Norge er ikke passiv
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel i Dagbladet, 29. mai 2013
Tale/innlegg | Dato: 29.05.2013
- Vi vil fortsette å kreve at Russland respekterer sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Det bilaterale samarbeidet med Russland gir oss mulighet til å ta opp problemene direkte, skriver utenriksminister Espen Barth Eide.
Russland: I en kronikk i Dagbladet 26. mai skriver Amnesty International, Bellona og Helsingforskomiteen at norske myndigheter ikke passivt kan se på at sivilsamfunnet i Russland angripes. Det er jeg enig i - og det gjør vi da heller ikke. Snarere tvert imot.
Jeg deler fullt og helt kronikkforfatternes bekymring for russisk lovgivning som medfører kontroll og inspeksjon av russiske frivillige organisasjoner. Utviklingen skaper frykt og vanskelige arbeidsvilkår for organisasjonene - også for dem som har norske partnere.
Kronikkforfatterne oppfordrer Norge til ny russlandspolitikk, til å «forlate vår forsiktighetslinje og i større grad åpent konfrontere russiske myndigheter». Norge utøver ingen forsiktighetslinje overfor Russland. Forholdet til Russland er preget av godt naboskap og nært samarbeid - spesielt i nord.
Det gode forholdet hindrer ikke at Norge uttrykker bekymring overfor Russland når dette er nødvendig. Tvert imot tar vi opp vår bekymring over det økte presset på russiske organisasjoner i alle samtaler med russiske myndigheter på politisk nivå. Både statsministeren og jeg har tatt opp dette med våre russiske kolleger, og det akter vi å fortsette med. Sivilsamfunnet er sentralt for Russlands modernisering, og samarbeidet mellom sivilsamfunn i våre to land har gitt gode resultater, ikke minst på områdene miljø og helse.
Samtidig som vi fremmer vårt syn direkte overfor Moskva, bidrar vi til sterke europeiske fellesposisjoner som kritiserer den negative utviklingen for sivilsamfunnet i Russland. Dette gjøres blant annet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og i Europarådet. Norge har stått i første rekke når saken mot organisasjonen Golos er blitt tatt opp her. Vi var også svært tydelige overfor Russland i FNs menneskerettighetsråd i april. Her oppfordret vi russiske myndigheter til å fjerne lover og reguleringer som begrenser ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten og til å sikre at lovgivningen er i samsvar med Russlands internasjonale forpliktelser.
Vi vil fortsette å kreve at Russland respekterer sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Det bilaterale samarbeidet med Russland gir oss mulighet til å ta opp problemene direkte.