Regjeringens internasjonale kulturinnsats

Sjekkes mot framføring

Regjeringen tok initiativet til en kraftig opptrapping av den internasjonale kulturinnsatsen allerede fra det første budsjettet av, og vi har videreført de høye ambisjonene i

Regjeringens kulturpolitikk har gjennom Kulturløftet ført til at kulturlivet er betydelig styrket. Kulturlivets internasjonale kontaktflate er blitt større, og norsk kultur er blitt mer etterspurt i utlandet. 

I denne meldingen presenterer regjeringen den internasjonale kulturinnsatsen i hele sin bredde. Meldingen bygger på erkjennelsen av kulturens samfunnsbyggende evne, av ethvert menneskes rett til å kjenne sin egen kulturarv, og av kulturens grunnleggende betydning for enkeltmenneskets identitet og tilhørighet. Den bygger derfor både på kulturens egenverdi og på kulturens evne til å bidra til å nå andre samfunnsmål. 

Kulturløftet hjemme og ute har gitt en helt annen slagkraft i arbeidet og plassert kulturarbeidet som en mer sentral del av utenrikstjenestens daglige arbeid. 

Regjeringen har lagt fram en melding der vi i sammenheng ser på både den kulturpolitiske betydning av internasjonaliseringen av norsk kulturliv, kulturens utviklingspolitiske betydning og kulturens utenrikspolitiske betydning. Jeg synes vi har lyktes med dette. Det er gledelig å konstatere at utenriks- og forsvarskomiteen langt på vei ser ut til å dele dette synet. Det er også grunnen til at tre statsråder er til stede, slik vi var da meldingen ble presentert. 

Samspillet over landegrensene mellom ulike kulturretninger og kulturuttrykk skaper krysningspunkter og møteplasser som utgangspunkt for fornyelse og gjensidig berikelse. Med den teknologiske utviklingen mangedobles denne internasjonale kontaktflaten og åpner for nye kanaler for meningsutveksling og brytninger mellom holdninger. Men det skaper i seg selv et behov for mer forståelse, slik at man er i stand til å tolke på tvers av tradisjoner og kulturer. 

Migrasjon, et sentralt fenomen i vår samtid, er også med på å gi et nytt innhold til begrepet «mangfold» som en del av kjernen i norsk kulturpolitikk. Alt dette er krefter som styrker globaliseringen – der kulturen har både lokal, nasjonal og global forankring på én gang. De kulturelle prosessene som strekker seg over grensene, er en del av globaliseringen. 

Norsk kulturliv inngår som en del av norske interesser. Norsk kultur og norske kunstuttrykk er også et viktig bidrag til den norske stemmen ute. Kunsten skal være fri. Den skal begeistre, den skal forarge, den skal bevege og inspirere. Som vi hørte, var det i hvert fall noe av kunsten som allerede har forarget representanten Kristiansen. Det er altså noe av kunstens formål. 

Norsk kunst og kultur speiler et mangfold av aktører og uttrykk. En fri kunstscene med et mangfold av uttrykk vitner om ytringsfrihet, demokrati og likestilling. Den speiler med andre ord de grunnleggende ideer vårt samfunn bygger på. Det bidrar til et godt internasjonalt omdømme for Norge, og det har blitt en utenrikspolitisk ressurs av høy verdi for utenrikstjenesten. 

Det kan også være et viktig bidrag som gir ytterligere tyngde til andre prosesser innen både politikk og næringsliv. La meg f.eks. nevne arbeidet med å utvikle kulturdimensjonen innen rammen av EØS-midlene. Det er noe som bidrar til å styrke norsk kulturlivs kontakter ute, men som også fremmer sosial utvikling lokalt. 

Ditto: For regjeringens nordområdesatsing har det, som allerede nevnt, vært viktig at også kulturen skal spille en viktig rolle – som den gjør og har gjort i mange år – innenfor Barentsregionen. Det satser vi kraftig på videre. 

Når vi har en bred kulturell tilstedeværelse internasjonalt, og norsk kulturliv har aktivt samarbeidet internasjonalt, bygger dette også opp om relasjonene Norge har i viktige samarbeidsland. 

Regjeringens innsats for å støtte norsk kulturlivs internasjonale ambisjoner skal derfor også ta hensyn til de kunstuttrykk som har inntjening som realistisk mål, for en del av norsk kulturaktivitet internasjonalt er næring i form av markedsverdi og eksportverdi. Det har vi gjort eksplisitt i meldingen. Vi synes det er viktig. Dette kobler oss igjen til Innovasjon Norge som et viktig instrument for eksportnæringene, herunder kulturnæringene. 

Gjennom samarbeid mellom departementene, norsk utenrikstjeneste ved utenriksstasjonene og norsk kulturlivs organisasjoner mener jeg vi har en god samarbeidsform for den internasjonale kulturinnsatsen som bidrar til konkrete resultater. 

Utenrikstjenestens komparative fortrinn i støtten til kulturlivets internasjonale ambisjoner er i første rekke nærheten til den lokale kulturscenen, kjennskap til tjenestelandenes institusjoner, programskapere og organisasjoner. 

Jeg vil avslutte med at jeg er glad for at komiteen slutter seg til de grunnleggende prinsipper for arbeidet, og at det er innstilling med en bred enighet om at innsatsen er og skal være ambisiøs. 

***

(Sak nr. 2: Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om regjeringens internasjonale kulturinnsats (Innst. 332 S (2012-2013), jf. Meld. St. 19 (2012-2013))

For øvrige innlegg se Stortingets nettsider.