Debatt i Stortinget om etablering av en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Bakgrunn: Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om at det etableres en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter (Innst. 404 S (2012-2013), jf. Dokument 8:68 S (2012-2013)

Utenriksminister Espen Barth Eide sitt hovedinnlegg i Stortinget under behandlingen 13. juni 2013:  

Norge er og skal fortsatt være en pådriver i menneskerettighetsspørsmål, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har menneskerettighetene er meget sterkt rettsvern. Takket være loven av 1999 om menneskerettigheter, gis menneskerettigheter forrang framfor annen lov, der det skulle være motstrid, og det er en godt utviklet rettspraksis i Norge for at dette gjelder.

Samtidig er det viktig at Norge har en nasjonal institusjon for menneskerettigheter i samsvar med de internasjonale standardene som fremgår av Paris-prinsippene av 1993, slik vi også hadde fram til i fjor. Norge ønsker naturligvis å ha en institusjon som kan oppnå A-status i det internasjonale nettverket av nasjonale institusjoner, og regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.

Som komiteen har merket seg, har en tverrdepartemental arbeidsgruppe nettopp avsluttet sitt arbeid med å vurdere om det bør etableres en ny nasjonal institusjon, hvilke oppgaver institusjonen bør ha, og hvilken organisasjonsform som vil være best egnet. På grunnlag av rapporten utarbeider Utenriksdepartementet et høringsdokument som vil sendes på alminnelig høring om kort tid. Jeg håper på bred deltakelse i høringsrunden. Endelig konklusjon vil bli trukket når innspillene fra høringsrunden foreligger.

Utenriksdepartementet har innhentet synspunkter fra en rekke menneskerettighetsaktører inkludert ombudene og sivilsamfunnet. Det er tatt hensyn til disse synspunktene i utformingen av de anbefalinger som vil inngå i høringsdokumentet.

I sin gjennomgang av dagens situasjon har utredningen konkludert med at Norge har et godt utbygd, men noe fragmentert system for overvåkning av menneskerettighetene. Det er behov for å ha en ny institusjon for å styrke samordning og systematisering av menneskerettighetsarbeidet i Norge. En ny institusjon bør utgjøre et faglig tyngdepunkt som kan bistå både myndigheter og sivilt samfunn i menneskerettighetsspørsmål, samtidig som den inntar en aktiv overvåknings- og pådriverrolle.

Utenriksdepartementet har vurdert ulike organisasjonsformer og også muligheten for at oppgaven som nasjonal institusjon legges til eksisterende institusjoner. I høringsdokumentet anbefales det å opprette et nytt, uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt UD, og at institusjonens formål, uavhengighet, virkemåte, oppgaver, organisering og ledelse lovfestes i en ny lov. Det foreslås at institusjonen gis et bredt mandat til å fremme og beskytte menneskerettighetene. Det foreslås videre at nasjonal institusjon ledes av et styre og en direktør. Styret forutsettes å gi generelle retningslinjer for arbeidet, mens direktøren skal ha det daglige ansvaret for virksomheten og representere institusjonen utad. Videre anbefales det at en ny institusjon knytter seg til et rådgivende utvalg bestående av representanter fra frivillige organisasjoner, ombudene, andre særlig berørte, offentlige institusjoner, det akademiske miljø og særlig berørte profesjonsgrupper.

Myndigheten til å oppnevne styre for institusjonen bør deles mellom Stortinget, Kongen i statsråd, Sametinget og rådgivende utvalg. Forslag til kandidater innhentes fra et bredt utvalg organer og institusjoner.

Jeg mener at denne modellen vil være helt i samsvar med de internasjonale standardene og vil legge til rette for at en uavhengig institusjon, som kan reflektere mangfoldet i samfunnet, blir etablert.

Selv om det i høringsdokumentet foreslås at en nasjonal institusjon opprettes som et nytt, uavhengig forvaltningsorgan, pekes det også på at det ville være mulig å legge oppgaven som nasjonal institusjon til et eksisterende organ. I høringsdokumentet drøftes mulighetene for å legge en ny nasjonal institusjon under Stortinget, enten som et nytt organ eller ved Sivilombudsmannen. Høringsdokumentet belyser fordeler.

Høringsdokumentet belyser fordeler og ulemper knyttet til de ulike alternativene og gir et nyttig bidrag til diskusjonen om hvilken form nasjonal institusjon bør gis videre. Jeg vil understreke at regjeringen ikke har tatt stilling til hvilken organisasjonsform som bør legges til grunn, og heller ikke til finansieringen. Det viktige nå er å legge til rette for en bred og god debatt før vi konkluderer.

***

Replikk fra representanten Trine Skei Grande (V):

Jeg skjønner at statsråden vil ha litt mer tid, og jeg kan ikke akkurat anklage denne statsråden for at det har tatt så lang tid – det kunne jeg ha anklaget noen andre for.

Jeg vil likevel spørre statsråden om et prinsipp, for FNs høykommissær for menneskerettigheter mener at en nasjonal institusjon bør rapportere årlig til nasjonalforsamlingen, og at nasjonalforsamlingen fortrinnsvis bør utnevne leder for institusjonen. Det er i hvert fall to prinsipper som man kan ta stilling til, før man bestemmer hele organiseringen og forslagsprosedyren og hvordan man skal integrere NGO-verdenen i Norge i en slik prosess.

Svarreplikk fra utenriksminister Espen Barth Eide:

Gjennom en bred høring har vi et godt grunnlag for den diskusjonen vi nå skal ha. Dette vil selvfølgelig være viktige perspektiver i en slik diskusjon. Jeg vil legge opp til at vi nå legger til grunn den utredningen som er gjort, at den diskuteres, og at vi trekker konklusjonene på fritt grunnlag i tråd med det. Men det det ikke skal være noen tvil om, er at vi ønsker at dette skal være en institusjon som både fungerer reelt, godt og effektivt, og at den skal oppfylle alle de kriterier som gjør at den vil ha A-status. Det tror jeg er den inngangsverdien vi skal ha, for øvrig avventer vi den debatten som nå vil komme.

Replikk fra representanten André Oktay Dahl (H):

Spørsmålet er rett og slett: Når mener statsråden at det er realistisk at vi i det hele tatt kan få en institusjon på plass?

Svarreplikk fra utenriksminister Espen Barth Eide:

Jeg tror det riktige svaret på det er: Så raskt som overhodet mulig, hensyntatt at vi også skal ha et godt ordskifte i lys av denne høringen.

Se fullstendig referat fra behandlingen på Stortingets sider: www.stortinget.no