Olje, fisk eller fred? Hva er Norges utenrikspolitiske interesser?

Sjekkes mot fremføringen

Tusen takk, det er hyggelig å være i Studentersamfunnet på Det akademiske kvarter i en debatt om norske interesser.

Refleks er en møteserie som vi har hatt over 100 av. Dette er det siste ordinære Refleksmøtet. Poenget for UD er å ha dialog, et ordskifte, om utenrikspolitikk rundt om i landet, slik at formingen av utenrikspolitikken ikke er bare noe vi gjør i utenriksdepartementet i Oslo, men også gjør gjennom ute i regionene gjennom et aktivt engasjement med interesserte mennesker som dere. Det er flott å være her.

Spørsmålet i dag er «Olje, fisk eller fred». Jeg vil si ja takk begge deler. Jeg er for både olje, fisk og fred, og legger gjerne på menneskerettigheter og folkerett også. Alt det er norske interesser. Disse tingene henger nært sammen. Hva er interesser for en stat?

Tre typer interesser:

1: Statens eksistensielle interesse i å overleve. Altså overleve fysisk - mot krig – overleve som suveren politisk enhet, evnen til å ta egne beslutninger. Vi som en demokratisk stat ønsker å forsvare demokratiet og forsvare vår evne til å fungere som en politisk størrelse. Det er den mest essensielle interessen.

2: Relatert til det første: Interessen vi har og deler med andre land: Et ordnet verdenssamfunn – klare og forutsigbare rammevilkår – at det er gode normer som praktiseres, at det er gode institusjoner for å møte menneskehetens felles problemer.

3: Unike, direkte interesser, for eksempel økonomiske interesser, der vi kan ønske å konkurrere med andre.

Det kan være problemfelt, land, der det er både interesser vi deler med andre, som for eksempel overfor land i utvikling der vi jobber for å fremme menneskerettigheter, demokrati og også bedring av forretningsklima – og egeninteresser, når vi samtidig promoterer norske bedrifter.

Interesser er altså et sammensatt begrep.

For å illustrere: Norge er ett av de landene som tjener mest på at folkeretten finnes og respekteres. Det klareste eksempelet på det finner vi i FNs havrettstraktat, som er en del av folkeretten. Kyststatene har krav på en økonomisk sone 200 nautiske mil ut fra kysten. Tenk hva det betyr for oss. Det at den regelen finnes og respekteres av andre. Det er grunnlaget for vår rikdom. Praktisk talt alt vi lever av i dette landet er enten under havet, i havet eller oppå havet – olje/gass, fisk/sjømat og shipping og maritime tjenester. Det er grunnlaget for vår moderne rikdom. Se bare på byen Bergen hvilken betydning havet har hatt her og også for vår gamle rikdom.  

Hvis det hadde vært mulig å utvinne olje i 1920/1930, er jeg helt sikker på at den ikke ville vært vår. Det er en lykke at teknologien innen olje og offshore kom etter at det fantes normer og kjøreregler – herunder folkeretten - som regulerte kyststatenes rettigheter. Det er bra utenrikspolitisk, for å sikre vår adgang til de ressursene. Og det er bra at vi hadde utviklet en demokratisk stat som var opptatt av fordeling og noen grunnleggende styrende prinsipper før vi kom dit.

Derfor er vi opptatt av både folkerett, forholdet mellom stater, menneskerettigheter, forhold i statene, det er både direkte og indirekte interesser.

Det er viktig å være tydelig på hvordan Norge ser ut ute i verden. Vi har ofte hatt et selvbilde der vi har sett på oss selv som et litt lite og snilt land. Det at vi er snille stemmer selvfølgelig, men at vi er et lite land er ikke riktig lenger. Vi er verdens 22. største økonomi (varierer fra 22. og 24., men vi er nesten i G20). Land før og etter oss på listen har ca. 40 millioner innbyggere, som Polen og Argentina, mens vi er ca. 5. millioner innbyggere.  Vi har altså en meget solid økonomi. Vi er en meget stor investor. Statens Pensjonsfond Utland - Oljefondet – er verdens største investeringsfond. Norge er den største enkelteier av aksjer i verden. Vi er den 3. største eksportør av gass, stor eksportør av olje og er globalt engasjert. Vårt næringsliv, organisasjoner, frivillige er globalt engasjert, vi er veldig avhengig av import og eksport, samhandel med andre. Da har vi en serie av interesser, jeg som utenriksminister, som vi som utenriksdepartement, har et ansvar for å fremme.

Vi har både en interesse i å bygge klare og tydelig internasjonale institusjoner, som FN, det er noe vi gjør for andre og for vår del og vi har en rekke interesser som er norske, som er mer direkte interesser. Og det å spørre om vi er enten interessert i olje eller i fred, det går ikke opp. Fordi svært mye av vårt internasjonale engasjement fyller begge disse kriteriene

Jeg var i går i Washington og hadde en lang og god og grundig diskusjon med min nye kollega der, utenriksminister John Kerry. Det er en egeninteresse for Norge å ha et godt forhold til USA, det har det alltid vært. Men nesten hele innholdet i den samtalen dreide seg om spørsmål der både Norge og USA er engasjert, som Sudan/Sør-Sudan, Myanmar, Midtøsten, Balkan og en rekke globale spørsmål som klima og helse.

Når vi har det engasjementet som vi uansett har, så er det en viktig inngang til sentrale makter, sentrale land, som man kan si er i umiddelbar interesse.

Så det siste poenget: Vi skal nå skjønne hvordan en verden i kraftig endring påvirker oss. Hvis noen ber meg si en ting om verden i det 21. århundre, så er det at vesten svekkes og resten styrkes. De landene som tradisjonelt har vært de sterkeste, de er i relativt sett tilbakegang eller stagnasjon, noen med litt vekst, men de andre vokser fortere. Verden blir grunnleggende annerledes – enten multipolar, altså flere konkurrerende maktsentra. Eller nonpolar. I den verden kommer det til å være en global debatt om normer, kjøreregler, prinsipper. Intervensjon, ikke-intervensjon, menneskerettigheter, kollektive eller individuelle. Den debatten kommer til å bli veldig viktig for Norge. Det er norsk egeninteresse å delta i den og være en troverdig global spiller og det er en viktig del av en norsk interessedebatt.

Se video av debatten.