Konflikten i Mali angår oss

I morgen holdes en giverkonferanse i Brussel for å hjelpe Mali ut av krisen. Norge gir 40 millioner kroner til å organisere valget i landet i juli. 

Krisen i Mali rammer innbyggerne hardt og er også en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Mens den væpnede konflikten foregår i Mali, strekker konsekvensene av den ekstreme fattigdommen, narkotikatrafikken og ekstremistiske organisasjoner seg helt til Norge. 

I morgen møter jeg en rekke toppledere på giverkonferanse i Brussel for å ta stilling til hvordan vi kan hjelpe Mali ut av krisen. Det er avgjørende at landet får en handlekraftig regjering med solid folkelig støtte. Et valg er nå fastsatt til juli måned. Norge vil bidra med 40 millioner kroner til å organisere dette valget. Valget må legge grunnlag for forsoning. Gruppene i nord som i dag føler seg tilsidesatt må bringes med. Forsoning med alle de ekstremistiske nettverkene som opererer i landet kan synes uoverkommelig i dag. Men døren må stå åpen for dem som har lagt ned våpnene og ønsker dialog. Sammen med andre land vurderer Norge hvordan vi kan bidra slik at folk på flukt kan vende tilbake. 

Krisen i Mali rammer også nabolandet Niger som Holmås besøkte i fjor. (Foto: Hege T. Magnus, UD)

De viktigste målene i norsk utviklingspolitikk er å bekjempe fattigdom og bygge demokrati. Når vi gir vårt bidrag, er det både ut fra solidaritet, ønske om å følge internasjonale forpliktelser, og ut fra egne interesser. 

Hva betyr krisen for vårt eget land? Kriminalitet og transitt av narkotika rammer vårt eget kontinent. Ekstremistiske bevegelser øker faren for terrorhandlinger også i Europa. Norske liv og økonomiske interesser kan rammes, slik vi opplevde i Algerie. 

Konflikten i landet er et resultat av en rekke faktorer. Dårlig politisk styresett og neglisjering av befolkningen i nord. Hyppigere matvarekriser, kronisk fattigdom og narkotika-transitt. Fremvekst av ekstremistiske islamske grupper, i tillegg til opprørsbevegelsene dominert av tuareger som har operert i Nord-Mali i årtier. 

Dagens konflikt blusset opp da godt bevæpnede leiesoldater vendte tilbake fra Libya etter Gaddafis fall og slo ut Malis hær. Elementer av den gjenværende hæren gjennomførte militærkupp i hovedstaden Bamako. Etter internasjonalt press ble en overgangsregjering innsatt. Denne hadde ikke bred støtte i folket. Situasjonen ble sterkt forverret da islamistiske bevegelser – flere med Al Qaeda-tilknytning – tok kontroll i nord. De gikk hardt frem mot befolkningen med streng praktisering av Sharia. Musikk og fotball ble forbudt. Mindre forbrytelser, også såkalte moralske lovbrudd, ble hardt straffet med blant annet pisking og amputering. 

I januar stanset franske styrker ekstremistenes fremrykking sørover. En afrikansk styrke ble utplassert for å støtte den svake maliske hæren sammen med Frankrike. Opprørerne er svekket. Likevel vil det ta tid å finne en løsning av denne sammensatte krisen. For å lykkes vil de afrikanske landene som er engasjert trenge bred internasjonal støtte. FNs sikkerhetsråd besluttet derfor å opprette en FN-operasjon. I tillegg til militære oppgaver skal denne bidra til å tilrettelegge valg, forsoning og gjenoppbygging. Den nye FN-styrken trenger bistand på områder hvor afrikanerne mangler ressurser. Det er særlig viktig å redusere faren for overgrep mot minoriteter. 

Norge vil fortsette engasjementet for å gjøre Mali mindre sårbart for mangel på mat. I dag utgjør denne bistanden omkring 80 millioner kroner per år. Vi må samtidig se utover Malis grenser og på hele Sahel-regionen. Nabolandet Niger er trolig det fattigste i verden. Men landet har ledere med visjoner for utvikling og demokrati. Vi må støtte disse gode kreftene. I år bruker Norge 52 millioner kroner i Niger gjennom FN og frivillige organisasjoner, det meste for å produsere mat og gjøre folk mer motstandsdyktig mot stadige tørkeperioder. Vi ønsker å gjøre mer for å støtte myndighetene direkte. Styrket forvaltning av ressurser, mer effektivt landbruk og lønnet arbeid for flere kvinner er aktuelle områder for samarbeid. 

Vi vil også fortsette vårt humanitære engasjement i hele regionen. Til nå har regjeringen bidratt med 104 millioner kroner for å håndtere matvarekriser og flyktningestrømmer. Samtidig styrker vi vårt samarbeid med andre land og FN mot internasjonal terrorisme. Og vi styrker kampen mot organisert kriminalitet, særlig narkotrafikken, gjennom åtte millioner kroner til FNs organisasjon mot narkotika og korrupsjon (UNODC). 

Vi må styrke afrikanske institusjoner, og spesielt Den afrikanske union (AU). Norge bidrar allerede til kapasitetsbygging i AU og er i dialog om hvordan denne støtten best kan utvikles videre. Dette er en langsiktig utfordring, men viktig for stabiliteten i hele Afrika.