Egner den norske arbeidslivsmodellen seg for eksport?

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksministeren baserte sitt innlegg på følgende punkter:  

• Jeg vil innledningvis si noe om det økonomiske bakteppet og dagens situasjon. For eurosonen som helhet er det ennå ingen bedring å se. I Europakommisjonens siste prognoser ble veksten for 2013 igjen nedjustert. For euroområdet anslås nå fall i BNP på 0,3 prosent. I tillegg er arbeidsledighetssituasjonen meget bekymringsverdig, hele seks millioner arbeidsledige under 25 år. Vi må forvente manglende økonomisk vekst i flere år framover.
• Utviklingen her hjemme står i sterk kontrast til utviklingen ute. I Norge fortsetter veksten. Arbeidsledigheten er lav. Oljen og gassen gir oss et økonomisk utgangspunkt som er få andre land forunt.  Inntektsnivået er blant de høyeste i verden.  Samtidig gjør vår økende avhengighet av olje og gass oss mer sårbare.  For Norge er utviklingen i Europa av meget stor betydning.  Svikter etterspørselen etter våre varer, får dette konsekvenser for økonomi og sysselsetting. Derfor er en økonomisk politikk som gir mulighet for rask handling, inngrep og omstilling i en slik situasjon avgjørende.

• Vi må ikke tro at vi vil være «Annersledeslandet» for alltid. Vår modell må tilpasses endrede omgivelser. God omstillingsevne er avgjørende. Arbeidslivsområdet er et godt eksempel. Arbeidslivet er preget av høy grad av tillit; kollektive forhandlinger og trepartssamarbeid der man gradvis har bygget tillit og respekt mellom partene i arbeidslivet.

***

• Sosial dialog og trepartssamarbeid har vært et bærende element og avgjørende bidrag til fordeling og allmenn velferdsutvikling i Norge.

• Det er økende interesse – særlig i utviklingsland - for norske, og nordiske, erfaringer med kollektive forhandlinger og trepartssamarbeid der man gradvis har bygget tillit og respekt mellom partene i arbeidslivet.

• I land og økonomier som vokser raskt er det også stor interesse for norske erfaringer med velferds- og fordelingspolitikk, som for eksempel i Kina.

• Det er også stor interesse for den nordiske modellen i velutviklede land som nå sliter økonomisk, har for lav pensjonsalder eller lav yrkesdeltakelse av kvinner.

• Selv om vi opplever betydelig internasjonal interesse for norske og nordiske erfaringer, er det ikke slik at vi kan eksportere vår modell til andre land som en pakkeløsning. Modellen må tilpasses til landenes egen kontekst.

• Men selv om vi ikke kan eksportere en norsk arbeidslivsmodell som en pakke, så er det en del grunntrekk eller måter vi samarbeider på som vi mener kan være relevant for andre land, og det er også visse grunnprinsipper vi mener er viktig at også andre land etterlever.

• Elementer fra det norske systemet kan ha interesse, men må tilpasses landenes egne tradisjoner og erfaringer.

***

• Vi må være klar over at det ikke er slik at vår velferdsstat kom som et resultat av vår oljerikdom. Det var tvert i mot den økonomiske krisen på 30-tallet som ga støtet til økt samarbeid og fremforhandlete kompromissløsninger. Da utviklingen av den nordiske modellen startet på slutten av 1920-tallet hadde Norge og Sverige et av verdens høyeste konfliktnivåer i arbeidslivet, og selv om landene var homogene i forhold til religion og språk var det store forskjeller i levestandarder. Norge var heller ikke spesielt rikt eller industrialisert.
• Gjennom den første Hovedavtalen fra 1935 innførte vi de grunnleggende elementene i det som etter hvert utviklet seg til den norske arbeidslivsmodellen.
• Vi fikk et kollektivt løft, vi ble rike sammen. Vi fikk et bærende grunnlag for å møte konkurransen ute og for å forvalte rikdommen som skulle komme til oss.

***

• Den norske (og nordiske) samfunnsmodellen er unik. Det er riktignok forskjeller mellom de nordiske landene, men grunntrekkene er like. Samfunnsmodellen skiller oss fra de fleste land. I de nordiske land er vi med i et solidarisk spleiselag som sikrer alle velferd, omsorg, helse og utdanning. Vi har en omfattende velferdsstat der innbyggerne bidrar etter evne gjennom skattesystemet. Skattesystemet finansierer velferdsstaten. Folketrygden gir oss lønn å leve av ved sykdom, arbeidsledighet og som pensjonister.

• Vi har et velorganisert arbeids- og næringsliv med sterke arbeidslivsorganisasjoner og med staten som aktiv tredjepart. Arbeidslivet er preget av samarbeid og gjensidig respekt. Omfattende organisering av arbeidslivet, ikke minst organisering av arbeidsgiversiden et særtrekk. Arbeidstakerne sitter i styrer; ansvar gir tillit. Vi har solidariske lønnsforhandlinger. Dersom fagbevegelsen får makt, tar den ansvar.

• Vi har høy yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner. Vi har lav arbeidsledighet. Gjennom et betydelig offentlig eierskap sikres våre langsiktige økonomiske interesser og kontroll over våre naturressurser. Denne modellen gjør at vi er i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder å kombinere jevn inntektsfordeling, velferd for alle, konkurranseevne og nyskaping.

• Noe av styrken ved den norske modellen er den tverrpolitiske enigheten om den.  Ingen partier i Norden er for å bygge ned velferdsstaten. Men hverken velferdsstaten eller den nordiske modellen er statiske fenomener. De må hele tiden fornyes i møte med en ny tid.

• Godt forhandlingsklima har bidratt til omstillingsevne og til at man for eksempel kunne være tidlig ute med miljølovgivning. Man tåler mer kapitalistisk utrygghet fordi sosialt nettverk er sterkt forankret. Vi lykkes med reform fordi vi har lavt konfliktnivå, høy deltakelse av partene, stor grad av tillit. Se på pensjonsreformen – det er vanskelig å se for seg en slik reform gjennomført på samme måte i Frankrike eller UK.

• Høy yrkesdeltagelse generelt, høy kvinnelig deltagelse i arbeidslivet, høy fertilitet med bakgrunn i full barnehagedekning. Det har vist seg å være svært lønnsomt å investere i hele befolkningen.

***

• I neste uke avholder ILO sitt europeiske regionalmøte i Oslo. UD er aktivt involvert i agendaen for anstendig arbeid og sosial dialog.

• Regjeringen har gjennom sin strategi for anstendig arbeidsliv fokusert og løftet innsatsen på dette feltet i norsk utenriks-, utviklings-, handels- og arbeidslivspolitikk.

• Strategien legger vekt på at Norge skal fremme arbeidstakerrettigheter globalt, i samarbeidet med andre land og ikke minst i samarbeid med ILO.

• Norge har styrket samarbeidet med ILO. ILOs agenda for anstendig arbeid – med vekt på arbeidstakerrettigheter, sysselsetting, sosial beskyttelse og sosial dialog – prioriteres høyt av regjeringen.

• Det er viktig å understreke norsk støtte til ILOs agenda for anstendig arbeid som en sentral premiss for en rettferdig og bærekraftig verdensøkonomi, ikke minst i lys av den økonomiske og sosiale krisen som i mange deler av verden har kommet i kjølvannet av finanskrisen.

• Norge har økt støtten til ILOs utviklingssamarbeid, men også gjennom økt politisk kontakt og deltakelse.

• I tillegg til de operasjonelle prosjektene Norge støtter gjennom ILO, bidrar vi også til styrking av arbeidslivsrelasjoner gjennom EØS-midlene. Det globale fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid er et av hovedinnsatsområdene i nåværende EØS-ordning og finansieres med åtte millioner euro over en fireårs-periode.

• Fondet forvaltes av Innovasjon Norge og støtter 48 prosjekter i 12 av EUs nyeste medlemsland land. Mens det er arbeidslivsorganisasjonene og myndighetsorgan i disse landene som selv står for iverksettingen, er samarbeid med norske arbeidslivsparter et viktig element i satsingen. 28 prosjektene har en norsk partner; omkring 1/3 på arbeidsgiversiden og 2/3 fra arbeidstakersiden. Det er gledelig at NHO er partner i fire av disse prosjektene; både i Bulgaria, Ungarn og Polen.

• UD er klar over at dette programmet ikke har som hovedformål å eksportere «den norske modellen», men det er svært positivt at vi deler norske erfaringer med disse landene hvor markedsøkonomi og nye strukturer for samarbeid i arbeidslivet inntil nylig har gjennomgått store endringer.

• Norge er gjennom EØS-avtalen en integrert del av EUs indre marked som forutsetter fri bevegelse av varer, kapital og personer. Vi ønsker ikke å velge bort disse frihetene. EØS-avtalen er vår livlinje til det europeiske markedet og vi vil ivareta avtalen på best mulige måte.

• Samtidig er det viktig å balansere hensynet til internasjonale handel og verdiskapning med ivaretagelse av arbeidsvilkår og rettigheter.

• Regjeringen har søkt å utnytte det handlingsrom som vi har. Vi gjør mye, men kan bli enda flinkere. Vi søker å påvirke politikkutformingen i EU og vi vil gjøre lokale tilpasninger der det er formålstjeneslig, slik også EU-land gjør.

***

• Den norske modellen har vist seg robust, og har stått seg godt i forhold til internasjonalt rammeverk. At den formelt kan la seg innpasse åpner for at også andre kan benytte seg av virkemidler fra modellen.
• At det går så godt i Norge må ikke bli en sovepute. Vi må opprettholde innovasjon og nyskapning, investeringer og omstillingsevnen.
• Vi ser nå en bekymringsfull todeling av næringslivet i Norge. For tiden er den største økonomiske aktiviteten i Norge i kystområdene. Innlandet har en omstillingsutfordring, ettersom de i større grad enn kystnæringene må forholde seg til de tradisjonelle markedene i Europa. Omstilling og innovasjon er mye lettere med en treparts-/samarbeidsmodell.

• Norge har en åpen økonomi. Vi er mer avhengige av de internasjonale markedene, særlig for olje og gass, men også for annen norsk industri (Hydro, Yara, Aker Solutions, Jotun, laks), for å opprettholde vår velferd og vår sysselsetting. Derfor er konkurransedyktighet så viktig. «Arbeidslivsmodellen (trepartsmodellen) har vært og vil bli det viktigste grunnlaget for norsk næringslivs konkurransedyktighet.

• Handel og investeringer er avgjørende for videre utvikling. Regjeringens såkalte fordelingsmelding tar for seg demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken. Meldingen legger betydelig vekt på at der interessen er til stede, kan norske og nordiske erfaringer tjene som inspirasjon for andre land for å forhandle frem egne løsninger.

• Regjeringen legger stor vekt på å støtte norsk næringsliv i utlandet. 1. linje i dette arbeidet er våre utenriksstasjoner. Derfor arbeider Utenriksdepartementet løpende for å strømlinjeforme og forbedre kvaliteten på vårt samarbeid med norsk næringsliv. Det gjør vi i nært samarbeid med de departementene som har hovedansvaret for næringsgrenene som er viktigst i utlandet; NHD, OED og FKD, i tillegg til næringsorganisasjonene og bedriftene. Vi ser fram til et videre tett samarbeid med norsk næringsliv og arbeidslivets parter.