Afrika – en sikker investering?

(I sitt innlegg brukte Eide de fleste av momentene nedenfor, men framført på engelsk): 

• Takk for invitasjonen, den andre gangen jeg er her i denne sammenheng, jfr. NABAs (Norwegian-African Business Association) store konferanse i Oslo i oktober. 
• Viktig timing av konferansen. Algerie, Mali, Sahel-regionen i mediebildet. 
• Det er viktig å fokusere på mulighetene. Ja, det er risiko, mye usikkerhet, men Afrika ikke et ”fortapt kontinent”. Utviklingen går også i retning av færre konflikter i Afrika. Økende grad av godt styresett. 
• I likhet med Asia og Latin-Amerika – mange nye muligheter, nye markeder. Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten jobber nå med hvordan vi kan bli bedre innen næringsfremme og bistand til norsk næringsliv i utlandet. Jfr våre "innspillskonferanser" (Oslo, Ålesund). Ønsker innspill fra dere også. Økonomisk diplomati skal gis større vekt. 
• Viktig at det er etablert et eget forum (NABA) for å diskutere den raskt økende økonomiske betydningen av det afrikanske kontinentet. Afrika har i løpet av de siste ti årene utviklet seg til et kontinent i sterk vekst, seks/syv av de raskest voksende økonomier i verden i Afrika. Landene går fra å være bistandsavhengige til å bli selvstendige økonomier. Mange land synes å være på vei ut av ”klientrollen”. De etterspør investeringer og handel – mer enn bistand. Bistand er viktig, men handel er kanskje enda viktigere. Bistand må til slutt gjøres overflødig. 
• Ressurser. Sektorer. Veksten har betydelige ringvirkninger i Norge. Veksten i Afrika er i stor grad knyttet til tilgjengelighet av viktige råvarer som olje og gass – og det skjer en rask utbygging av vannkraftressursene i mange land. På mange måter komplementerer norsk næringsliv de behov afrikanske land har. Det er her vi har våre komparative fortrinn. Og disse landene ønsker tilgang til norsk forvaltningsekspertise og teknologi – og de etterspør norske foretak som partnere. Energisektoren. 
• Store endringer. Vi snakker om kvantesprang i de økonomiske forbindelsene. (Ett eksempel er Angola: Statoil investert for 60 milliarder kroner – og vår eksport til landet ligger på åtte milliarder kroner, i 2010). Nå har en rekke andre afrikanske land funnet olje eller gass de siste fem årene. Afrika er i ferd med å fremstå som en viktig petroleumsprovins.  
• Andre typer, politiske endringer: Politisk, regional organisering. Sahel. AU. Afrikanske stater i ledelsen. Interessant utvikling å følge – Egypt, Sudan/Sør-Sudan, Somalia, Afrikas Horn, Sør for Sahara, Tanzania, Uganda, Mosambik. 
• Selvsagt store utfordringer - stikkord: Samfunnsansvar, godt styresett, demokratiutvikling, korrupsjon. Bedrifter skal følge reglene. Omdømme. 
• Når vi snakker om olje og gass – og delvis leverandørindustri, så snakker vi om store investeringer og permanent nærvær. Denne form for etableringer innebærer betydelig risiko – på flere områder. Og nærværet er som nevnt permanent. 
• Sikkerhet. Risiko. Alle de afrikanske landene der betydelige norske interesser er inne, er stater som er i en utviklingsfase – og det kan være mye – sett med våre øyne – å utsette på politisk forutsigbarhet/styresett, økonomisk forutsigbarhet, demokrati, fordeling og andre sider av styresett. Og – det er ikke minst risiko knyttet til sikkerhet – i noen land også betydelig risiko (terror/pirateri). Ref. Algerie i januar i år: også norske installasjoner kan være terrormål. 
• Når norske bedrifter etablerer seg i denne type land, så øker etterspørselen etter en tilgjengelig og kompetent utenrikstjeneste.  
• Sikkerhetsanalyser/vurderinger: fysisk for de ansatte og f.eks. på installasjonene, er nok det som først og tydeligst vurderes. Er risikoen forenlig med hensynet til sikkerhet? Jeg er glad for å kunne si at det er god kontakt mellom våre utenriksstasjoner og bedriftene i denne type risikoanalyser. Vi deler også våre vurderinger med selskapene, men det er selvsagt selskapene som til sist må foreta den endelige avgjørelsen når vi snakker om fysisk sikkerhet. Selskapene som beslutter å foreta investeringer og tilstedeværelse. 
• Terrortrusselen er reelt til stede i enkelte av de landene norske selskaper opererer i og vi vet at vi i dag faktisk ikke kan utelukke at slike aksjoner kan skje noe sted. Arbeidet med dette tema vil intensiveres i selskapene, og vår dialog med bedriftene i aktuelle land vil forsterkes. Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten skal bidra med å gi gode råd og vurderinger. Men ansvaret må være klart. 
• Andre risikoer er ofte knyttet til manglende transparens – og utbredt korrupsjon i mange av de landene norske bedrifter etablerer seg i. Vi møter i disse landene ikke de samme standarder vi ønsker, eller et institusjonelt apparat som kan kontrollere og etterse at samarbeidet skjer på åpent og bærekraftig vis. Hva gjør vi da – norske myndigheter og bedriftene? Jeg mener vi må innse at det vil ta tid å etablere fult ut akseptable standarder, og om vi opplever at landene er inne i positive prosesser, og de uttrykker vilje til å endre praksis. Men – og det er viktig – vi kan hverken som myndigheter eller selskaper inngå kompromisser på våre overordnede prinsipper – og samarbeidet må være basert på at norske foretak ikke innlater seg i ikke-transparent virksomhet.  
• Det er en viktig regulator her og det er omdømmehensynet. I dag er det så alvorlig for store børsnoterte selskaper å svikte på områder som har med transparens og korrupsjon å gjøre, at det langt på vei skulle være umulig å drive forretninger på den måten. 
• Et siste aspekt jeg vil trekke fram hva gjelder risikoer: den omfattende CSR – agendaen som bedriftene – særlig norske – må forholde seg til. CSR – eller bedriftenes samfunnsansvar, dreier seg om en rekke spørsmål. Norske myndigheter uttrykker kontinuerlig sterke forventninger til de norske selskapene om å opptre anstendig og ikke korrupt i forhold til spørsmål som menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter, miljøhensyn, og de skal være opptatt av å se sin virksomhet som del av utviklingsprosessen i landet de opererer i. 
• Jeg har – som nevnt – igangsatt et prosjekt som har som mål å synliggjøre og effektivisere utenrikstjenestens arbeid for å fremme norske økonomiske interesser i utlandet. Vi skal ganske snart iverksette noen tiltak for å gjøre tjenesten mer tilgjengelig og kompetent for bedriftenes behov og interesser. Det betyr at vi i enda større grad enn i dag skal være en samtalepartner og strategisk rådgiver for bedriftene i mange av de spørsmålene jeg nå har nevnt. Oppsummering: Vi kan aldri rømme fra risikoene, de vil være der, de blir ikke lik null. Det er selvsagt et alvorlig dilemma. "The world is risky". 
• Takk for oppmerksomheten.