Innledning under lanseringen av SAIHs prøveordning for forfulgte studentaktivister
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Blindern, 3. september 2013
Tale/innlegg | Dato: 03.09.2013
Utenriksminister Eides innledning under lanseringen av SAIHs prøveordning for forfulgte studentaktivister, «Students at Risk».
Sjekkes mot fremføringen
Kjære studenter, kjære SAIH, kjære rektor Ottersen, inviterte gjester og presse.
Jeg er svært glad for å være her under lanseringen av SAIHs prøveordning «Students at Risk». Dette gir forfulgte studenter fra hele verden en mulighet til å fullføre sine studier, her ved Universitetet i Oslo og ved andre universiteter og høgskoler rundt om i landet.
Det er et svært sentralt spørsmål i både vår utviklings- og utenrikspolitikk at vi skal stå opp for menneskerettighetsforsvarere. Og de fremste menneskerettighetsforsvarerne finner vi nettopp i studentmiljøer og akademiske miljøer.
En diktators største frykt er jo for mye aktivitet på universitetet av ekstra-kurrikulær art. Det har skjedd i mange diktaturstater, men også i vestlige land husker vi hvordan reformer ble drevet fram gjennom studentopprør. Og etter 1968 i Paris flyttet man jo sosiologer og annet «tvilsomt folk» langt ut på landet og ut av Paris sentrum for å minimere deres innflytelse. Likevel skjedde det jo store endringer, ikke bare i Frankrike, men også i Europa.
Det vi snakker om nå er enda mer alvorlig; land som undertrykker annerledes tenkende, med særlig fokus mot universitetene.
Det er bra at dere har tatt dette initiativet og at UD har anledning til å finansiere 23,5 million kroner over fire år for å ta et antall studenter hit for å fullføre studiene. Vi har noen kriterier. Her skal vi samarbeide med menneskerettighetsorganisasjoner i landene kandidatene kommer fra, for å bekrefte at dette er folk som har stått opp for andre mennesker, verdier, prinsipper og menneskerettigheter.
Det kan komme veldig mye godt ut av en slik satsing. Ordningen er også viktig for studenter og akademikere her i Norge. Vi får noe tilbake. Disse studentene har en helt annet erfaring og vil tilføre læremiljøet noe verdifullt.
I norsk utenrikspolitikk har vi et særlig fokus mot menneskerettighetsforsvarere. Å bygge normer er bra for andre og for oss – det er bedre for oss å leve i en verden der andre respekterer menneskerettighetene. Det bidrar til en bedre verden for alle. Skal vi stå opp for menneskerettighetene kan vi ikke bare kritisere myndighetene, vi må også hjelpe de gode menneskene der ute som vil gjøre en forskjell, altså menneskerettsforsvarerne. Det er mennesker som kan få undergravd sine studier og sitt liv, men risikerer også at familien deres trues, trakasseres og i verste fall drepes.
Da jeg selv var student var jeg aktiv i Fellesrådet for det Sørlige Afrika, der vi samarbeidet tett med blant annet SAIH i anti-apartheid-kampen. Initiativet vi markerer her i dag tar denne tradisjonen videre, med eierskap i studentorganisasjonene. All ære også til rektor Ottersen og de andre lærestedene som åpner sine dører.
Vi har en viktig gjest her, Ayaba Cho Lucas fra Kamerun, som skal fortelle sin egen historie. Min oppfordring til dere alle er å ta på største alvor dette flotte initiativet. Dere må huske at dere studerer ikke bare for dere selv og egen framtid. Når man tar høyere akademisk utdanning har man også et medansvar for hvordan samfunnet ser ut. Når vi vet at utenrikspolitikk og innenrikspolitikk henger nøye sammen, og dette er en flott måte å illustrere det på.
Gratulerer og lykke til.
