En verden i endring

Siden 2005 har regjeringen ønsket et større fokus på interesser i utenrikspolitikken. Grunnen til det er enkel: Globaliseringen gjør verden på mange måter mindre.

***

For å ivareta norske interesser på en best mulig måte, må vi forstå hva den globale utviklingen betyr for oss. Utenrikstjenesten, med sine mer enn 100 ambassader, delegasjoner og generalkonsulater verden over, skal bidra til at vi analyserer utviklingen riktig. Samtidig må vi løpende tilpasse utenrikstjenesten til en verden i endring. Som utenriksminister er jeg opptatt av at Norges utenriksapparat er på rett sted, med rett kompetanse og jobber for de riktige målene. Her er fokuset på hva som er norske interesser avgjørende – selve styringsverktøyet.

Diskusjonen om hva som er norske interesser kan vi ikke bare ta i Utenriksdepartementet i Oslo. Vi ønsker en kontinuerlig debatt og gjennomtenkning av Norges prioriteringer i verden. Derfor har UDs Refleks-prosjekt siden 2007 invitert til et åpent ordskifte om utenrikspolitiske spørsmål. Det har blitt avholdt nærmere 100 debattmøter rundt om i landet. Vi har diskutert menneskerettigheter i Balsfjord, sikkerhetspolitikk i Bodø, EU-krisen i Halden, energi og klima i Stavanger, Norges omdømme i Oslo og næringsfremme i Ålesund. I kveld tar vi diskusjonen om norske interesser her i Bergen.

Utenrikspolitiske interesser
Hvis interesser skal være en rettesnor i utenrikspolitikken, må vi vite hva våre interesser er, og påse at dette faktisk styrer arbeidet vi gjør. Globaliseringen medfører at vi påvirkes av hendelser og sammenhenger over hele verden, ofte i sann tid. Når Norge arbeider for fred og stabilitet i Midtøsten, mot terror i Afrika og narkotikaproduksjon i Asia, gjør vi dette både av omsorg for andre mennesker, men også fordi vi vet at disse utfordringene kan få direkte konsekvenser for trygghet og sikkerhet her i Norge.

Norsk utenrikspolitikk skal bidra både til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder, og sikre norske interesser og verdier vi er opptatt av i en verden i rask endring.

Som en åpen og utadvendt økonomi er Norge særlig avhengig av sterke internasjonale normer, institusjoner og kjøreregler. Forpliktende internasjonalt samarbeid er en forutsetning for at vi fullt ut kan realisere vårt økonomiske, politiske og kulturelle potensial. Å arbeide for en bedre organisert verden, er derfor også i norsk egeninteresse.

Å bidra til å sikre globale fellesgoder som menneskerettigheter, fred, demokrati, helse og likestilling, så vel som regler for internasjonal handel, er også en del av interesseperspektivet. Kildene til verdens konflikter ligger ofte i mangelen på menneskerettigheter, mangelen på demokrati og mangelen på utvikling. Her er vår interesse i tillegg forankret i et klart politisk veivalg: Vi er en politisk og økonomisk overskuddsnasjon, og vi har derfor ressurser til å bidra.

Norske interesser
Europa forblir vårt økonomiske og politiske tyngdepunkt, og ivaretakelsen av vår tilknytning gjennom EØS-avtalen er en norsk kjerneinteresse.

Samtidig ser vi at tradisjonelle maktstrukturer er i endring. Vestens relative innflytelse blir mindre. Ikke først og fremst på grunn av økonomisk stagnasjon i Europa og USA, men fordi andre vokser raskere: dette gjelder land i Asia, Latin-Amerika og i økende grad også i Afrika.

Vi må søke å forstå hvordan denne maktforskyvningen påvirker Norge og norske interesser rundt om på kloden. Vi må evne å tenke nytt og sikre at ressursene brukes best mulig.

Samtlige norske utenriksstasjoner har nå sendt hjem en såkalt interesseanalyse, det vil si en vurdering av hva som fremstår som de viktigste norske interessene på stedet der de tjenestegjør, og hva de anser at vertslandet finner interessant ved Norge. Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) har systematisert datamaterialet for oss. Hovedfunnene er ikke overraskende, men likevel interessante:

Tollmurer
For det første ser vi at økonomi (næringsliv, handel, energi, investeringer) er svært fremtredende. Ikke minst er det stort fokus på våre maritime næringer. Økonomi og næringsfremme omtales som en norsk hovedinteresse ved ni av ti norske utenriksstasjoner. For det andre illustrerer interesseanalysene at internasjonal rettsorden er utenrikspolitikkens grunnmur. Det er særlig innberetningene fra våre multilaterale stasjoner som EU-, FN, og Nato-delegasjonene som minner oss på dette. Hvor hadde norsk oljevirksomhet vært uten havretten? Hva slags tollmurer hadde norsk laks møtt i utlandet uten WTO-regelverket? For det tredje ser vi det jeg vil kalle en normalisering av norske interesser i utviklingsland. Våre stasjoner i Afrika sør for Sahara fokuserer ikke lenger bare på bistand. Energi, handel og investeringer, kommer nå høyt opp også på deres prioriteringslister. Forskyvningen av økonomisk vekst til andre deler av verden er en viktig årsak til at norske interesser i er i endring også i land vi tradisjonelt har sett på som utviklingsland.

Norske utenriksstasjoner skal ivareta hele Norges interesser – ikke bare Utenriksdepartementets saker. Vannkraftutbygging, olje og gass, fisk – og sjømat-eksport, miljøsamarbeid, likestilling, helse og migrasjon: Listen er lang over saker der vi har nytte av samarbeid over landegrensene. Egentlig viser dette at det ikke er noe klart skille mellom det vi skal gjøre hjemme og det vi gjør ute. Utenrikspolitikkens grunnleggende formål - nå som før - er i bunn og grunn å gjøre innenrikspolitikken mulig.

Veien videre
For å kunne ivareta norske interesser på en best mulig måte trenger vi en tilpasset utenrikstjeneste og et tydelig strategisk sikte for norsk utenrikspolitikk. Utenrikstjenesten er i omstilling. Regjeringen har styrket det norske nærværet i land i Asia, Afrika og Latin-Amerika gjennom tydelige omprioriteringer av personell og ressurser. Vi styrker dertil vårt samkvem med en rekke regionale samarbeids-organisasjoner verden rundt, som f.eks. Asean i Sørøst-Asia og Den afrikanske union.

Vi skal fortsette å utvikle våre analyseverktøy for å forstå Norges nye rolle i en endret verden. Sammen med et åpent ordskifte om veivalgene i utenrikspolitikken vil det gi oss et enda bedre grunnlag for å gjøre Norge godt rustet til morgendagens globale utfordringer.

***

Utenriksminister Espen Barth Eide deltar i debatt om Norges utenrikspolitiske interesser på Kvarteret, Studentersamfunnet i Bergen i kveld. Etter åpningsinnlegget til Barth Eide blir det paneldebatt med bl.a. Sveinung Rotevatn (V) og Liv Tørres (Norsk Folkehjelp), før det åpnes for spørsmål fra salen. Møtet arrangeres i samarbeid med Studentersamfunnet i Bergen.