Optimistisk, kritisk og håpefull

Store utfordringer, men ikke på 20 år har muligheten vært bedre enn nå til å skape fred i Somalia. Norge er tungt engasjert på mange områder.

Hvordan oppdrar man sine barn når man selv ikke har opplevd annet enn krig? Hvordan trøster man mødre som har mistet ungene sine i sultkatastrofer? Eller som har slektninger strandet i utrygge flyktningleirer? Hvordan skal man hindre ungdom i å rekrutteres til piratvirksomhet eller terrorisme når omlag 70 prosent av de unge verken har mulighet til arbeid eller utdanning?

Utviklingsministeren møtte somaliske pirater i norskstøttet fengsel på Seychellene i juni 2012. (Foto: Astrid Sehl, UD)

Arnested for terrorisme
Somalia er kanskje det landet i verden med verst rykte. Nyhetsoverskriftene har vært preget av krig, politisk kaos og gjentakende humanitære kriser og landet er arnested for terrorisme og piratvirksomhet i hele regionen. Over to millioner somaliere er på flukt i eget land og i naboland. Samtidig er det nå grunner til å håpe på - og gjøre en innsats for - en ny dagsorden for neste generasjon somaliere. Nettopp derfor har jeg prioritert dette landet høyt i min tid som utviklings-minister. Norge har i år økt utviklingsbistanden til nærmere 500 millioner kroner.

Al-Shabaab svekket
Ved hjelp av den afrikanske fredsstyrken Amisom har det lykkes å drive det meste av den somaliske militante ekstremistgruppen al-Shabaab ut av viktige områder sør- og sentralt i landet. De fleste observatører mener gruppen nå er svekket, selv om terroraksjonen mot et kjøpesenter i Nairobi nylig er en tragisk påminnelse om at kampen mot terroristene fortsatt krever intens innsats. Når det gjelder å bekjempe piratkriminaliteten utenfor Somalia, har Norge en pågående bred innsats til sjøs og på land som har bidratt til å redusere antall kapringer mot internasjonale skip ned mot null.

Store utfordringer
For et drøyt år siden valgte Somalia et parlament, fikk en ny føderal president og gikk i gang med å utarbeide en grunnlov. Den nye politiske ledelsen har større legitimitet og troverdighet enn de skiftende og svake regjeringene man har hatt siden regimefall og statskollaps i 1991. Men utfordringene er formidable, og uten en solid politisk egeninnsats og konstruktiv internasjonal støtte vil det bli «mission impossible» å få Somalia på rett kjøl.

Kjøreregler
Mesteparten av bistanden er blitt kanalisert gjennom FN og hjelpeorganisasjoner, men selv mangler myndighetene kapasitet for å kunne løse de mest grunnleggende oppgaver. Derfor har myndighetene nylig inngått en avtale med det internasjonale giversamfunnet om kjøreregler for videre bistandssamarbeid. Som en del av demokratiseringsprosessen vil somaliske myndigheter heretter få større politisk råderett over hvordan bistanden skal brukes. Dette er helt avgjørende for at man skal få i gang et fungerende statsapparat som kan opprettholde lov og orden, trygge borgernes sikkerhet og yte grunnleggende sosiale tjenester som helse og utdanning, hvilket igjen vil gi grobunn for sysselsetting og økonomisk utvikling.

Streng kontroll
For å bygge en stat opp fra krigsruiner, trenger myndighetene ressurser. Norge samarbeider tett med de somaliske myndighetene for å få i gang et midlertidig gjenoppbyggingsfond, som skal gjøre det mulig for det somaliske finansdepartementet å forvalte økonomisk støtte. Vi har streng kontroll for å redusere risikoen for at pengene ikke misbrukes, med konkrete krav til åpenhet, regnskapsmessig profesjonalitet, og et internasjonalt revisjonsfirma på plass i Mogadishu. Støtten fra dette flernasjonale fondet skal etterbetales i små porsjoner ettersom konkrete tiltak blir utført og etterprøvd.

«Du bør ikke gi bistand til Somalia, det er så korrupt», har folk sagt til meg. Mitt svar er at vi ikke kan slutte å hjelpe dem som trenger det mest, men at vi må bli enda dyktigere til å redusere risikoen for korrupsjon. Jeg har flere ganger tatt opp med landets president og øvrige ledelse at Norge tar korrupsjon på det største alvor.

Høyt utdannede
Somalia har betydelige naturressurser til vanns og på land som hittil har vært forholdsvis lite utnyttet, med et stort økonomisk potensiale dersom det lykkes å skape stabilitet. De mange høyt utdannede og velkvalifiserte personene som har søkt tilflukt utenfor landets grenser, kan spille en uvurderlig rolle i gjenoppbyggingen. Totalt anslås den somaliske diaspora på verdensbasis å utgjøre mer enn 1,5 millioner mennesker. Det er ikke minst takket være de regelmessige pengeoverføringene fra disse at familie i hjemlandet har klart å komme seg gjennom de siste tiårenes kaos og nød. Baksiden er terrorfinansiering og rekruttering over landegrensene. I dag ser vi en positiv utvikling ved at mange velger vende tilbake for å bruke sine kunnskaper og erfaringer til å engasjere seg i næringsliv og samfunnsutvikling.

Flytter tilbake
Bare i Norge har vi over 30 000 personer med somalisk bakgrunn. De har opplevd alt for mye lidelse og dårlige nyheter fra Somalia. Noen av dem lengter etter å flytte tilbake. Andre ser på Norge som sitt hjemland også for fremtiden. For dem alle og for vårt internasjonale samfunn håper jeg at krig og krise snart kan bli historie. Tiden er inne for å være forsiktig optimistisk, kritisk og håpefull for Somalia.