norges adgang til å gi differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Utkast til nye retningslinjer for 2014–2020 ble lagt fram av DG Konkurranse den 14. januar. De har satt frist til 11. mars til å kommentere utkastet.

Utkastet imøtekommer de viktigste norske interessene. Utkastet viderefører muligheten til å gi driftsstøtte i de tynnest befolkede områdene med mindre enn 8 innbyggere/km2 på landsdelnivå for å motvirke eller redusere befolkningsnedgang. I tillegg kan virkeområdet omfatte områder som grenser til disse landsdelene. Dette er avgjørende for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Utkastet viderefører befolkningstetthetskriteriet på 12,5 innbyggere/km2 på fylkesnivå samt en viss fleksibilitet i bruken av kriteriet. Dette danner grunnlag for virkeområdet for investeringsstøtte. Samtidig legger utkastet opp til innskrenkninger i støtteintensitetene for investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter med 5 prosentpoeng til henholdsvis 30 og 20 pst. DG Konkurranse foreslår å fjerne muligheten for investeringsstøtte til store bedrifter i land som Norge.

Regjeringen er glad for at EU-kommisjonen legger opp til å videreføre mulighetene for Norge til å bruke differensiert arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte i områder med lav befolkningstetthet. Regjeringen arbeider aktivt for at kriteriene for befolkningstetthet skal videreføres i det nye regelverket og har som mål å sikre et best mulig resultat for disse virkemidlene i forhandlingene med ESA. Regjeringen har forståelse for EU-landenes behov for budsjettkonsolidering, og vil jobbe for å opprettholde dagens nivå for maksimal investeringsstøtte.

Selv om hovedelementene med lav befolkningstetthet blir uendret, kan en positiv befolkningsutvikling i enkelte områder føre til at noen områder ikke lenger kvalifiserer til støtte. Da Norge fra 2004 måtte legge om den differensierte arbeidsgiveravgiften, ble det opprettet alternative virkemidler for de områdene som ble rammet. Regjeringen vil videreføre dagens kompensasjonsordninger og legger til grunn at utgangspunktet for vurdering av nivået skal være satsene før omleggingen i 2004.

EU-kommisjonen tar sikte på å vedta retningslinjene i mai. De formelle forhandlingene vil starte når ESA har vedtatt tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. Regjeringen legger opp til notifisering av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for investeringsstøtte tidlig høst, og godkjenning fra ESA før jul med iverksetting fra 1. januar 2014 eller det tidspunkt ESA bestemmer.

EUs karbonmarkedsmelding
Så avslutningsvis noen ord om EUs karbonmarkedsmelding. EU-kommisjonen har avgitt rapport om tilstanden i EUs kvotemarked i 2012, EUs karbonmarkedsmelding. Rapporten konkluderer med at kvotemarkedet er i ubalanse som følge av et stort overskudd av kvoter. Kvoteoverskuddet svekker kvotesystemets insentiver til omstilling og teknologiutvikling. Norge er bekymret over den lave kvoteprisen og mener kvoteoverskuddet bør håndteres ved raske tiltak. EU-kommisjonen har som et kortsiktig tiltak foreslått å utsette salg av kvoter tidlig i tredje kvoteperiode, 2013–2020.

Norge har støttet dette tiltaket. Dette vil imidlertid ikke være tilstrekkelig. Norge mener i likhet med EU-kommisjonen at situasjonen i kvotemarkedet også må håndteres gjennom mer permanente tiltak.

Karbonmarkedsmeldingen skisserer ulike tiltak, bl.a. permanent sletting av kvoter, større årlig reduksjon av kvotemengde og inkludering av nye sektorer i kvotesystemet. Norge har gitt innspill til EU om norsk syn på dette. Norge foretrekker permanent sletting av kvoter. Dette er et raskt og effektivt grep for å redusere kvoteoverskuddet og dermed øke prisen. Norge er også positiv til større årlig reduksjon av samlet kvotemengde, fortrinnsvis i kombinasjon med sletting av kvoter. Gradvis reduksjon av kvotemengden kan også øke kvoteprisen på lengre sikt. Norge støtter også inkludering av nye sektorer i kvotesystemet. Dette vil kunne øke etterspørselen av kvoter og dermed øke kvoteprisen. Det er imidlertid viktig at en inkludering av nye sektorer ikke svekker insentivene til utslippsreduksjoner og teknologiutvikling i disse sektorene.

Dette tiltaket vil være tidkrevende og vil neppe kunne skje i løpet av tredje kvoteperiode, som løper fra 2013 til 2020. Norge anser ikke dette som det mest aktuelle alternativet for å avhjelpe situasjonen i kvotemarkedet nå.

***

Utenriksminister Espen Barth Eides svar på spørsmål

Først til Geir-Ketil Hansen – til spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift: Som sagt opplever jeg at det som legges fram nå, gjør at vi kan videreføre det meste av dagens politikk. Som antydet kan det være mindre justeringer, men det bør skape forutsigbarhet på mellomlang sikt. Men det er klart at vi fortsatt må følge dette i det lange løp.

Og – for å ta spørsmålet til representanten Hagesæter: Jeg får nesten komme tilbake til om det er en særlig politikk for øyer. Det er altså slik at det er fylkesnivå, ikke kommunenivå, som gjelder – og en øy bør helst ligge i riktig fylke. Det er befolkningstettheten i fylket som vil avgjøre dette. Det er også noen regler for tilstøtende områder. Opplevelsen per nå er at dette vil tillate oss – i all hovedsak – å videreføre det systemet vi har, og også de kompensasjonsordningene vi har. Men jeg er enig i at dette er noe man skal følge med på videre.

Så må jeg minne om at det er ikke bare nedsider med befolkningsøkning. Det er ofte slik at en befolkningsøkning er en produkt av at det går bra i et område. Her er det ulike hensyn som må veies mot hverandre, men dette skal vi ta på alvor.

Til spørsmålet om fjerde jernbanepakke: Jeg vil bare bekrefte det som har blitt sagt. Vi arbeider for at det i regelverket gis mulighet for nasjonalt handlingsrom, for fleksibilitet og gode overgangsordninger. Dette var bl.a. oppe da samferdselsminister Arnstad diskuterte dette i EU for kort tid siden.

Så var det en lang rekke spørsmål fra representanten Astrup. Første delen tror jeg var kommentarer, og her må jeg egentlig bare si meg enig. Dette er det viktig at vi har et tydelig trykk på. Jeg vil takke for støtten til at vi spiller inn tidlig – dette er viktige spørsmål for oss. Et sentralt poeng i europapolitikken er jo å være tidlig på banen og markere norske synspunkter. Så det slutter jeg meg til.

Til de mer konkrete spørsmålene: Overgangsordningen er altså på sju år. Det er på ingen måte sagt at vi skal bruke den. Som nevnt var vi liberale sist og hadde en kortere overgangsordning enn vi kunne ha hatt, men det må regjeringen rett og slett komme tilbake til.

Hovedinntrykket har vært at utvidelsen av EØS har vært svært bra for Norge. Det har gitt enkel tilgang på arbeidskraft som Norge har bruk for, og er egentlig en viktig del av at det har gått bra i Norge. Men jeg ønsker ikke å forskuttere hva regjeringens beslutning blir når det gjelder akkurat Kroatia.

Jeg har, i likhet med Astrup, heller ikke studert kosmetikkdirektivet i stor detalj, men jeg forstår at det er et ønske om at vi skal kunne holde en høyere standard enn EU. Det er jo et formål som er sentralt og nært for oss. Vi ønsker å ha et handlingsrom og bruke det handlingsrommet bl.a. til å ta høyde for helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål, så det vil jeg definitivt se nærmere på og komme tilbake til. Noe mer tror jeg ikke at jeg er i stand til å si om kosmetikkdirektivet akkurat nå, men det er selvfølgelig et veldig viktig spørsmål.

Dette med kapitalkrav, avkastning og begrensninger på bonus er, som man vil forstå, en naturlig del av arbeidet med å rydde opp etter finanskrisen og er en tilnærming fra EUs side som jeg må si at jeg har stor sympati for. Jeg tror det vil være stor forståelse blant befolkningene i EU-landene at man legger visse begrensninger på hva folk i finansnæringen kan unne seg av bonuser. Men det er såpass ferskt at jeg kan si at regjeringen har ikke gjennomgått en grunnleggende analyse av hva dette betyr for oss. Det må vi også komme tilbake til. Det er veldig kort tid siden vi ble kjent med hvordan dette vedtaket ble utformet.

Igjen til spørsmålet om CCS og samordning: Det er et godt og viktig spørsmål – og det er en riktig utfordring. Dette var tema – med det samme tilslaget – da Ola Borten Moe møtte Connie Hedegaard i Brussel nylig.

Så litt til Peter N. Myhre: Jeg har lyst til å si at på dette punktet er vi helt enige. Det jeg sa i sted, var at jeg tror ikke den økte importen av kull er en del av straffetiltakene mot ostetoll. Men at billig amerikansk kull bytter ut norsk gass, er et helt reelt fenomen. Vi må være klar over at i forbindelse med energi skjer det både ventede og uventede ting i Europa, og en av dem er at det nå plutselig er en kraftig økning i bruken av kull – også i Tyskland, som nå raskest mulig skal utfase atomkraften. I forhold til klima er jo kull et betydelig dårligere alternativ enn atomkraft. Det er vel andre argumenter som har gjort at Tyskland har valgt å utfase atomkraften.

Dette er en sak vi jobber veldig mye med, og det er et tema i alle relevante samtaler vi har. Statsminister Stoltenberg snakket grundig med Merkel om norsk gass. Jeg har snakket med Westerwelle om norsk gass til Tyskland. Vi snakker om det i våre samtaler med EU-kommisjonen. Vi er svært opptatt av at man fra EUs side skal se på Norge som en stor og stabil leverandør ikke minst av gass – i det hele tatt av energi. Vi er rett og slett en energistormakt. Jeg snakket en del om dette i den utenrikspolitiske redegjørelsen her om dagen. Det står meget høyt på vår agenda, og det kommer det fortsatt til å gjøre. Jeg mener det er helt rimelig at vi i framtiden kommer mer inn på de overordnede konsekvensene av en betydelig utvikling i USA – som da spiller inn også på Europa.

Det norske synet er naturligvis at et Europa som ønsker å gå mer og mer mot det fornybare og være mer og mer klimavennlig, ikke bør velge kull, men velge fornybar energi pluss gass. Gass er en utmerket bro, men er også en del av den framtidige, permanente energimiksen. For å si det på den måten: Norske næringsinteresser er godt forent med norske klimapolitiske interesser – og jo mer landene respekterer dem, jo mer behov blir det for å importere norsk gass. Så her kommer to gode ting sammen.

***

Vårt mål er at dette [utvidelsen av EØS/utvidelsen av EU] skal skje simultant – samme dag – 1. juli 2013, og det arbeider vi for. Jeg har allerede – før jul – snakket med min kroatiske kollega. Dette er altså et arbeid som er i gang med det formålet. Når det gjelder framtidig EU-utvidelse – når det måtte bli – er det et viktig mål at vi prøver å få EØS-utvidelsen til å skje samtidig. Det er mange fordeler med det framfor å komme litt på etterskudd.

***

Utenriksminister Espen Barth Eides replikk tidligere i møtet

Tollsaken, landbruk, fisk
Siden det var en slik entusiasme for diskusjonen om toll, har jeg bare tenkt å legge til et par ting. For det første må nok også jeg skuffe de representantene som nå sitter og håper på en skikkelig straff mot Norge og norsk næringsliv. Det tror jeg ikke vi kommer til å se. Jeg vil slå fast at det er ingen i kommisjonen, ingen i Rådet og ingen i formannskapet som noen gang har snakket med oss om fisk. Det er bare her jeg hører om fisk. Hva som har skjedd på kammerset i parlamentet, skal ikke jeg uttale meg om, men i forhold til våre motparter som regjering har ikke fisk vært oppe noen gang i noen av samtalene, så den koblingen er nok mest «made in Norway», for å si det slik.
Som det har vært sagt før, WTO-regelverket hjemler helt klart dette, det er det vel heller ingen som bestrider lenger. Det er vel heller ikke lenger noen som bestrider at vi er kompatible med artikkel 19. Men jeg har i løpet av disse diskusjonene erkjent at det faktisk finnes en del mennesker i EU-systemet som ikke helt forstår at Norge ikke er med i CAP, altså den felles landbrukspolitikken. Siden vi er totalt integrert i det indre markedet på andre områder enn landbruk og fisk, har det nok i de 20 årene som har gått, blitt en slags forskyvning av bildet, slik at noen rett og slett synes å ha forvekslet Norge med et land som er en del av den felles landbrukspolitikken.
Både på den og den siden av bordet her er det folk som stemte ja og nei til EU – jeg stemte f.eks. ja og agiterte sterkt for det – men vi ble altså ikke med, derfor er vi ikke med i landbrukspolitikken. Det vi har isteden, er artikkel 19, og det artikkel 19 sier, er at vi skal tilstrebe en gradvis liberalisering av handel med landbruksprodukter innen rammen av partenes respektive landbrukspolitikk. Det har vi gjort mer enn EU – vi har overoppfylt det kravet hvis man sammenligner med hva som har skjedd med EU.
Økningen av landbrukseksport til Norge er større enn økningen av landbrukseksport fra Norge til EU. Så vi er faktisk i tråd også med artikkel 19. Denne isolerte beslutningen, alt annet likt, beveger ikke i den retningen, men helheten og trenden går i den retning som artikkel 19 har påpekt, som vi også har sagt i gjentatte møter med EU.
Så har både jeg og andre også minnet om at sett utenfra ligner EU og Norge ganske mye på hverandre landbrukspolitisk. Begge har beskyttelsestoll, og begge har subsidier. Vi har vi ulikt subsidienivå, men begge er strukturelt ganske like sett fra verden utenfra, og det er ingen stor overraskelse at det EU beskytter mest, er de produktene de lager selv. Det de beskytter mindre, er de produktene de ikke lager. Slik er det også i Norge. Så dette er altså en justering innenfor kjent politikk. Selv om vi på ingen måte underslår at det er flere syn på dette i EU, og at vi har fått mange spørsmål, opplever jeg at denne saken er på vei ned i Brussel, selv om den holdes varm i Norge. Det synes jeg det er riktig å minne om. Dessuten er mitt inntrykk at EU i likhet med oss følger regelverket, så det å straffe med fisk ville være, som representanten Svein Roald Hansen sa, ikke bare overraskende, men også et regelbrudd.
Gass er dekket av hovedprinsippene i det indre markedet, så det må jeg si også ville være en stor overraskelse. Jeg har såpass stor tiltro til våre nære allierte og partnere i EU at jeg tror ikke engang de har tenkt den tanken.

For alle de øvrige innlegg: www.stortinget.no

*******

 Den kommenterte dagsorden til møtet var:

1. Landbruks- og matministeren vil etter planen redegjøre for:
   Handel med landbruksvarer
   Orientering om dialogen med EU som følge av innføring av prosenttoll fra 2013 for visse toll-linjer av ost, biff og filet av storfe og lammeslakt, samt om videre prosesser i forhold til EU 1. halvår 2013.
   Orientering om ny regelverkspakke fra Kommisjonen
   EU er i ferd med å forberede en regelverkspakke, den såkalte 5-pakken, som vil få stor betydning for matområdet. Pakken omfatter utkast til en revidert kontrollforordning, en ny dyrehelselov, plantehelselov og lov for såvarer og vegetativt formeringsmateriale, i tillegg til nytt regelverk om finansiering (food and feed expenditure). Regelverkspakken vil legge føringer på regelverksutformingen innenfor Landbruks- og matdepartementets områder.
   Plantevernmidler
   Det er fastsatt nytt regelverk på plantevernmiddelområdet i EU; herunder en forordning om godkjenning av plantevernmidler og direktiv om bærekraftig bruk av pesticider. Forordningen erstatter et direktiv som er en del av EØS-avtalen, men Norge har et unntak fra dagens regelverk. Det nye regelverket er p.t. til vurdering hos EØS/EFTA-statene.
   Innholdet av udeklarert hestekjøtt i matvarer
   Det vil bli gitt en kort orientering om status og oppfølging i Norge.
   Europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning
   Orientering om de pågående forhandlingene om en europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning. På en ministerkonferanse i det skogpolitiske samarbeidet i Europa, Forest Europe, i Oslo i juni 2011, vedtok de 46 landene i samarbeidet og EU et mandat for forhandlinger om en europeisk skogavtale. Forhandlinger er i gang og det siste forhandlingsmøtet er berammet til juni 2013.
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
   Statsministerens møter med President Van Rompuy i Det europeiske Råd, Kommisjonspresident Barroso (uke 8) og med det irske formannskapet (uke 9)
   Det vil bli gitt en nærmere orientering om de nevnte møtene.
   Orientering om status for EUs langtidsbudsjett - enkelte konsekvenser for Norge
   Langtidsbudsjettet angir prioriteringer og maksimale årlige utgifter for EU på en lang rekke politikkområder for de neste syv årene. Norge berøres både direkte gjennom vår deltakelse i enkelte av de aktivitetene EU skal gjennomføre i neste periode, og indirekte ved at EUs prioriteringer legger grunnlaget for samarbeid og utvikling i Europa.
   Kroatia og EØS-utvidelse
   Kroatia vil bli medlem av EU 1. juli 2013. Kroatia har søkt om tilslutning til EØS-avtalen i henhold til EØS-avtalens artikkel 128. Nærmere orientering om EØS-utvidelsen.
   Nye retningslinjer for regionalstøtte
   Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er forankret i retningslinjene for regionalstøtte. Dagens retningslinjer gjelder ut 2013. Generaldirektoratet for Konkurranse i EU-kommisjonen la 14. januar i år frem et utkast til nytt regelverk for perioden 2014-2020. Utkastet er på høring med frist for innspill 11. mars. Etter planen vil det nye regelverket vedtas mai i år. Tilsvarende regelverk vil deretter bli vedtatt av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Nærmere orientering om regjeringens syn i saken og videre prosess.
   EUs karbonmarkedsmelding
   Kommisjonens forslag til strukturelle tiltak for å styrke EUs kvotesystem er på offentlig høring med høringsfrist 28. februar.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 15. mars 2013. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 28. februar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt