Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Stortingets europautvalg 5. juni 2013. (Se dagsorden nederst) 

Sjekkes mot framføringen

Utenriksminister Espen Barth Eides hovedinnlegg:

Jeg vil også i mitt innlegg komme inn på de spørsmål som representanten Ivar Kristiansen stilte når det gjelder Arktisk råd.

Men jeg vil først begynne med noen ord om møtet i EØS-rådet 21. mai i år. Møtet ble ledet av det irske formannskapet ved utenriksminister Eamon Gilmore. Alle parter sa seg godt tilfreds med EØS-samarbeidet. Det er et viktig poeng at nå har samtlige fire parter, altså Island, Norge, EU selv og Liechtenstein, hatt sine nasjonale gjennomganger – for EUs del da en EU-felles gjennomgang – av samarbeidet. Alle har kommet til samme konklusjon: EØS fungerer, leverer etter hensikten, og avtalen har vist seg robust og solid også etter flere traktatendringer og utvidelser av EU. Dette fremgår som kjent i rådets konklusjoner fra desember 2012 og ble også gjentatt i innledningen fra Gilmore, som faktisk sa at utviklingen har ”exceeded our expectations” – altså gått utover våre forventninger.

EU-siden gjentok samtidig at innsatsen for å redusere antall utestående rettsakter må styrkes, samtidig som de erkjente at det var et rekordstort antall beslutninger sist år. Fra EØS/EFTA-ministrenes side bekreftet vi at rettidig innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen er hovedprioritet. Viktigheten av deltakelse i EUs byråer og tilsynsorganer ble også fremhevet. Jeg påpekte at vi er enig i målsettingen om å finne pragmatiske løsninger, men understreket at disse må tilpasses topilarsystemet og respektere våre konstitusjonelle rammer, f.eks. når det gjelder vår tilknytning til EUs finanstilsyn.

EU-siden gjentok også sin uenighet når det gjelder den norske omleggingen fra krone- til prosenttoll for enkelte landbruksprodukter. Jeg avviste, i tråd med kjent politikk, at omleggingen er i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Formannskapet sa at EU ønsker forhandlinger knyttet til handel med landbruksprodukter i henhold til artikkel 19 og en nærmere dialog om spørsmålene knyttet til bearbeidede landbruksprodukter i henhold til protokoll 3, noe vi naturligvis ikke motsetter oss. Gilmore oppsummerte denne del av debatten med at vi vel fra nå av måtte være enige om å være uenige om akkurat det spørsmålet.

Tema for orienteringsdebatten var EUs planer om en bankunion og arbeidet med garanti- og tilsynsordninger for banker og tilbydere av finansielle tjenester. I den utenrikspolitiske dialogen var Mali, Syria og Nord-Korea tema. Jeg orienterte også fra ministermøtet i Arktisk råd i Kiruna. Da vil jeg komme litt inn på de spørsmålene som Kristiansen stilte nå, og som vi også hadde anledning til å diskutere i salen for kort tid siden. Seks stater hadde søkt og ble tatt opp som observatører i Arktisk råd. Det gjelder Kina, som Kristiansen nevner, men det gjelder også Italia, Japan, Sør-Korea, Singapore og India. Norge støttet hele tiden samtlige søkere, i tillegg til at vi støttet EU sammen med de andre nordiske landene. Det vedtaket som til slutt ble fattet, var et konsensusvedtak, og det var så langt vi kom i denne sammenhengen.

Dette var også mitt poeng i orienteringsdebatten med EU-siden, at den beslutningen som ble tatt i Arktisk råd, var en prinsippbeslutning om at EU skal bli observatør, men at implementeringen av den beslutningen utstår til visse spørsmål er avklart mellom Canada og EU. Det er ikke hvilke som helst spørsmål, det er definerte spørsmål som fremkommer av en brevveksling som i utgangspunktet da hadde funnet sted mellom kommisjonens president, Barosso, og statsminister Harper i Canada. Som fiskeriministeren var inne på, er det slik at Norge og Canada er enig i selsaken, men vi var uenig i hvilken vekt selsaken skulle tillegges når det gjaldt Arktisk råd. Det er en kjent uenighet, som Canada har vært klar over lenge. Vi har nemlig ment at det ville være galt å koble det spørsmålet, som har en naturlig løsning i WTO, til vår generelle politikk overfor EUs observatørskap.

Det var viktig for meg å få fram den viktige nyansen i EØS-rådet, også fordi vi da gjør det samme som EU gjør når de ikke kobler uenigheten om toll på ost til f. eks. fiskerispørsmål. Så her har vi altså det man kan kalle en legitim interessekonflikt, eller interesseuenighet, mellom på den ene siden importvern av ost og andre landbruksprodukter og på den andre siden sel, som er med motsatt fortegn, men jeg tror det er viktig at vi bekrefter overfor hverandre at vi løser det innenfor de mekanismene som gjelder for de områdene, og ikke driver kobling. Jeg tror det har vært godt mottatt også på EU-siden, og som vi har sett, har det heller ikke vært antydet noen kobling fra EUs side mellom f.eks. landbruksvarer og fisk.

Jeg vil også understreke, siden dette har vært et viktig tema her, at vi kommer til å jobbe aktivt i tiden fremover opp mot det canadiske formannskapet i Arktisk råd for at spørsmålene med EU avklares fort, fordi vi mener at det er i vår interesse at EU får observatørskap i Arktisk råd.

Så til det litauiske EU-formannskapets prioriteringer for annet halvår 2013. Litauen overtar EU-formannskapet 1. juli. Forberedelsene er godt i gang. Norge følger det roterende formannskapet i EU tett. Blant annet vil Norge ha en tjenestemann utplassert i Litauens UD under formannskapet. Litauen har følgende tre hovedprioriteringer:

Et troverdig EU i betydningen finansiell disiplin. Formannskapet vil legge vekt på etablering av en bankunion. Gjennomføring av reformer på det økonomiske området vil stå sentralt.

Et Europa i økonomisk vekst basert på en videreutvikling av det indre marked. EUs strategi for vekst og sysselsetting – Europa 2020 – utgjør et viktig grunnlag for arbeidet på dette området. Formannskapet vil vektlegge fullføring av det indre markedet for energi innen 2014.

Et åpent Europa med effektive ytre grenser. For Litauen er det viktig å styrke integrasjonen mellom EU og dets østlige partnere. De vil være vertskap for et toppmøte i det østlige partnerskap i 2013. Litauen vil fortsette EUs utvidelsesprosess, slik også Irland og det irske formannskapet har lagt vekt på.

Jeg vil også understreke at jeg kommer til å besøke Litauen tidlig i deres formannskapsperiode og legge opp til nære og gode kontakter med det litauiske formannskapet, og har allerede hatt de første samtalene i så måte.

Så til møtet i Det europeiske råd 22. mai – altså dagen etter møtet i EØS-rådet. Dette var et møte mellom EUs stats- og regjeringssjefer. De behandlet energispørsmål og skattespørsmål.

Bekjempelse av skatteunndragelse og skatteomgåelse var et sentralt tema. Av konkrete resultater kan nevnes at Luxembourg og Østerrike nå har gått med på å gi kommisjonen mandat til å starte forhandlinger om avtaler som innebærer en plikt til automatisk utveksling av skatteopplysninger mellom EU og henholdsvis Sveits, Liechtenstein, Andorra, Monaco og San Marino. Forhandlingene med Sveits og mikrostatene skal starte så snart som mulig og vil ta utgangspunkt i forslaget til et utvidet sparedirektiv i EU. Norge har tidligere signalisert overfor EU at vi ønsker å innlede tilsvarende forhandlinger om en automatisk informasjonsutveksling. Hva EU oppnår i forhandlingene med Sveits, vil dermed kunne ha innvirkning på hvilke resultater Norge får til med EU. Norge har i vår hatt formannskapet også i OECD. Jeg vil legge til at under norsk formannskap har vi også fått til et vedtak der som bidrar i samme retning, og som Sveits sluttet seg til, om ikke uten en viss indre debatt på dette med automatisk informasjonsutveksling av skatteinformasjon.

Det var også enighet om å forsøke å få vedtatt forslaget til det reviderte sparedirektivet innen utløpet av 2013. Det er ennå uklart hvordan løsningen vil se ut. Utviklingen i det internasjonale skattesamarbeidet, bl.a. i OECD, G8 og G20, vil innvirke på hvor omfattende informasjonsutveksling man til slutt får vedtatt i EU. Disse tingene henger nært sammen, naturligvis.

Bakgrunnen for energidrøftelsene er behovet for å øke konkurranseevnen og skape økonomisk vekst. Stats- og regjeringssjefene var enige om at det særlig innenfor fire områder er nødvendig med fremskritt dersom EU skal lykkes. Det gjelder fullføring av et velfungerende indre energimarked, å få på plass nødvendige energiinvesteringer, å ha flere ben å stå på når det gjelder forsyningssikkerhet, samt energieffektivisering.

Fra norsk side ble det før møtet laget et innspill som ble oversendt kabinettet til rådspresidenten, Van Rompuy. I innspillet ble viktigheten av et velfungerende europeisk energimarked understreket, og det ble advart mot at utvikling av nasjonale kapasitetsmekanismer kan forstyrre markedet. I innspillet ble det vist til den betydelige rollen Norge har som gassleverandør for forsyningssikkerheten i EU, og at naturgass er viktig for å utvikle en energisektor med lave karbonutslipp. Det er derfor bekymringsfullt at kull nå vinner markedsandeler på bekostning av gass.

Stats- og regjeringssjefene ble også enige om en fremdriftsplan for å drøfte et klima- og energirammeverk for 2030. Kommisjonen la 27. mars fram et høringsdokument, en såkalt grønnbok, om et energi- og klimarammeverk frem mot 2030. Målet er å starte en diskusjon om rammeverket med berørte parter. En ny avtale om 2030-rammeverk er viktig fra ulike hensyn, som sikkerhet for fremtidige investeringer, hensynet til en konkurransedyktig europeisk økonomi basert på lavkarbonteknologier, samt hensynet til EUs rolle i forhandlingene fram mot en internasjonal klimaavtale i 2015. Dokumentet reiser en rekke spørsmål knyttet til virkemidler og målstruktur fram mot 2030. Høringsfristen er 2. juli 2013. Det europeiske råd vil drøfte et slikt rammeverk i mars neste år etter at kommisjonen har lagt fram konkrete forslag før jul i år.

Prosessene internt i EU fram mot mars 2014 vil være viktig for Norge fordi vi er en del av det indre energimarkedet og EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen, og derved er berørt av EUs klimapolitikk. EUs posisjoner i de internasjonale klimaforhandlingene er viktige og av betydning for Norge. Norge vil i lys av dette delta aktivt i diskusjonene på ulike arenaer i EU og spille inn norske synspunkter også i fortsettelsen.

Et stort overskudd av kvoter i EUs kvotesystem har ført til lav kvotepris, om lag 3 euro per tonn i mai 2013. Da systemet ble etablert, forventet man til sammenligning en kvotepris på 30 euro per tonn. Dette store kvoteoverskuddet svekker kvotesystemets insentiver til omstilling og teknologiutvikling. Kommisjonen har som et kortsiktig tiltak foreslått å utsette auksjonering av kvoter tidlig i tredje handelsperiode – 2013–2020. Norge støtter dette forslaget. Forslaget behandles nå i EUs råd og Europaparlamentet. I tillegg til utsatt salg har kommisjonen skissert mulige permanente tiltak for å øke kvoteprisen, en økning av EUs utslippsmål, permanent sletting av kvoter, større årlig reduksjon av samlet kvotemengde, inkludering av nye sektorer i kvotesystemet, redusert adgang til å bruke kvoter fra fleksible mekanismer og prisgulv.

Norge har i brev til kommisjonen gitt uttrykk for støtte til arbeidet med å finne effektive tiltak som kan gi høyere priser på CO₂. Jeg viser her også til brev fra miljøvernminister Solhjell til kommissær Hedegaard 1. mars 2013. Regjeringen foretrekker sletting av kvoter, eventuelt i kombinasjon med en større årlig reduksjon av den samlede kvotemengden. Høyere priser er nødvendig for å styrke tilliten til kvotehandel som et virkningsfullt klimapolitisk instrument.

Så til neste agendapunkt, som dreier seg om endringer i det europeiske asylsystemet. EU-landene er nå i ferd med å konkludere på det som blir kalt andre fase i det felles europeiske asylsystemet, også kjent som CEAS. CEAS består av fire grunnelementer: prosedyredirektivet, statusdirektivet, mottaksdirektivet samt Dublin-forordningen med tilhørende Eurodac-forordning. EU-landenes politikk på feltet er av stor betydning for Norge. Alle rettsaktene i CEAS har blitt revidert. Det nye statusdirektivet ble vedtatt i 2011, og 6.–7. juni vil rådet etter all sannsynlighet vedta de reviderte mottaks- og prosedyredirektivene, i tillegg til ny Dublin-forordning, såkalt Dublin III, og ny Eurodac-forordning. Europaparlamentet skal etter planen vedta rettsaktene senere i juni måned. Norge har ikke deltatt i forhandlingene med hensyn til rettsaktene, men har sammen med assosierte land fått forelagt forslagene til endringer i Dublin og Eurodac og har gitt våre innspill.

Det reviderte regelverket innebærer en harmonisering av standarder for å sikre en mer enhetlig lovgivning og praksis på asylfeltet. Økt solidaritet blant samarbeidslandene er en forutsetning for at målet om en bedre asylpolitikk skal nås. Høsten 2013 vil regjeringen fremme en Prop. S og en Prop. L for Stortinget med anmodning om at Norge slutter seg til traktaten og vedtar nødvendige lovendringer.

Litt om norsk tilknytning til støttekontoret på asylfeltet, EASO. Norge har fremforhandlet en avtale med Europakommisjonen om norsk deltakelse i det europeiske støttekontoret på asylfeltet, som altså heter EASO. EASO ble opprettet i 2010 for å styrke samarbeidet mellom EU-landene på asyl- og migrasjonsfeltet og er en del av utviklingen av EUs felles europeiske asylsystem, CEAS. Norsk deltakelse i EASO har nær sammenheng med vår deltakelse i Dublin-samarbeidet. Proposisjonen om samtykke, Prop. 140 S for 2012–2013, til inngåelse av avtalen ble oversendt Stortinget i april og ligger nå til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Noen ord om liberaliseringen av transportmarkedet i EU. Her viser jeg til anmodning fra representanten Steinar Gullvåg på forrige møte, der det ble ønsket en orientering om liberaliseringen av transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene.

Kommisjonen la i sitt arbeidsprogram for 2013 opp til å foreslå nye regler for godstransportkabotasje. Hensikten er å åpne markedet ytterligere. Kabotasje innebærer at en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Det er imidlertid nylig kommet nye signaler fra kommisjonen om at de likevel ikke vil foreslå nye regler for godstransportkabotasje i nær fremtid. Kommisjonen vil istedenfor legge økt vekt på håndheving av dagens regelverk. Samferdselsdepartementet vil følge nøye med på dette arbeidet.

På nasjonalt plan er det stor oppmerksomhet omkring kabotasje, både for godstransportkabotasje og for personaltransportkabotasje. Det er utfordringer knyttet til sosiale forskjeller mellom norske og utenlandske transportører, særlig ulike lønns- og arbeidsvilkår for sjåførene.

Samferdselsdepartementet arbeider med å kartlegge utviklingen av kabotasje samt å se på om dagens sanksjoner etter yrkestransportloven er tilstrekkelige når det gjelder kabotasje, dette for å få et bredere grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes. I tillegg har departementet sendt ut en høring til berørte organisasjoner som vil kunne danne grunnlag for norsk posisjon dersom kommisjonen på et senere tidspunkt foreslår nytt regelverk for kabotasje.

For eventuelle ytterligere opplysninger i denne saken henviser jeg til samferdselsministeren.

Gjennom jernbanepakke IV ønsker kommisjonen å fullføre det indre marked på jernbaneområdet. Saken berører, som kjent, viktige spørsmål for Norge. Gode jernbanetjenester er en sentral del av regjeringens mål om å sikre et godt samferdselstilbud over hele landet. Regjeringen legger derfor vekt på at det i det kommende regelverket tas hensyn til nasjonale behov.

Samferdselsministeren hadde i mai møte med en av saksordførerne i Europaparlamentet og med transportkommissær Kallas. Der ble de ulike sidene av pakken drøftet, og norske posisjoner ble overlevert. Fra norsk side ble det understreket at det er viktig at det i det kommende regelverket gis mulighet for nasjonalt handlingsrom og fleksibilitet. De norske synspunktene ble positivt mottatt, og det ser ut til at flere land har innvendinger mot forslaget tilsvarende Norges. Det antas å ta lang tid før pakken eventuelt blir vedtatt. Det har blitt signalisert at det ikke kan utelukkes at den blir vedtatt først i 2015. Vi vil følge det videre arbeidet i rådet og parlamentet tett, og løpende vurdere behovet for ytterligere norske innspill og engasjement.

Så litt om Horisont 2020. Regjeringen har nettopp varslet at Norge ønsker å gå inn som fullt medlem av Horisont 2020. Horisont 2020 er EUs nye, store programsamarbeid for forskning og innovasjon og løper fra 2014 til 2020. Tidligere har det vært separate programmer for forskning og innovasjon; Norge har deltatt i begge. Gjennom rammeprogrammet samarbeider norske forskere i dag med 120 land. Kommisjonens forslag til Horisont 2020 diskuteres nå i trepartsforhandlinger der Europaparlamentet, rådet og kommisjonen deltar. Informasjon vi har mottatt, tilsier at Horisont 2020 kan få et budsjett på om lag 70 mrd. euro, noe som innebærer en norsk kontingent på rundt 16 mrd. kr.

Full deltakelse i Horisont 2020 er i tråd med signalene i Meld. St. 5 for 2012–2013 om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Meldingen omtaler forskning som et sentralt politikkområde innen europapolitikken fremover. Deltakelse i programmet bidrar til økt konkurranseevne, noe som er av betydning for Norges deltakelse i det indre markedet. For det andre er deltakelsen en mulighet til å delta i viktig premisslegging for politikkutviklingen i EU på sentrale områder, som f.eks. miljø, klima, energi og helse. For det tredje er rammeprogrammet det viktigste tiltaket for å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning.

Så litt om EU-utvidelse med Kroatia. Jeg har tidligere informert utvalget om de pågående forhandlingene om utvidelse av EØS med Kroatia. De viktigste spørsmålene som drøftes, er overgangsordninger, finansielt bidrag og kompensasjon for bortfall av frihandel for fisk. Det har vært gjennomført to formelle forhandlingsmøter samt tekniske samtaler.

Målsettingen er å avslutte forhandlingene før sommeren. Vi vil i tiden fremover forhandle med sikte på å finne rimelige og gjensidig akseptable løsninger.

Til spørsmålet om nye EØS-midler og markedsadgang for norsk sjømat til EU etter 2014. Som nevnt av fiskeri- og kystministeren utløper viktige tidsbestemte fiskekvoter vi har overfor EU, 30. april 2014, samtidig som avtalen knyttet til de nåværende finansieringsordninger utløper. Det ligger i EØS-avtalens protokoll 38 og i bilateral avtale for fisk at partene ved periodens utløp skal vurdere fortsatt behov for økonomisk og sosial utjevning, og ha dialog om nye, tollfrie fiskekvoter.

Det er ennå ikke fastlagt dato for når samtaler knyttet til disse spørsmålene skal innledes, men mest sannsynlig vil dette skje over sommeren.

EU har signalisert at de vil fremme krav om nye finansielle bidrag. Vi er kjent med at EUs råd nå er i ferd med å drøfte et mandat for de forestående samtalene. Regjeringen har igangsatt egne forberedelser.

Norge har helt siden EØS-avtalen trådte i kraft, vært villig til, basert på solidaritet, å bidra til økonomisk og sosial utjevning i EU, i form av finansielle bidrag til de fattigste landene i EU. Det er en forutsetning at størrelsen på mulige nye bidrag må være rimelig, rettferdig og akseptabel. Det har også hele tiden vært avgjørende for Norge å påse at vår innflytelse på innhold, forvaltning og kontroll av EØS-midler ivaretas på best mulig måte. Dersom drøftelsene til slutt fører fram til enighet om nye EØS-finansieringsordninger, vil regjeringen spesielt legge vekt på å styrke demokratiske institusjoner og fundamentale rettigheter samt motvirke effekter av den økonomiske krisen gjennom fremme av sysselsetting og fattigdomsbekjempelse. Målsettingen om å styrke bilaterale relasjoner vil fortsatt stå sentralt.

Som fiskeri- og kystministeren allerede har gjort rede for, vil Norge også fremme krav vedrørende markedsadgang for norsk sjømat til EU når de eksisterende tollfrie kvotene utløper 30. april 2014. Som nevnt i et tidligere møte vil jeg komme tilbake til Stortingets organer om våre målsettinger i samtalene når tidspunkt for drøftingene er nærmere avklart.

Til slutt litt om Islands nye regjering og konsekvenser for EU-prosessen. Beslutningen i Alltinget om å søke medlemskap i EU ble truffet i 2009, etter at finanskrisen og bankkollapsene rammet Islands økonomi hardt. Et av de sentrale argumentene for søknaden var behovet for en sterk og stabil valuta. I de siste par årene har de daværende opposisjonspartiene tatt til orde for at forhandlingsprosessen skulle avbrytes. Selvstendighetspartiet og Framsókn, som nå har dannet ny koalisjonsregjering med basis i et flertall i Alltinget, gjorde begge det klart i valgkampen tidligere i år at de ikke uten videre ønsker å videreføre medlemskapsforhandlingene. I de to partienes regjeringsplattform heter det at det vil bli gjort en ”pause i Islands medlemskapsforhandlinger med EU og foretatt en gjennomgang av status i forhandlingene samt om utviklingen innenfor EU”.

Utredningen vil bli lagt fram for Alltinget og gjort til gjenstand for offentlig debatt, og det sies deretter at ”medlemskapsforhandlingene med EU vil ikke bli videreført uten en forutgående folkeavstemning”. Den nye regjeringen har etter tiltredelsen sagt at man vil begynne arbeidet med denne gjennomgangen snarlig. Med beslutningen som de nye regjeringspartiene nå har tatt, er det klart at forhandlingene i praksis blir lagt på is på ubestemt tid fremover.

Sett fra et norsk synspunkt innebærer utviklingen på Island ingen store endringer. Vårt EØS-samarbeid er videreført på vanlig måte, selv om Island har forhandlet om EU-medlemskap. Om utfallet nå blir at Islands medlemskapsprosess ikke blir videreført, vil Island fortsette som vår EØS/EFTA-partner.

 ***

 

Utenriksminister Espen Barth Eides svar på spørsmål:

Når det gjelder offshore sikkerhetsdirektivet, vil jeg først si at vi har hatt et nært samarbeid med EU om utviklingen av det og om utviklingen av sikkerhet generelt på sokkelen. Det er en glede å kunne si at direktivet fra EU i betydelig grad har hentet inspirasjon fra allerede eksisterende regler i Norge. Det betyr at man får en mer lik sikkerhetskultur, eller sikkerhetsnivå – altså høyt. Det er også i vår interesse. Det er velkomment at EU gjør dette.

Det er et standpunkt som Norge har hatt i lang tid, og som jeg tror er et viktig standpunkt å hegne om, nemlig at EØS-avtalen ikke gjelder på sokkelen. Hvis man ser litt på hvor mye av verdiskapingen i Norge som er knyttet til sokkelen, kan det være gode grunner til å tenke seg om mange ganger før man gir opp det standpunktet. Det er norsk posisjon at det ikke er EØS-relevant, men det er derimot høyst relevant for et nært samarbeid om utveksling av en felles standard, som vi har gode interesser i. Det er gjennomtenkt, og jeg vil til og med mene at det er ganske klokt – siden det var det spørsmålet egentlig gikk ut på.

Til Steinar Gullvåg: Det hender at man kan glede seg over at ting ikke går fort, og dette kan vel kanskje være et eksempel på det. Jeg vil si at nærhetsprinsippet er et viktig og bærende prinsipp i den europeiske integrasjonen, og i veldig mange spørsmål er det slik at det man står overfor, er en avveining mellom det riktige og viktige prinsippet om likebehandling og fri konkurranse, og det tilsvarende viktige og gode prinsippet om god lokal tilpasning. Spørsmålet er: Hvor er skjæringspunktet? Så finner man til slutt en løsning, og det gjelder også her.

Jeg tør si at det som har stått aller øverst på regjeringens europapolitiske agenda, bredt definert, det siste året, har vært regler på arbeidsmarkedsområdet – ha høy standard, sørge for å ta vare på de høye standardene og ikke være med på et slags race mot bunnen. Det er noe vi har snakket om i EU-/EØS-sammenheng, men det har også vært et hovedtema i arbeidet i ILO og arbeidet i OECD, som nettopp toppet seg med ministerkonferansen i forrige uke, hvor dette var et hovedpoeng både fra statsministeren, fra finansministeren og fra min side. Vi deltok jo alle der.

Vi ser også at i EU og i EU-land er det interesse for de samme spørsmålene. Den nylige utviklingen når det gjelder hjemmebase for flypersonell, er et eksempel på at EU er i positiv utvikling når det gjelder å forsøke å unngå en systematisk sosial dumping. Samtidig ser vi at en rekke aktører forsøker å tilstrebe sosial dumping for å kunne kutte prisene.

Jeg er bare blitt enda mer overbevist om at dette er et sterkt argument for tett internasjonalt samarbeid. Det er gjennom å samarbeide med likesinnede ute i vårt viktigste nærmarked at vi kan ta tak i disse problemene, pluss at vi må bli enda flinkere til å ivareta vår egen lovgivning. Vi har ganske gode regler når det gjelder likebehandling i arbeidslivet, men vi har ikke alltid vært så flinke til å kontrollere og inspisere at reglene blir fulgt, fordi vi har vært godt vant med at dette ble løst – uavhengig av tilsynsmyndigheter – mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som var organiserte. Nå er vi inne i en ny tid, og veldig mye av dette må løses her hjemme. Det som ble nevnt av representanten Gullvåg om transport, er et godt eksempel på det.

Så til Eriksen Søreides spørsmål om finansieringsordningene. Vi posisjonerer oss, vi har fokus på det, og dette skal det altså forhandles om fram til neste periode. Vi har allerede sagt – og jeg oppfatter at det er bred enighet om det – at dette nå skal vris mer over til fattigdomsbekjempelse.

Jeg har også lyst til å minne om at da man hadde stort fokus på miljø i 2008, var det også bred enighet i Stortinget – da var det på en måte det som gjaldt. Nå er det fokus på både fattigdomsbekjempelse, effekter av den økonomiske krisen og vern av minoriteter. Det er vi enige om. Vi har allerede forsøkt å bevege det litt den veien, og vi vil fortsette med det.

Hvor stort er handlingsrommet? Det er selvfølgelig ikke hundre prosent – dette er Norge, EU og mottakerlandene – men det er ganske stort. Jeg tror det er et viktig poeng å opprettholde prinsippet om at dette er romslige, men frivillige bidrag, og at man unngår at dette blir omtolket som en slags forpliktelse som EU egentlig bestemmer over. Det gjør vi ved å være proaktive og engasjerte i ordningen og ved å levere bra. Det er det beste forsvaret for den tilnærmingen, og det tror jeg vi står oss godt på.

Så er det riktig at det kan bli aktuelt for de landene som blir beskrevet som «eldre EU-land» – det er vel en variant av seniorpolitikken. Det er klart at hvem som er fattig, og hvor fattigdommen finnes, har variert. Vi ser nå at noen av de store sosiale problemene kanskje ikke er i de nye medlemslandene, men i en del av de litt eldre medlemslandene – de middelaldrende EU-landene, som altså ikke var av de første, men som kom etter hvert.

For øvrig har jeg lyst til å si at det er viktig å videreføre mange av satsingene innenfor området miljø. De er viktige i seg selv, men også der finner man betydelige sysselsettingseffekter, så det er ikke enten miljø eller fattigdom. Det går an å ha fokus på begge deler, og det kommer vi til å ha fremover.

Til Harald T. Nesvik vil jeg kort si: En del av vår aktive europapolitikk, som er et område vi er svært opptatt av både hjemme og i Europa, er innovasjon, men dette ligger altså under nærings- og handelsministerens område. Jeg tror det er mest ryddig å komme tilbake på egnet måte med mer detaljer om EUREKA.

For alle øvrige innlegg: www.stortinget.no

 ***

Den kommenterte dagsorden besto av:

1. Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:

Forhandlinger med EU om markedsadgang for fisk

Fullverdig markedsadgang for fisk i EU er et prioritert område i regjeringens EU-/EØS-politikk. Regjeringen vil kreve kompensasjon for tapt frihandel for sjømat ved EU-utvidelsen til Kroatia. I tillegg vil man fremsette krav om forbedret markedsadgang for fisk parallelt med forhandlingene om EØS-finansieringsordningene for perioden 2014-2019.

Veterinærområdet

En viktig side ved markedsadgang til EU er at Norge deltar fullt ut i Det indre markedet når det gjelder veterinære bestemmelser. Fra norsk side er vi spesielt opptatt av at regelverket praktiseres likt i alle land som deltar i Det indre markedet. Dette sikrer like konkurranse-vilkår, samtidig som det beskytter folkehelsa.

Akvakultur – fordeling av produksjonskapasitet

I juli 2012 mottok Fiskeri- og kystdepartementet åpningsbrev fra ESA, som mente at de norske reglene for eierkontroll med produksjonskapasiteten innen oppdrett av laks og ørret er i strid med EØS-reglene. Norge har opprettholdt sitt prinsipielle syn på havbruk i forhold til EØS-avtalen, og har hatt dialog med ESA. Regjeringen har likevel kommet til at den tar initiativ til å endre regelverket, fordi en styrket verdiskaping i distriktene kan sikres gjennom klarere krav til selskapene.

Forvaltning og fordeling av makrell og sild

Sammen med EU-Kommisær Maria Damanaki tok fiskeriministeren i fjor høst et nytt politisk initiativ til å få en løsning på makrell-konflikten med Island og Færøyene. Til tross for dette viste Island og Færøyene heller ikke denne gangen vilje til reelle forhandlinger. Færøyene har også trukket seg fra fempartsavtalen for sild fordi de krever en høyere andel. De fire andre partene (Norge, EU, Island og Russland) har inngått kyststatsavtale for 2013.

Status i WTO-selsaken

Norge og Canada har tatt EUs selforordning til et tvisteløsningspanel i WTO for å få avgjort hvorvidt forordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. For Norge handler saken om viktige prinsipper knyttet til retten til å drive bærekraftig høsting av våre levende marine ressurser og til å kunne omsette produkter fra fangst og fiske. Andre høring med tvisteløsningpanelet ble avholdt i slutten av april 2013 og en avgjørelse fra panelet er ventet innen utgangen av 2013.

2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

EØS-rådet 21. mai

Det vil bli gitt en nærmere orientering om møtet.

Det litauiske EU-formannskapets prioriteringer for annet halvår 2013

Nærmere orientering i saken.

EUs toppmøte 22. mai

Det vil bli gitt en orientering om hovedpunkt fra møtet.

EUs grønnbok om EUs rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030

EU-kommisjonen la 27. mars frem et høringsdokument om et energi- og klimarammeverk frem mot 2030. Høringsfristen er 2. juli 2013. På EUs toppmøte i mai ble det enighet om at EU tar sikte på å arbeide frem en konkretisering av et 2030-rammeverk frem mot mars 2014. Prosessene internt i EU frem mot dette vil være viktig for norske myndigheter. Nærmere orientering i saken.

Lave priser i EUs kvotesystem

Et stort overskudd av kvoter i EUs kvotesystem har ført til lav kvotepris. Det store kvoteoverskuddet svekker kvotesystemets insentiver til omstilling og teknologiutvikling. EU-kommisjonen har som et kortsiktig tiltak foreslått å utsette auksjonering av kvoter tidlig i tredje handelsperiode. Norge støtter dette forslaget.

Endringer i det europeiske asylsystemet og norsk tilknytning til støttekontoret på asylfeltet, EASO

EU-landene er nå i ferd med å konkludere det som er blitt kalt andre fase i det felles europeiske asylsystemet. EU-landenes politikk på feltet er av stor betydning for Norge. Videre har Norge nylig fremforhandlet en avtale med Europakommisjonen om norsk deltagelse i det europeiske støttekontoret på asylfeltet, EASO. En proposisjon om samtykke til inngåelse av avtalen er oversendt Stortinget. Nærmere orientering i sakene.

Liberaliseringen av transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene

Det vises til møtet i Stortingets Europautvalg 2. mai, der representant Steinar Gullvåg (A) ønsket en orientering om liberaliseringen av

transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene, og hvordan det jobbes med dette fra norsk side.

Jernbanepakke IV

EU-kommisjonen la frem forslag til rettsakter på jernbaneområdet 30. januar 2013, den såkalte jernbanepakke IV. Samferdsels-ministeren hadde 14. mai møte med bl.a. transportkommissær Kallas der saken ble diskutert og norske posisjoner overlevert.

Horisont 2020 - EUs programsamarbeid for forskning og innovasjon (2014-2020)

Regjeringen har nettopp varslet at Norge ønsker å gå inn som fullt medlem av Horisont 2020. Nærmere orientering i saken.

Kroatia-forhandlingene

Det vil bli gitt en kort orientering om status i forhandlingene.

EØS-finansieringsordningene for ny periode

Dagens finansieringsordninger til sosial og økonomisk utjevning i EU/EØS-området utløper 30. april 2014. Det vil bli gitt en kort orientering om status i det forberedende arbeidet.

Islands nye regjering - konsekvenser for EU-prosessen

I den nye koalisjonsregjeringen sin regjeringsplattform heter det om EU-saken at det vil bli gjort en «pause i Islands medlemskaps-forhandlinger med EU og foretatt en gjennomgang av status i forhandlingene samt om utviklingen innenfor EU». Nærmere orientering i saken.

3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 14. juni 2013.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 29. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4. Eventuelt.