Mer demokrati

Helene Sjursen gjentar sin kritikk mot UDs Refleksprosjekt i Morgenbladet 14. juni. Jeg er enig i at staten ikke skal lede den offentlige debatten, noe Refleks heller ikke har gjort. Den utenrikspolitiske debatten i Norge pågår i mange andre kanaler enn Refleks. Veldig få er dessuten uenige i at staten og det sivile samfunn har ulike oppgaver i en demokratisk rettsstat.

Likevel tror jeg ikke som Sjursen at Refleks "utydeliggjør det grunnleggende skillet mellom disse to sfærene". Jeg mener snarere at de møtene Refleks har initiert er naturlige og mer fremtidsrettede berøringspunkter mellom det sivile samfunn og (i dette tilfellet) UD.

Vi respekterer skillet mellom det sivile samfunn og staten. Regjeringen styrer fortsatt gjennom et flertall på Stortinget, som får forelagt all ny politikk på utenriksområdet. Men det er ikke lenger slik at departementene skal leve isolerte liv og kun kommunisere gjennom budsjettproposisjoner og stortingsmeldinger.

UD har også i mange tilfeller overlatt regien til andre, slik Sjursen etterlyser. Gjennom Refleksprosjektets tilskuddsordning har vi de siste tre årene gitt støtte til organisasjoner og foreninger som ønsker å debattere utenrikspolitikk. Blant annet arrangerte Litteraturhuset i Oslo en debattserie på åtte møter i 2010–2011 der de selv hadde det redaksjonelle ansvaret og bestemte panel og problemstillinger.

UD har siden 2005 forsøkt å utvikle en åpenhetskultur der vi i større grad stiller spørsmål til samfunnet og lytter til svarene. Det er ikke mindre demokrati. Det er mer.