Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Sjekkes mot framføringen 

Jeg skal orientere om EØS-rådets møte 21. mai og pågående prosesser med EU.

På EØS-rådsmøtet den 21. mai vil vi få anledning til å diskutere aktuelle EØS-saker samt status i EØS-samarbeidet mer generelt. Dette blir det første møtet i rådet etter at EU-landene vedtok sine rådskonklusjoner om EØS-samarbeidet i desember i fjor.

Rådskonklusjonene er gjennomgående positive sett med norske øyne. Det vises til bredden og dybden av samarbeidet mellom Norge og EU, og til de gode erfaringene i samarbeidet. Det vises også til at EØS-avtalen har vist seg som en robust og god avtale som gjennomgående tjener de land som deltar i samarbeidet.

Samtidig er det enighet om at Efta- og EU-siden i fellesskap bør arbeide for å styrke effektiviteten i EØS-samarbeidet ytterligere. Dette vil bli reflektert i konklusjonene fra EØS-rådet 21. mai. Det vil framover bli lagt vekt på å styrke informasjons- og konsultasjonsordningene mellom partene, og slik at krevende saker kan diskuteres på et tidligst mulig tidspunkt. Norge legger også stor vekt på en effektiv gjennomføring nasjonalt av nytt regelverk som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Norge er blant de EØS-land som har raskest nasjonal gjennomføring. Et godt og effektivt samarbeid gir forutsigbarhet for norsk næringsliv og andre som er berørt av EØS, og bidrar til et godt grunnlag for verdiskaping og sysselsetting.

I kommisjonens arbeidsdokument om EØS-samarbeidet fra desember i fjor, som jeg tidligere har omtalt i dette utvalget, ble det også diskutert å etablere en eller flere rammeavtaler for noen av avtalene mellom Norge og EU. Spørsmålet ble også reist om man bør integrere småstatene San Marino, Andorra og Monaco i det indre marked, eventuelt gjennom deltakelse i EØS. Det er nå vårt inntrykk at det er begrenset interesse i EU-landene for å gå videre med disse spørsmålene. Dette er en begrenset interesse vi deler med EU-landene.

Jeg informerte utvalget i møtet 7. mars om de da forestående forhandlingene om utvidelse av EØS med Kroatia. Første formelle forhandlingsmøte fant sted 15. mars. De viktigste spørsmålene er overgangsordninger, finansielt bidrag og kompensasjon for bortfall av frihandel for torsk. Det har vært gjennomført tekniske samtaler.

Neste forhandlingsmøte er berammet til 3. mai. Vi vil i tiden framover forhandle med sikte på å finne rimelige og gjensidig akseptable løsninger. Målsettingen er å avslutte forhandlingene før sommeren.

Så om mulige nye EØS-midler og fiskekvoter etter 2014.

Jeg nevnte også på forrige møte at regjeringen har innledet et forberedende arbeid med sikte på kommende forhandlinger med EU om mulige løsninger etter 30. april 2014 når nåværende finansieringsordninger og fiskekvoter opphører. Et tilsvarende forberedende arbeid foregår også på EU-siden. Det foreligger ennå ikke timeplan for når slike forhandlinger kan forventes innledet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om hva som vil være norske målsettinger i disse forhandlingene på det tidspunkt dette vil være aktuelt.

Landbruks- og matministeren redegjorde utførlig på forrige møte for artikkel 19 i EØS-avtalen om handelen med basis landbruksprodukter og om vår omlegging av toll for enkelte oster og kjøttprodukter. Siden den gang har vi hatt et nytt møte med kommisjonen på embetsnivå i Oslo 17. april for å videreføre samtalene knyttet til artikkel 19. Et nytt møte er planlagt i juni i år, og jeg vil holde utvalget informert om utviklingen etter det møtet.

Jeg vil også nevne at Norge fortsetter samtalene med EU vedrørende norsk tilknytning til EUs nye tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet. Denne strukturen er et viktig tiltak i arbeidet for å fremme den finansielle stabiliteten i Europa. De nye tilsynsmyndighetene kan gi bindende pålegg til nasjonale myndigheter og individuelle markedsaktører. Utfordringen blir å finne en løsning som ivaretar de føringer som ligger i Grunnloven og i EØS-avtalens topilarstruktur, og som samtidig imøtekommer EUs krav om et system som sikrer lik iverksetting og håndheving i hele EØS-området.

På møtet for stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd 22. mai vil det være to hovedtemaer: energispørsmål og kamp mot skatteunndragelser og svindel. Energispørsmål er satt på dagsordenen ut fra den betydning energi har for Europas industri og økonomi. Lave energipriser i USA på grunn av skifergassutvinning er ett forhold, Europas behov for å komme videre med utbygging av energiinfrastruktur er et annet.

Mange medlemsland er opptatt av Europas globale konkurransedyktighet, og av at grunnlaget for en bred industristruktur i Europa må ivaretas. En framtidsrettet energipolitikk blir da et nøkkelspørsmål. Gitt Norges tette forhold til EU på det energipolitiske området, blir EUs framtidige politikk på dette området av stor betydning for oss.

Kamp mot skatteunndragelser har kommet høyt på den politiske dagsordenen, og EUs stats- og regjeringssjefer skal også drøfte dette. Beregninger EU har gjort, viser at opp til 1 000 mrd. euro årlig forsvinner fra fellesskapet i EUs medlemsland på grunn av skatteunndragelser. Toppmøtet vil diskutere hvordan landene bedre kan samle inn skatt og bekjempe skatteunndragelser.

Regjeringen ser positivt på at det nå både i EU og i OECD-sammenheng gjøres nye anstrengelser for å fremme et mer effektivt og rettferdig skattesystem. OECD framla nylig sin skatterapport som tar for seg statens tap av skatteproveny, bl.a. fordi inntekt blir skiftet til områder med gunstig beskatning. Rapporten inneholder forslag om konkrete tiltak for å motvirke dette. I EU er regimer med gunstig beskatning og/eller manglende mulighet for innsyn i økonomiske forhold under økende press. Det arbeides med ytterligere regelverk for å styrke plikten til å utveksle skatterelevante opplysninger i EU. Jeg regner med at vi fra norsk side vil videreføre forhandlinger med EU om automatisk informasjonsutveksling når endringer i EUs sparedirektiv er vedtatt.

Så litt om den økonomiske situasjonen i Europa. I euroområdet ventes ifølge IMF en tilbakegang på 0,3 pst., med svak økonomisk vekst i Tyskland og tilbakegang i Frankrike og kriselandene i sør i 2013. EUs prognoser er tilsvarende. Budsjettunderskuddene i kriselandene er ikke under kontroll og arbeidsledigheten er økende. Men det er samtidig enkelte tegn på at omstillingene begynner å virke. I flere av kriselandene tar eksporten seg opp. I Tyskland er lønnsnivået, særlig for de lavest lønnede, i ferd med å stige noe. Et spørsmål på lengre sikt er imidlertid hvordan EU vil klare seg i den globale konkurransen. På kortere sikt er det smertene ved omstillingen som er i fokus. Både globalt og i EU går debatten heftig om det gjøres nok – og det riktig – for å komme ut av krisen. Landene som er gjenstand for programmer – Hellas, Irland og Portugal – får ros for det som gjøres og EU, Den europeiske sentralbanken – ESB – og IMF har begynt å løsne litt på det stramme tidsskjemaet for å gi landene noe manøvreringsrom.

Som nevnt av arbeidsministeren, var Norge vertskap for ILOs europeiske regionalmøte. Viktige temaer var konsekvensene av finanskrisen, som ungdomsarbeidsledighet. Mot et bakteppe av økende ulikhet i Europa understreket norske politikere betydningen av å hindre svekkelse av sosial beskyttelse, rettigheter og standarder i arbeidslivet. Dette er en tematikk vi fra norsk side også legger vekt på i forbindelse med OECDs ministermøter.

Årets ministermøte i OECD finner sted 29. og 30. mai under norsk formannskap, og formannskapet vil være representert med finansministeren og meg selv. Møtet vil fokusere på de sosiale sidene ved krisen i tråd med norske ønsker. Økonomisk vekst er en forutsetning for å løse den pågående krisen og for å få til økt sysselsetting. Spesifikke norske prioriteringer er:

• Ungdomsarbeidsledighet: En handlingsplan for tiltak mot ungdomsarbeidsledighet fra OECD er foreslått, som Norge støtter.
• Den økonomiske krisen har aksentuert økende ulikheter i samfunnene. OECD bør ta tak i dette og vise hvordan strukturreformer kan iverksettes uten å øke ulikhetene.
• Og til slutt: Internasjonalt skattesamarbeid.

Så til EU–USAs frihandelsavtaleforhandlinger: EU og USA er i prinsippet blitt enige om å starte forhandlinger om en bilateral handels- og investeringsavtale. Det arbeides nå med mandat for slike forhandlinger. Målsettingen er at forhandlingsåpning skal finne sted på toppmøtet mellom EU og USA i juni. Ambisjonene er at forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 2014, dvs. før utløpet av den sittende kommisjonens mandattid. Dette opplegget er imidlertid svært ambisiøst.

Intensjonene er at avtalen skal bli så omfattende som mulig og lede til en progressiv og gjensidig liberalisering av handelen med varer og tjenester, offentlig innkjøp og investeringer. Det vil bli lagt særlig vekt på å harmonisere partenes regelverk som har betydning for handel og investeringer, og gjensidig godkjenning av standarder.

En handels- og investeringsavtale mellom EU og USA vil omfatte ca. en tredjedel av verdenshandelen. EU og USA svarer til sammen for nærmere halvparten av verdens BNP. Det er derfor uunngåelig at avtalen vil få konsekvenser for det multilaterale handelssystemet. Sammen med andre regionale avtaler vil en avtale EU–USA dekke størstedelen av verdenshandelen og dermed kunne medvirke til en marginalisering av WTO, hvor det er blitt stadig vanskeligere å oppnå enighet om nye avtaler og nytt regelverk. Men det kan også være en spore til økt vilje til å finne multilaterale løsninger som sikrer handelsliberalisering og multilateral regelutvikling på global basis.

Regjeringen følger nøye med i forberedelsene til forhandlingene mellom EU og USA. Vi vurderer løpende hvordan norske interesser vil bli berørt samt hvordan norske interesser best kan ivaretas. Her vil vi ha nær kontakt med våre Efta-partnere, EU og USA framover.

Europakommisjonen la nylig fram et forslag til nytt rettslig grunnlag for EUs politiorgan. Kommisjonen vil forsterke Europols rolle som et europeisk knutepunkt for politisamarbeid, modernisere Europols databehandlingsstruktur og styrke personvernet, og gi både Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter større kontroll med Europols virksomhet. I tillegg foreslås det at EUs politiakademi, CEPOL, slås sammen med Europol.

Norge har inngått avtaler med både Europol og Cepol som knytter oss til det praktiske samarbeidet i disse organisasjonene. Våre avtaler vil ikke bli endret som følge av dette nye rettsgrunnlaget. En utvikling av Europol langs de linjer jeg nevnte, er noe Norge vil ønske velkommen. Siden Europol ligger utenfor Schengen-samarbeidet, deltar vi imidlertid ikke i rådets behandling av den nye rettsakten. Det er klart at Stortingets deltakelse i en utvidet parlamentarisk kontroll av Europol ville vært ønskelig, men vår tilknytning til EU gjør at vi må se nærmere på om dette kan være mulig.

Avslutningsvis noen ord om arbeidsprogrammet om EU-/EØS-saker for 2013. I tråd med meldingen som nylig ble behandlet i Stortinget, går regjeringen inn for å videreutvikle arbeidsprogrammet til å bli et mer strategisk verktøy. I arbeidsprogrammet er det framhevet åtte saker med stor betydning for Norge, og som regjeringen vil gi særlig prioritet. Dette er saker innen tema arbeidsliv, energi, klima, finansielle tjenester, programsamarbeid, jernbane og regionalstøtte. Som ledd i videreutviklingen av programmet legges det opp til en årlig syklus, der prosessen med å identifisere kommende initiativer i EU starter tidlig, og hvor berørte aktører i Norge involveres for å styrke det norske arbeidet. Dette er en viktig del av oppfølgingen av meldingens målsetting om større åpenhet og styrket dialog med samfunnsaktørene i en tidlig fase. Det vil kunne øke Norges påvirkningsmuligheter, og vil også bidra til å skape større debatt om aktuelle saker på EUs dagsorden på et tidligere tidspunkt. Det legges også opp til at regjeringen vil orientere Stortingets europautvalg om hovedprioriteringene i arbeidsprogrammet tidlig i hvert kalenderår.

Energi og klima er blant de prioriterte områder i 2013. Kommisjonen arbeider nå med en ny klima- og energipakke for EU for 2030. En grønnbok ble lagt fram 27. mars. Dokumentet er på høring fram til 2. juli, men skal parallelt diskuteres på politisk nivå. Mange av spørsmålene som stilles i grønnboken, vil være viktig for EU å avklare i god tid før partskonferansen COP 21 i Paris i 2015, dersom EU skal opprettholde sin lederrolle i forhandlingene under FNs klimakonvensjon.

Kommisjonen har videre lagt fram et konsultasjonsdokument om de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon, dvs. den nye klimaavtalen som skal framforhandles innen 2015 og gjelde fra 2020. EU trekker her opp mange av de sentrale spørsmålene som diskuteres i forhandlingene om en ny klimaavtale, og inviterer til innspill fra medlemsland og sivilt samfunn.

EU har lenge vært en aktiv støttespiller for utviklingen av CO₂-håndteringsteknologi, men satsingen har så langt båret svært få frukter. For å få nytt driv i CCS-satsingen la kommisjonen 27. mars ut på høring et eget konsultasjonsdokument på CCS. Kommisjonen viser til at de fortsatt ønsker en offensiv europeisk CCS-politikk, og at det må etableres tilleggsvirkemidler for å sikre satsing på CCS før det blir kommersielt lønnsomt. Spørsmålet som stilles, er ikke først og fremst om det skal satses videre på CCS, men hvilke virkemidler som best vil fremme CCS. Når det gjelder CCS, blir Norge fortsatt ansett som et foregangsland, mye på grunn av lagringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit samt åpningen av teknologisenteret på Mongstad. Norge vil medvirke aktivt i diskusjonene knyttet til CCS.

Utfallet av EUs behandling av ny klima- og energipakke for 2030 blir viktig for Norge som deltaker i EUs kvotesystem og energimarked. EUs ambisjonsnivå er også viktig i utforming av et nytt globalt rammeverk etter 2020. EU har en meget sentral rolle og er en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon. EU er og blir en viktig alliansepartner for Norge i de internasjonale klimaforhandlingene i årene som kommer. Norge vil i lys av dette delta aktivt i diskusjonen på ulike arenaer i EU og spille inn norske synspunkter. 

***

Utenriksminister Espen Barth Eides svar på spørsmål:

Jeg vil takke Karin S. Woldseth for det hun sa om rapporten [arbeidsprogrammet]. Det er også meget tilfredsstillende at den er så grundig lest at man også oppdager at det mest spennende kommer på nest siste side – det er som en god roman, at det skal komme mot slutten, slik at man er sikker på at man leser det hele i riktig rekkefølge. Jeg takker for det, og det tar vi med oss til dem som har jobbet med det.

Når det gjelder artikkel 19-diskusjonene og Europaparlamentet, tror jeg strengt tatt situasjonen ikke er annerledes enn sist vi var sammen. De som er meget engasjert i dette i Europaparlamentet, forblir engasjert. Det har for øvrig ikke kommet noen bevegelse utover de møtene som jeg refererte til, så jeg har egentlig ikke noe mer å si som avviker fra det vi sa sist. Vi har ingen konkrete indisier på at det på kompetent hold, altså der man faktisk ville ha myndighet til å gjennomføre det, planlegges noe slags straffetiltak mot Norge, men jeg vil naturligvis holde utvalget informert underveis. Men jeg kan bekrefte at det fortsatt diskuteres blant dem som hele tiden har vist et særlig engasjement, og det er ikke minst noen enkeltpersoner fra de særlig berørte landene Danmark og Sverige, som vi etter hvert kjenner.

Når det gjelder Kroatia, går ikke de inn i Schengen operasjonelt, som det heter, i denne omgang, så det vil være noe mer tid til å se på spørsmålet med Bosnia. Men jeg er enig i problemstillingen, for hvis vi ser på disse to landene på Balkan, har Kroatia utviklet seg, som vi nettopp ser med at de blir med i EU, til et meget moderne land med orden på denne type spørsmål, men de har altså en nabo som ligger et godt stykke etter når det gjelder f. eks. kontroll på grenser og en rekke andre spørsmål. Så det er en problemstilling vi må forholde oss til, men som ikke er unik for Kroatias yttergrense. Det er flere av de nye medlemmene i EU som har et nabolag som i noen grad ligner på det som Woldseth beskrev fra Bosnia, så dette er problemstillinger vi må ta tak i. Jeg vil også minne om at Schengen-yttergrense, når det etter hvert blir aktuelt, gjelder personkontroll og ikke varer. Det vil være underlagt andre typer kontroll-yttersoner.

Så til Astrup: Igjen, takk for det – det er svært viktig for meg at vi er tidlig og tydelig til stede. Min tilnærming til dette er at vi forvalter EØS-avtalen best hvis vi gjennomfører raskt, unngår all opphoping av saker som ikke er nødvendig, og eventuelt velger de sakene hvor vi har særlig nasjonale interesser, varsler dem tidlig, jobber profesjonelt med det med henblikk på en forståelse, en samarbeidstilnærming som resulterer i en forståelse med EU om f. eks. tiltak ved tilpasning. Dette er ikke bare mitt syn, men det er det synet regjeringen ga uttrykk for i meldingen om Norges forhold til EØS og øvrige avtaler med EU, og det er noe jeg fra min side og mitt embetsverk jobber veldig mye med opp mot de andre departementene.

Når det gjelder deltakelse på ministermøter, har det vært deltakelse på de fleste av dem som er avholdt på politisk nivå, men dessverre ikke alltid på statsrådnivå. I noen tilfeller har det vært svært uheldige omstendigheter, f. eks. da justisminister Faremo skulle på det første av disse justisministermøtene og faktisk hadde møtt opp i Dublin, men reiste tilbake på grunn av In Amenas-saken. Det var åpenbart hennes intensjon å være med der, men det var også åpenbart riktig at hun måtte være med og håndtere den krisen vi fikk i januar. Så vidt jeg vet, er Kristin Halvorsen i dag på utdanningsministermøtet – jeg tar forbehold om jeg altså ikke har sett at hun har reist og er kommet fram til Brussel, men det var i hvert fall meningen per i går! For øvrig har det vært politisk deltakelse på de fleste av møtene, men jeg har akkurat nå ikke noe mer statistikk enn det jeg sa. Men jeg vil, for å si det slik, slutte meg til intensjonen i spørsmålet, nemlig at vi – og det er vel egentlig det viktigste – så langt det overhodet er mulig, skal delta på statsrådnivå i disse møtene.

Til spørsmålet fra Astrup og flere andre om tilsynsmyndighet – det kom også fra Geir-Ketil Hansen. Jeg tror egentlig det er bred enighet om hva svaret på det er. Vi er vel alle enige om at det er et godt formål at EU får et banktilsyn. Det burde de vel egentlig hatt for lenge siden – mye kunne vært annerledes hvis man hadde tenkt på det før, så det støtter vi varmt opp om. Samtidig har vi noen grunnlovsmessige utfordringer opp mot topilarstrukturen i EØS, og vi er i samtale med kommisjonen om å løse det. De vet at vi ønsker å støtte opp om det, og de har, i hvert fall i utgangspunktet, vist forståelse for at vi må finne en løsning som passer for Efta-siden. Jeg håper det går i mål, og vil komme tilbake til det, men det er i hvert fall den tilnærmingen som er. Dette er noe vi må få til, for formålet er godt, og formålet er best hvis det er likebehandling gjennom hele EØS-området. Vi kan ikke forstå det slik at dette skulle skape noen problemer materielt for oss med hensyn til de reglene vi allerede har når det gjelder f. eks krav til kapital i banker osv., men det er noen prinsipielle sider som må løses langs de linjene jeg trakk opp. Jeg håper at vi kan være enda mer konkrete på det i nær framtid. Jeg er også veldig glad for det arbeidet som gjøres på parlamentarikersiden ut mot EØS- og EU-parlamentet på det området, og som Svein Roald Hansen var inne på.

Til Myhres spørsmål: Det er en helt riktig vurdering at når vi er så tett integrert som vi er i EØS, og dermed i EUs indre marked, ville det være en svært uheldig situasjon om vi skulle være integrert i EUs indre marked uten at vi fikk del i det materielle innholdet i en handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Da ville vår integrasjonsgrad i det som er det reelle indre markedet for borgerne i EU, gå ned i forhold til dagens situasjon. Derfor må vi unngå det, vi må koble oss på dette på en best mulig måte. Det er samtaler med USA, det er innledende, foreløpige, eksplorerende samtaler mot USA, og det er også samtaler mot EU og i EØS, altså i Efta-pilaren i EØS, om dette. Jeg vil bare si at intensjonen er å sørge for at vi ikke faller i integrasjonsgrad gjennom at EU blir mer integrert med USA. Men jeg vil igjen sterkt understreke et prinsipielt poeng, som jeg tror det er bred enighet om i denne forsamling, nemlig at det aller beste er om vi får WTO på sporet igjen. Jo mer WTO lykkes, jo mindre blir den relative betydningen av disse avtalene. Vi må altså følge med også på disse bilaterale sporene og sørge for at Norges interesser ivaretas, uten å miste blikket på betydningen av globale avtaler i en verden som er i ferd med å bli helt annerledes enn det vi var vant til.

Svein Roald Hansen påpekte betydningen av at vi har en dialog med det som av enkelte blir kalt mikrostatene, altså San Marino, Andorra og Monaco. Jeg er enig, for selv om en institusjonell tilknytning via EØS nå ikke synes å være det som er prioritert verken fra oss eller fra EU-siden, må man ta tak i problemet. Dette er jo noen små hull i det for øvrig integrerte Europa, og det er derfor viktig at også de formulerer et standpunkt. Sist jeg var i kontakt med dem, hadde de ikke formulert noe felles standpunkt. Dette er ikke et initiativ som kommer fra dem, men som er tatt opp av kommisjonen, og i Efta har Aurelia Frick, altså min kollega fra Liechtenstein, tatt på seg et særlig ansvar for å holde dialogen inn mot dem. Som hun selv sier, har de en viss kompetanse på å være liten stat i verden, så det er naturlig at de tar et ansvar i så måte. For øvrig vil jeg bare slutte meg til det som ble sagt om Europol fra Svein Roald Hansens side.

Når det gjelder kabotasje, står det jeg har av opplysninger om det, på side 23 i informasjonspakken, og jeg har egentlig ikke noe mer å si om liberalisering av kabotasjereglene enn det som framkommer av den teksten som er oversendt. Men vi kan komme tilbake med mer informasjon hvis det som ble etterspurt, ikke er besvart her. 

For alle de øvrige innlegg, se Stortingets nettsider.

***

Den kommenterte dagsorden var:

1. Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:

Høyesteretts dom i «verftssaken». Høyesterett har forkastet anken fra en gruppe skipsbyggingsverft som mente forskriften om allmenngjøring av tariffavtale i skips- og verftsindustrien var i strid med EØS-retten. Høyesteretts avgjørelse viser at det er forenlig med EØS-retten å beskytte arbeidstakeres rettigheter slik vi gjør gjennom allmenngjøring av tariffavtaler. Dette avklarer viktige sider av rettstilstanden på området.

Håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet. EU-kommisjonen har lagt frem forslag om et direktiv om å styrke håndhevelsen av utsendingsdirektivet. Siktemålet er å sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på etter direktivet. Regjeringen støtter ikke forslaget om at direktivet skal inneholde en uttømmende liste over tillatte kontrollmekanismer og arbeider aktivt for å endre forslaget på dette punktet.

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser. Det arbeides med et nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser. Regjeringen arbeider for å påvirke dette arbeidet.

Endring av ferieloven. Arbeidsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i ferieloven. Endringene gjelder først og fremst regler om kombinasjonen av sykdom og ferie. Lovforslagene har sin bakgrunn i de krav som stilles i Rådsdirektiv 03/88/EF om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden (Arbeidstidsdirektivet).

Uttalelse fra Efta-domstolen om vilkår for dagpenger for uekte grensearbeidere. Efta-domstolen har i en rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett uttalt seg om spørsmålet om lovligheten av kravet om faktisk opphold i Norge som vilkår for dagpenger for de helt arbeidsløse uekte grensearbeiderne. Orientering om status.

Lønnsgarantiordningen. EU-domstolen har i en avgjørelse høsten 2011 uttalt at det ikke er anledning til å stille andre begrensninger for lønnsgarantidekning enn de som uttrykkelig følger av insolvensdirektivet. Orientering om status.

2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

EØS-rådet 21. mai og pågående prosesser med EU. Det vil bli gitt en orientering om det forestående EØS-rådet og aktuelle prosesser, herunder status for EUs gjennomgang av EØS-samarbeidet, EØS- utvidelsesforhandlinger med Kroatia, handel med landbruksvarer og EUs finanstilsyn.

Det Europeiske råd 22. mai. Kort orientering om aktuelle saker.

Den økonomiske situasjonen i Europa. Generell orientering inkludert nærmere informasjon om årets ministerrådsmøte i OECD i Paris 29.-30. mai under norsk formannskap.

EU-USA frihandelsavtaleforhandlinger. EU og USA er i prinsippet blitt enig om å starte forhandlinger om en bilateral handels- og investeringsavtale (TTIP). Målsettingen er at den formelle åpningen skal finne sted på toppmøtet mellom EU og USA i juni. En handel og investeringsavtale mellom EU og USA vil få konsekvenser for det multilaterale handelssystemet og for Norge. Regjeringen følger derfor nøye med i forberedelsene til forhandlingene og vil løpende vurdere hvordan norske interesser best kan ivaretas.

Kommisjonsforslag om Europol. Kommisjonen fremla 27. mars 2013 forslag til nytt rettslig grunnlag for Europol og CEPOL i form av en forordning. Kommisjonen foreslår blant annet at Europol skal underlegges sterkere parlamentarisk kontroll. Nærmere orientering i saken.

Arbeidsprogrammet om EU/EØS-saker. Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 ble oversendt til Stortinget i mars. Nærmere orientering om klima, miljø og energi og aktuelle grønnbøker.

3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 3. mai 2013.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 25. april d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4. Eventuelt.