Hatet mot Europas minoriteter

Høyreekstreme krefter er igjen i bevegelse i Europa. Vår egen historie minner oss om at vi ikke må sove, men ta ansvar i tide, hjemme så vel som ute.

To store europeiske nyhetssaker har nylig vist oss med skremmende tydelighet at det høyreekstreme hatet igjen vokser frem i Europa.

I Ungarn har det nasjonalistiske partiet Jobbik marsjert gjennom Budapests gater i protest mot Den jødiske verdenskongress, som hadde lagt sitt møte til denne byen.

I Tyskland er en av landets største strafferettssaker etter krigen åpnet - saken mot Beate Zschäpe og de andre tiltalte i den høyreekstreme gruppen Nasjonalsosialistisk undergrunn (NSU). Deres ofre er en annen minoritet - muslimske innvandrere, i hovedsak fra Tyrkia. 

Tydelig fremvekst
Fremveksten av høyreekstremisme og høyrepopulisme i Europa er tydelig. Det viser blant annet brede undersøkelser som den tyske Friedrich Ebert-stiftelsen har gjort, og som forskeren dr. Ralf Melzer vil presentere på en internasjonal konferanse om høyreekstremisme, hatkriminalitet og minoriteter i Europa i Oslo 14.-15. mai. 

De høyreekstremes fremvekst kan ikke og bør ikke forklares kun med økonomiske forhold. Dette er også snakk om ideologi og er en del av den europeiske fellesarvens mørkeste side. Men det er liten tvil om at slike grupperinger får gode vekstvilkår i land med sosial krise og stor arbeidsløshet. Det uttalt nazistiske partiet Gyllent daggry i Hellas er ett eksempel. Det finnes andre i sentral- og østeuropeiske land.

Bildet er imidlertid ikke entydig. I land som Spania og Portugal - der henholdsvis 26 og 17 prosent av arbeidsstokken er uten arbeid - har politikerforakten ikke gitt den samme grobunn for store høyreekstreme bevegelser. I Frankrike - også det et land med økende arbeidsløshet - er det de innvandringsfiendtlige og populistiske nasjonalistene til Marine le Pen som vinner frem. Og i nær sagt hele Europa vokser fremmedfiendtligheten.

Gjør fordommer stuerene
Den største faren med de høyreekstreme kreftene i Europa er da heller ikke nødvendigvis de erklært høyreekstreme partiene, men at deres budskap slår inn i bredere politiske lag, gjør fordommer og myter mer stuerene, og driver kontinentet i en mer intolerant retning. Alt i takt med at tilliten til etablerte samfunnsstrukturer og verdier svinner hen. 

De som merker denne utviklingen sterkest, er Europas minoriteter. I Ungarn er det romfolk og jøder, i flere østeuropeiske land er det homoseksuelle, i Vest-Europa innvandrere med fremmedkulturell bakgrunn, særlig muslimer. «De andre» har ulike navn, men historiener den samme hver gang. «De» er ikke som «oss». 

Angår oss
All ekstremisme må bekjempes. I Europa er likevel den høyreekstreme varianten spesiell. Det er i første rekke fra ytre høyre - med støtte i Europas majoritetssamfunn - at minoriteter er blitt systematisk forfulgt i moderne tid. Det er også fra ytre høyre Europas minoriteter igjen særlig føler seg truet. Derfor angår kampen mothøyreekstremismen oss. 

Norge er del av Europas høyreekstreme historie. Nå som før. Også hos oss flørtet mange med nazismen på 1930-tallet. 22. juli 2011var et terrorangrep med rot i hat mot muslimer og det flerkulturelle samfunnet. Denne erfaringen gjør det ekstra viktig at vi i Norge er på vakt og tar ansvar.

Toleranse på prøve
Her hjemme ser vi at i møte med en av Europas mest utsatte minoriteter - romfolket - settes vår egen toleranse på prøve. Det er både legitimt og nødvendig å stille krav til romfolk fra Romania som kommer til Norge samt å innføre tiltak som skal regulere tigging. Men forslag om å nekte romfolk adgang til riket og omtale av romfolk som mindreverdige mennesker, minner oss om en fortid vi absolutt ikke ønsker oss tilbake til. 

Regjeringen har gjort kampen mot økt intoleranse og hat i Europa til en prioritet på flere arenaer. Europarådet er én av dem. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE) en annen. I Utenriksdepartementet har vi også opprettet et eget prosjekt for vern av minoriteter, blant annet i Europa. Konferansen i Oslo 14.-15. mai er del av dette arbeidet. Den vil handle om hvordan ulike minoriteter blir rammet, hvordan bekjempelse av hatefulle ytringer må veies opp mot hensynet til ytringsfriheten, hva religiøst hat springer ut av, hvilken rolle sosiale medier spiller og hvilket ansvar vi alle - og i særlig grad vi politikere - har for å ta til motmæle. 

Styrker rettsvernet
Vi bruker også en betydelig del av våre EØS-midler, Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EU, til å støtte demokrati og sameksistens i Europa. I takt med de demokratiske faresignalene i enkelte land har vi vridd støtten inn mot sivilsamfunnet, for å styrke rettsvernet for utsatte grupper og integrering av minoriteter - ikke minst romfolk. 

22. juli viste oss at demokratiet ikke kan tas som en selvfølge - heller ikke i dag. Og heller ikke hos oss. Vernet om minoriteter og kampenmot høyreekstremisme og intoleranse i Europa må rustes opp. I den kampen skal Norge ta ansvar - men politisk står kampen også her hjemme. Den angår oss alle.