Innlegg i debatt om nordisk samarbeid

Med det alvorlige i Algerie som bakteppe ønsker jeg å begynne med noen ord om situasjonen der – før jeg går inn på det temaet som er på dagsordenen i dag. 

Jeg vil først si at jeg siden tidlig i går morges – gjennom hele dagen i går og i dag – har holdt nær kontakt med lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Stortingets organer vil på egnet måte bli holdt grundig informert. Jeg vil også si at situasjonen fortsatt er både meget alvorlig og uavklart. Vi gjør alt som står i vår makt for å legge til rette for en raskest mulig og best mulig løsning, i nær kontakt med arbeidsgiveren til dem som fortsatt er gisler, altså Statoil, som jeg for øvrig vil si gjør en meget god jobb i denne situasjonen.

Vi har sendt et utrykningsteam – som nå etablerer seg i Algerie – for å styrke vårt diplomatiske nærvær. Vi har en døgnkontinuerlig krisestab som trekker på alle relevante departementer, tjenester og etater for å tilrettelegge på denne måten. Vi er i nær kontakt med algeriske myndigheter, og vi er i nær kontakt med de andre landene som har gisler i Algerie, med det klare budskap at alt som gjøres og vil bli gjort, må gjøres med det for øye å hindre at noen av gislene blir skadet eller drept. Vi kommer tilbake til dette på egnet måte. 

Så til dagens tema. Som det har vært sagt av mange som har hatt ordet, er det lange linjer i det gode, nordiske samarbeidet. Det som er nytt i årets melding, er for det første den økte vekten man har lagt på det nordiske samarbeidet som en del av europapolitikken, mot bakteppet av et Europa i krise – betydningen av å understreke de erfaringer de nordiske landene sammen har trukket fra samfunnsmodellen i hvert enkelt land, og fra samarbeidet på tvers av landene gjennom mange tiår. Man har lagt vekt på nærhet, på tillit, på små forskjeller, på likestilling, på en moderne velferdsstat og på trepartssamarbeidet i arbeidslivet.

Det andre som er forskjellig fra tidligere, er at vi fra regjeringens side nå går igjennom status for de åtte forslagene som har kommet, om å redusere grensehindre. Det er særlig vekt på tilpasning for arbeidstakere fra andre nordiske land som står sentralt her. Det er helt klart vår felles interesse – færre grensehindre er i alles interesse.

Jeg har samtidig lyst til å minne om at mye av dette arbeidet også foregår mellom de samme fem land i andre organer. Samtlige nordiske land er med i EØS, f.eks., og veldig mye av dette arbeidet hører hjemme der. Det er altså ikke bare i det formelt sett nordiske samarbeidet de nordiske land samarbeider om å redusere ulike typer grensehindre, men det er en viktig nordisk dimensjon i det. Den skal vi styrke og ta videre.

Så vil også jeg si at det har vært en svært positiv utvikling innenfor det utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i Norden. Jeg tror det er viktig å understreke – som bl.a. representanten Foss nettopp var inne på – at det har blitt så bra som det har blitt fordi det har blitt til på en pragmatisk måte. Det er ikke blitt til fordi noen satte seg ned og vedtok at det skulle bli slik – det har grodd fram på den plattformen som det nære og gode samarbeidet i utgangspunktet hadde skapt. I tillegg kommer det forhold at de tradisjonelle hindrene mot nordisk forsvarspolitisk samarbeid som lå i ulikt sikkerhetspolitisk utsyn og ulik alliansetilknytning, har blitt bygget ned. Vi har altså hatt økende vilje og færre begrensninger. Det rommet har blitt fylt, særlig siden andre halvdel av forrige tiår.

Dette begynte først som et særlig norsk-svensk samarbeid og ble raskt et norsk-svensk-finsk samarbeid. Det gleder meg å kunne si at dette nå er noe som i veldig stor grad foregår mellom alle nordiske land, og som i større og større grad er på vei inn i det nordiske samarbeidet, mer tradisjonelt definert. Det er også sterke føringer over til det nordisk-baltiske samarbeidet. Det dreier seg om et omfattende samarbeid om materiellutvikling og anskaffelser, et omfattende samarbeid om militære øvelser og et økende samarbeid om praktisk tilrettelegging for felles deltakelse i operasjoner. Det er veldig bra.

Det utenrikspolitiske samarbeidet er styrket. Allerede har det vært nevnt arbeidet med samlokalisering av ambassader og ambassadekontor – så langt i Yangon, Islamabad, Hanoi og Dhaka, men flere vil komme. Det er stor interesse for å se etter mulighetene der.

Det er en økende interesse utenfor Norden for dette nordiske samarbeidet. I tillegg til det nordisk-baltiske ser vi også nå konturene av en økt dialog mot en annen regional gruppering, nemlig Visegrad-landene: Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. Det kommer i nær framtid også til å bli et felles utenriksministermøte, nordisk-baltisk-Visegrad-landene, ikke fordi dette skal bli en ny organisasjon, men fordi man ønsker å lære av de nordiske erfaringene.

Jeg ønsker å uttrykke stor tilfredshet med det sterke engasjementet som er vist fra parlamentarikernes side. Jeg vil takke for godt samarbeid så langt, og jeg ser fram til fortsettelsen. Jeg vil understreke det gode arbeidet som er gjort både generelt og ikke minst innenfor arktisk område av representanten Høglund. Jeg vil si at her er vi definitivt på begynnelsen av noe vi kan kalle «en ny vår» i det nordiske samarbeidet, men den blir mest vellykket hvis vi forstår at det er den pragmatiske tilnærmingen – å gjøre mer der det er mer behov – som fører fram.

Replikkordskifte 

Representanten Morten Høglund (Frp):
Det praktiske samarbeidet i Norden er en selvfølge, og ambassader kan få dette opp å gå. Det politiske samarbeidet er gjerne mer krevende – kanskje det å stå sammen i omverdenen. Tidligere utenriksminister Gahr Støre hadde en tanke om en felles nordisk søknad til f.eks. G20. Vi har et samarbeid knyttet til medlemskap i Sikkerhetsrådet, altså at vi støtter hverandres kandidatur. Nå har ikke de nordiske kandidatene vært like suksessrike i den senere tid.

Ser utenriksministeren at det er et potensial der, eller stopper det når vi når den type storpolitikk – delvis på grunn av at noen er medlem av EU, eller fordi vi har definerte ulike interesser?

Utenriksminister Espen Barth Eide:
Jeg takker representanten Høglund for et viktig og godt spørsmål. Jeg mener definitivt at vi ikke skal sette noen grenser for hva vi kan prøve å få til. Jeg opplever nå det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet, den nære kontakten mellom utenriksministre og utenriksdepartementer, som en forsterkning av det arbeidet noen av oss gjør i EU, noen i Nato og alle i FN. Vi samordner oss for å innta felles standpunkter. Det har vi gjort før også, men det er stadig mer. Det er stadig tydeligere for meg at dette samarbeidet ikke er et alternativ til disse andre organisasjonene vi er med i, men en fordypning og en forsterkning av det samarbeidet. Jeg ønsker at vi også i framtiden ser etter nye muligheter til å utnytte det på.

Jeg vil også gjerne opplyse om at vi nå under finsk ledelse har en grundig gjennomgang av hva som skjedde da Finland, og heller ikke Sverige, ble valgt til Menneskerettighetsrådet, for å se på om det er noe vi kan gjøre med det nordiske samarbeidet når det gjelder å promotere hverandres kandidaturer.

***

Representanten Ivar Kristiansen (H):
Noen hevder – med en viss frykt som bakteppe – at næringsutviklingen i arktiske strøk vil inntreffe i god tid før politikkutviklingen er på plass, at trafikkregler og kjøreregler for de mange krevende miljø-, klima- og redningstiltakene er på plass. Det vises til at Arktisk råd har vedtatt et viktig politikkdokument under samarbeid for utvikling av en søk og redningstjeneste i Arktis. 

Mitt spørsmål til utenriksministeren blir: Er det grunn til å nære den frykt at en massiv næringsaktivitet er på plass i arktiske strøk før vi har en robust søk- og redningstjeneste på plass?

Utenriksminister Espen Barth Eide:
Jeg mener vi skal gripe de mulighetene som nå er der for økt næringsutvikling og nye arbeidsplasser både innenfor fiske, olje og gass, transportsektoren og mineralutvinning, begjærlig. Dette er veldig gode nyheter for våre egne nordområder og for de andre landene som inngår i det arktiske samarbeidet, i det nordiske samarbeidet i nord og i Barentssamarbeidet. Det skal vi ikke frykte, men glede oss over.

Det er også er sterk understreking av hvorfor det er viktig nettopp å ha et tettere samarbeid om konkrete spørsmål, som f.eks. søk og redning, oljevernberedskap og klare kjøreregler for grenseflaten mellom f.eks. utvinning av fisk og marine ressurser versus olje og gass. Men det er noe som er positivt og gledelig, og som gjør at dette forblir regjeringens viktigste strategiske satsingsområde også i årene som kommer.

*** 

Representanten Ivar Kristiansen (H):
Jeg takker for svaret. Jeg vil henlede oppmerksomheten på Stoltenberg-rapporten, som ble lansert i 2009. Jeg skal ikke orientere utenriksministeren om en rapport som han kjenner langt bedre enn undertegnede. Her ble det påpekt i klare ordelag at det nødvendigvis var behov for nordisk samarbeid innenfor en så gigantisk og svær region, hvor særlig teknologiutfordringene kom til å bli krevende, ikke minst økonomisk, og at landene hver især ikke ville være i stand til å påta seg de utfordringene som teknologien krever.

Mitt spørsmål til utenriksministeren går på om han synes utviklingen og oppfølgingen av Stoltenbergs rapport og doktriner skjer raskt nok.

Utenriksminister Espen Barth Eide:
Jeg er svært glad for at vi sammen med våre naboer har levert på de aller fleste av de punktene som lå både i Stoltenberg-rapporten og i andre rapporter og forslag som faktisk kom før Stoltenberg-rapporten, bl.a. mellom de nordiske forsvarsdepartementene og forsvarssjefene i denne sammenheng. Vi var opptatt av å få til en bedre deling av luftbildet. Det skjer. Vi var enige om å få en bedre deling av informasjonene om hva som skjedde til sjøs. Derfor har vi fått på plass BarentsWatch og arbeidet med videreutviklingen av det. Det er betydelig flere øvelser av mer tradisjonell karakter, men også innenfor søk og redningsliknende operasjoner i nord. Det er altså veldig mye aktivitet på det området.

Så bør vi alle mene at vi alltid skal gjøre mer, fordi aktiviteten tar seg raskt opp. Tiltakene tar seg også raskt opp, men det er viktig at de henger sammen på en god måte.

*** 

Representanten Dagfinn Høybråten (KrF):
Utenriksministeren hadde en god beskrivelse av den enorme dynamikk som har vært når det gjelder utviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet gjennom de siste årene. Det er en utvikling som vi i utenriks- og forsvarskomiteen samlet noterer med stor glede.

Samtidig er det en betydelig anledning til læring i dette. Mitt spørsmål til utenriksministeren går på om han vil foreta seg noe for å evaluere den utviklingen vi har sett, med tanke på læring når det gjelder nordisk samarbeid generelt. Jeg la merke til at utenriksministeren sa at dette samarbeidet nå er på full fart inn som en ordinær del av det nordiske samarbeidet. Det noterer jeg meg med glede. Vil han ta noe initiativ, eller vil det skje noe når det gjelder læringssiden?

Utenriksminister Espen Barth Eide:
Det vil jeg gjerne, og jeg ser fram til å arbeide med den nye generalsekretæren for Nordisk ministerråd om nettopp de spørsmålene, fordi jeg tror faktisk det er noe å lære. Jeg tror det er noe i det at dette samarbeidet ble til mellom dem som drev med disse spørsmålene til daglig, og det var ikke noe som skjedde et annet sted. Det tror jeg var helt essensielt både for å skape eierskap, for å komme med det riktige benet og for å ha gjennomføringskraft.

Uten at jeg har trukket konklusjonen av det, mener jeg at det er en veldig god idé å lære av det også for andre deler av det nordiske samarbeidet. Jeg tror det faktisk krever at vi erkjenner at mens det nordiske samarbeidet oppstod i en tid da man kanskje så for seg at dette var en primærreferanseramme for internasjonalt samarbeid mellom medlemslandene, er det nå et viktig supplement og en fordypning av samarbeid som foregår i andre europeiske og transatlantiske sammenslutninger. Når vi erkjenner det, kan vi rendyrke de kvalitetene som ligger ved det nordiske som er nært, pragmatisk og praktisk.

*** 

Representanten Jan Arild Ellingsen (Frp):
Nå har utenriksministeren gått gjennom fortreffeligheten som ligger i det nordiske samarbeidet, så jeg tenkte jeg skulle prøve en annen vinkling og spørre om det er forhold i det nordiske samarbeidet som utenriksministeren ikke er fornøyd med og hvor han ser et klart forbedringspotensial, eller er alt tilnærmet perfekt? 

Utenriksminister Espen Barth Eide:
Svaret på det lå litt innebygd i mitt forrige svar, for når jeg sier at noe går særlig bra, ligger det vel litt i forlengelsen av det at det er andre ting som kunne gått både fortere og vært enda mer konkret. Jeg tror formålet her, mer enn å henge ut sektorer som ikke virker, er å understreke at her kan vi se på dem som har hatt en særlig dynamikk, og forsøke å se hvorfor de har hatt en særlig dynamikk, og om det er noe vi kan lære av det. Jeg vil ikke derved si at alle andre samarbeidsområder nødvendigvis kan kopiere det forsvars- og sikkerhetspolitiske feltet, men jeg tror som sagt det er noe å lære. Og jeg tror igjen, litt for å gjenta, at det er viktig å skjønne det nordiske samarbeidets plass i den større arkitekturen som samtlige land er med i. Alle land i Norden er enten helt eller delvis med i Nato, og alle land i Norden er, hvis jeg kan tillate meg å si det, helt eller delvis med i EU, og samtlige er med i OSSE, Europarådet og FN, for å nevne noen. Da må vi legge det til grunn for samarbeidet. 

*** 

Representanten Torgeir Trældal (Frp):
Grensehindre mellom Sverige og Norge når det gjelder Ofotbanen er et tema som har vært oppe tidligere. Din «tidligere forgjenger», Støre, gjorde en god jobb og tok med seg den svenske ministeren på Malmbanen og satte ham inn i problemet og så på problematikken med den for å prøve å få løst dette tidlig. Det butter imot. Nå står det på den norske regjeringen. Svenskene har bevilget 4,5 mrd. kr totalt sett i pakken og Finland har gjort sitt. Det står nå kun på Norge. 

Så mitt spørsmål til utenriksministeren er: Vil du følge opp i samme spor som din «tidligere forgjenger» gjorde, å stå på og påse at Norge ikke blir et grensehinder og at dette kan bli en av de største utviklingsmulighetene i Norden?

Utenriksminister Espen Barth Eide:
Jeg vil først få understreke, for ordens skyld, at Jonas Gahr Støre er min nåværende forgjenger, ikke min «tidligere forgjenger», og for øvrig si at svaret på spørsmålet er ja.