Tale til Tawfiiq Islamsk Senter i forbindelse med feiringen av Id al-Fitr

Sjekkes mot fremføring

Kjære forsamling, venner, brødre og søstre,
Id mubarak! 

Det en glede å få være hos dere på denne festdagen!

I dag har muslimer avsluttet fastemåneden ramadan med lange og krevende faster.

Men fasten har samtidig hatt en spirituell dimensjon ved seg.

Solidaritet, fellesskap, refleksjon og tålmodighet blir utøvd i praksis gjennom veldedighetsarbeid og almisser.

De som har gir til de som trenger. 

Det er ofte slik at man ikke setter like stor pris på godene og fordelene man har før man har savnet dem.

For eksempel det å avstå fra mat og drikke, eller det å mangle velferdsgoder som retten til arbeid, skolegang og et helsevesen som stiller opp.

I dagens Europa må vi ikke reise så langt for å treffe mennesker som hadde slike goder og som nå opplevde å miste dem over natten.

Finanskrisa har skapt mange ofre.

Ramadan skaper samhold og felleskap, hvor de bedre stilte hjelper de svakere stilte fordi de tilhører et fellesskap.

På samme måte som arbeiderne samlet seg for å kreve en velferdsstat hvor godene samles og fordeles i fellesskap.

Solidaritet, fellesskap og samhold er ikke bare uttrykk, men realiteter som praktiseres gjennom almisse/zakat eller skatt/fordeling av goder. 

Muslimer i Norge er en del av det norske fellesskapet. Det nye norske vi.

Det er derfor jeg står her i dag. 

Det er uunngåelig at «det nye norske vi» i fellesskap må bidra, slik tidligere generasjoner har gjort for å forvalte og videreutvikle vår velferdsstat.

For i Norge er velferdsstaten på en måte det store fellesskapet – som bidrar til å fordele og binder oss sammen ved at alle bidrar. Som sikrer vår trygghet.

Når man kommer fra land hvor staten ikke alltid har spilt den rollen, så skjønner jeg at det gjennominstitusjonaliserte norske samfunnet noen ganger kan virke fremmed. 

Jeg setter stor pris på å bli invitert inn på en av deres hjemmearenaer på en slik høytidsdag.

For mange av oss som har bodd her lenge er ritualene, språket, kodene, tegnene her nye og ukjente. 

Det gir meg noen tanker om hvordan mange nye borgere i Norge opplever å ta seg rundt i andre nabolag av Oslo, hvor jeg kjenner alle kodene.

Og nettopp det er noe av det viktigste vi kan gjøre i vår tid: 

Å skape og åpne arenaer for hverandre. 

Fordi vi er en del av et stort norsk fellesskap – som på kort tid må greie å mestre forandring og kommunikasjonen mellom oss. Vi må lære mer om alle likhetene mellom mennesker i Norge, for de er det flest av – og mer om hvordan vi skal håndtere det som er av forskjeller. 

Sammen så deler vi det norske samfunnets fellesskap og utfordringer. Og vi deler det internasjonale samfunnets utfordringer.

I Norge bor det rundt 30 000 mennesker med somalisk opprinnelse.

Nesten en tredjedel av disse er født i Norge.

Likevel er dere somaliere en gruppe med ganske kort botid i Norge, de aller fleste har kommet etter 1998. Og det er en svært ung befolkning.

Kort botid og dårlig uttelling på noen statistikker gjør at en del nordmenn har et ganske stereotypt bilde av somaliere – dessverre.

Men jeg tror det bildet kan være i ferd med å endre seg.

For hvem har ikke lagt merke til flotte Ilham Hassan, som rett som det er dukker opp i TV-ruta som fremgangsrik advokatfullmektig.

Eller Deeqa Ahmed, som driver livreddende kreftforskning på Oslo Universitetssykehus.

Somalierne er i ferd med å gjøre fullt inntog blant doktorgradsstudentene i Norge.

Og hardt arbeidende somaliere er i ferd med å knekke de sosiale kodene i Norge.

Nå dukker det somaliere opp i økende grad i norsk næringsliv og business.

Og i Oslo popper det opp kles-, kosmetikk- og internettforretninger. Flere og flere engasjerer seg også i politikken.

Det er langt mer spennende å vandre i Oslo nå, enn for en del år tilbake.

Landet vårt er i endring, og politikkens dagsorden er i endring, innenriks som utenriks. Ethvert samfunn, enhver arena, endrer seg med menneskene som hører hjemme i det.

For 30 år siden – da jeg ble opptatt av utenrikspolitikk – var ganske få nordmenn særlig kjent med Somalia. Det var et område langt unna oss, på alle måter. – Somalia er fortsatt langt borte, men nå er det blitt viktigere og nærmere. Det angår Norge, fordi det angår en del av menneskene som bor her i Norge nå. Dere har slektninger, røtter, interesser, tradisjoner derfra.

Somalia angår også både verdenshandelen og verdensfreden.

Og når det norske samfunn endres, endres også norske interesser.

Jeg representerer derfor et bredt spekter av norske interesser. Jeg representerer også dere.

Somalia har en viktig plass i norsk utenrikspolitikk.

Jeg har selv besøkt landet og deltatt på flere av de internasjonale konferansene om Somalia.

Heldigvis er det nå lyspunkter for Somalia.

Siden i fjor har den politiske prosessen og etablering av permanente demokratiske institusjoner skutt fart. Den nye midlertidige grunnloven ble vedtatt i august 2012 og definerer Somalia som en føderasjon.

Etter at overgangsregjeringen foreløpige mandat løp ut samme måned, ble den føderale regjeringen i Somalia, den første permanente sentrale regjeringen i landet siden begynnelsen av borgerkrigen, også dannet.

Deler av Somalia opplever en periode med intens gjenoppbygging, spesielt i hovedstaden Mogadishu.

Jeg sier ikke at det ikke er humper på veien. Men vi må forsøke å støtte opp under det som nå er positive trender. Norge ønsker å bidra.

For eksempel var min kollega utviklingsminister Heikki Holmås i Mogadishu i juni og møtte president Sheikh, finansminister Suleiman og andre politikere. Vi har bidratt med penger til flergiverfondet for Somalia og signerte en samarbeidsavtale for hvordan Norge kan bistå Somalia videre.

Men den aller viktigste innsatsen fra Norge kommer sannsynligvis fra dere. Dere bidrar sterkt til å støtte Somalia og er viktige ressurspersoner.

Dere bidrar med både pengeoverføringer og kunnskapsoverføring.

Det er faktisk slik at speakeren i det nye somaliske parlamentet er en «trønder». To av parlamentsmedlemmene har norsk bakgrunn. Det viser hvor mye ressurser som er her i det somaliske diasporamiljøet i Norge.

Da jeg besøkte Hargeisa i Somaliland, på besøk hos president Silanyo, møtte jeg en parlamentariker i Somalilands parlament som kom bort med et stort smil og sa på kav rogalandsdialekt: Hei du! Eg e frå Stavanger. Det flerkulturelle samfunn eksister altså både her og der. Slik blir vi rikere, sammen.

Og jeg tar gjerne flere samtaler med dere om hvordan vi best kan bidra sammen.

Men akkurat nå behøver vi i Norge også dere. Vi skal ta vare på og videreutvikle en verdi jeg tror at også dere setter pris på. Det norske demokratiet.

Vi har et stortingsvalg i september.

Og her viser somalisk ungdom vei. Valgdeltakelsen blant ungdom med somalisk bakgrunn er like høy som for all norsk ungdom!

Men vi trenger også alle dere andre – kvinner og menn.

Dere har bakgrunn i et land hvor demokratiske rettigheter har vært mangelvare. La oss derfor sammen ta vare på dem i Norge. Bruk stemmeretten deres i september!

I det norske fellesskapet ligger en historisk kulturarv og et verdisett til grunn: Menneskerettigheter, rettsstat, demokrati, ytringsfrihet, fri religionsutøvelse – det er på en måte bunnplanker i vårt samfunn – rettigheter og friheter – kjempet frem gjennom generasjoner.

Rettigheter og friheter som ikke er – og som ikke skal gjøres – relative. De må heller ikke tas for gitt. For mange i Norge gjør det.

Men denne kulturarven skal også videreutvikles – sammen med dere. Sammen skal vi definere norske interesser.

Da må vi unngå at norske interesser bare er noen nordmenns interesser, og unngå at norsk kultur bare er noen nordmenns kultur.

Da må vi bruke det aller viktigste redskapet vi har; kommunikasjon, åpenhet og dialog. Og vi må skape rom, nye arenaer. Ved å invitere hverandre til samtale – til en utenriksministers kontor, eller til en talerstol i moskeen etter fredagsbønnen.

Det finnes mange arenaer å gjøre det på i Norge; foreninger, organisasjoner, fagbevegelse, partier, idrettslag. Vi er et gjennomorganisert samfunn, på godt og ”vondt”. Her kan vi lære hverandre å kjenne, jobbe mot felles mål, se mulighetene, møte utfordringene. Det å spille fotball eller fløyte dreier seg om mer enn idrett og musikk. Det handler om deltakelse.

Derfor er disse sammenhengene så viktige; klassekontakten, borettslaget eller de religiøse rom.

Og en viktig arena for meg som politiker er samfunnsdebatten – hvor dere må delta. Det norske samfunn trenger det.

Jeg ønsker å høre og se flere av deres stemmer i norsk samfunnsliv, i politikken, i fagbevegelse, i organisasjonene, i media. Snakk gjerne høyere, sterkere og tydeligere om hva dere mener, hva dere vil, hva dere tror, hva dere frykter, hva dere håper.

Det kan være at dere opplever at norsk politikk ikke ivaretar deres interesser, og dere dermed velger ikke å delta.

Men husk da på dette: Da blir vi enda mer fremmede for hverandre. Da lever vi ikke sammen, men side om side, som to samfunn, ikke som ett ”vi”.

Jeg håper dere vil være med å bygge dette store ”vi”, slik at det også rommer deg, din familie, dine naboer, ditt religiøse samfunn. Slik at det rommer dine interesser, din tro og våre verdier.

Jeg ønsker at vi skal gjøre det sammen. Jeg vil at vi sammen skal skape et samfunn hvor man ikke må velge mellom å være muslim eller norsk, like lite som man må velge mellom å være kvinne og ung, barn og elev, småbarnsfar og utenriksminister. Våre identiteter er sammensatte. Vi er ”litt av alt”. Sånn skal det også være å være norsk. Én type identitet utelukker ikke en annen.

Sammen må vi klare å utvikle det store fellesskapet – der alle hører hjemme, der alle skal kjenne tilhørighet, der alle skal oppleve at noe som er viktig for dem blir verdsatt, respektert og anerkjent.

For meg, som sosialdemokrat er kjerneverdien i mitt politiske grunnsyn: Troen på likeverd, fellesskap, at det ikke er - og ikke skal gjøres - forskjell på folk og deres menneskeverd.

I møte med andre må vi søke etter likhetene, før vi lar oss fengsle av forskjellene. For mange nordmenn ser bare forskjellene.

Vi må trosse skepsisen, frykten og lete etter mennesket bak. Komme oss bak både mytene og stereotypene. Det er det norske samfunnets utfordring. Den vil jeg bidra til at vi tar. Og i dag har jeg derfor lært meg mer: - om Id, om fellesskapet gjennom ramadan, om dere. Takk derfor for at jeg fikk komme.

Ha en gledelig id, nyt maten, men ikke overspis – dere skal tross alt ha lært en lekse i løpet av ramadan.