Svar på spørsmål om partileder og ungdomsleder som omkom i en bilulykke på Cuba

Spørsmål fra representanten Dagrun Eriksen (KrF):
22. juli i 2012 omkom Oswaldo Payá, lederen av det kristendemokratiske partiet MCL, og ungdomslederen Harold Cepero i en bilulykke på Cuba. 23. juli 2012 sendte jeg et brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre, der jeg ba norske myndigheter gjøre det de kunne for å forsikre seg om at ulykken og omstendighetene rundt den blir etterforsket og hendelsesforløpet klarlagt. Hva har kommet ut av Norges henvendelser til kubanske myndigheter i saken? 

Utenriksminister Espen Barth Eides innlegg:
Norge har tatt opp med kubanske myndigheter ulykken som ledet til at den kubanske menneskerettighetsforkjemperen Oswaldo Payá, omkom. For å få bedre oversikt over hendelsesforløpet, har ambassaden i Havanna også fulgt opp hendelsen ovenfor aktuelle lands ambassader, med Payás familie og med uavhengige observatører på Cuba. 

Kubanske myndigheter understreker i sin kommunikasjon om saken at det dreier seg om en veitrafikkulykke der sjåføren mistet kontrollen over bilen som følge av høy hastighet og kolliderte i et tre. Payá skal ha omkommet momentant. Cepero omkom på sykehus senere samme dag, som det også ble nevnt. De europeiske ungdomspolitikerne som også befant seg i bilen, Angel Carromero fra Spania og Aron Modig fra Sverige, ble lettere skadet i ulykken. 

Payás enke har i samtaler med Norges ambassade og til media sagt at familien ikke fester lit til myndighetenes versjon av hendelsesforløpet. Hun mener bl.a. at det ikke kan utelukkes at en annen bil forårsaket ulykken. Så vidt norske myndigheter kjenner til, har ingen overlevende eller vitner kunnet bekrefte at en annen bil var involvert i hendelsen. 

Sjåføren av bilen, Angel Carromero, ble etter ulykken tiltalt for uaktsomt drap. I rettssaken mot ham den 5. oktober i fjor ble han dømt til fire års fengsel. Angel Carromero og spanske myndigheter har akseptert dommen. Carromero befinner seg nå i Spania i tråd med en avtale om soningsoverføring mellom Spania og Cuba. 

Oswaldo Payás bortgang er et stort tap for alle som jobber for styrkede menneskerettigheter og en demokratisk utvikling på Cuba. Han var en moderat opposisjonspolitiker med stor integritet som ble lyttet til. Han var et forbilde for mange, både på Cuba og i utlandet. 

Jeg vil forsikre om at Norge vil fortsette å følge situasjonen for den politiske opposisjonen på Cuba, og at vi vil fortsette å ta opp våre bekymringer i den løpende kontakten med kubanske myndigheter. 

Dagrun Eriksen (KrF):
Jeg takker for det svaret, og jeg setter veldig pris på at utenriksministeren og regjeringen har fulgt opp dette. Det er nok slik på Cuba at diskusjonene og ryktene rundt det som skjedde, har skapt en veldig vanskelig situasjon. I tillegg er både familien til Payá og de andre opposisjonelle, selvfølgelig på grunn av manglende tillit til regimet, med på å bidra til at det er litt for mange spørsmål. Vi har fått bekreftet en hyppighet i trusler mot Oswaldo Payá før dødsfallet inntraff, og det er såpass mange spørsmål. Jeg tror at for å klare å komme videre er man avhengig av å få en internasjonal, uavhengig gransking. Så mitt spørsmål er: Er det noe utenriksministeren og regjeringen kunne ha et påtrykk på for å få til? 

Utenriksminister Espen Barth Eide:
Jeg vil først presisere at kontakten ble tatt raskt etter det brevet vi mottok, allerede i august i fjor, og det har vært flere kontakter med myndighetene siden det. 

Dessuten har vi når det gjelder Eriksens spørsmål, holdt tett kontakt med spanske myndigheter. Grunnen til det er at det var en spansk statsborger som ikke bare var involvert i ulykken, men som også ble dømt for å ha forårsaket den. Spanske myndigheter har ikke protestert mot måten saken har blitt etterforsket på av kubanske myndigheter, og har heller ikke framsatt krav om en uavhengig gransking. Både Carromero selv og spanske myndigheter har akseptert dommen. 

På det grunnlag har vi funnet det unaturlig at vi skulle gå videre med krav om en internasjonal gransking. Det er altså slik at ingen overlevende eller vitner har kunnet bekrefte at en annen bil forårsaket ulykken, selv om vi har forståelse for den frustrasjonen som familien føler, gitt at det hadde vært trusler i forkant. 

Dagrun Eriksen (KrF):
Jeg hadde nok håpet på litt mer imøtekommenhet her, for det er en del som er uavklart. Spanjolenes reaksjon er også veldig naturlig, i og med at de har hatt en av sine statsborgere fengslet på Cuba underveis i denne prosessen, og dermed også har måttet være forsiktige i måten de har håndtert dette på, av hensyn til sin borger. Alt dette er med og skaper uro. Men når jeg har først har sjansen til å snakke om Cuba, som har vært et hjerteengasjement for meg etter å ha møtt mange av de opposisjonelle da jeg besøkte landet, vil jeg også utfordre litt på den generelle situasjonen. I det ytre rom ser det nå ut som om Cuba er fornybart, landet har hatt valg, og ting går «nu så meget bedre». Men vi får jo høre at arrestasjonene av de opposisjonelle har vært veldig hyppige, av bloggere, av advokater og av folk som har stått opp for menneskerettigheter. Jeg bare lurer på om utenriksministeren ser at det er en todelt historie om Cuba vi ser nå. 

Utenriksminister Espen Barth Eide:
Det ser utenriksministeren, og jeg er egentlig enig i den beskrivelsen. Det er på den ene siden en del lovende trekk, med mer åpning for privat virksomhet av ulike slag f.eks. – nye politiske toner som vi skal ønske velkomne og støtte opp om. 

Samtidig er det fortsatt et meget krevende land for den politiske opposisjonen, som vi også skal støtte opp om. Ikke minst har det vært en del arrestasjoner. Folk har riktig nok blitt løslatt raskt, men det er likevel selvfølgelig ikke noe vi kan akseptere at man blir arrestert uten grunn og for politisk virksomhet, selv om det selvfølgelig er bedre at man blir sluppet løs igjen raskt etterpå enn at man blir sittende lenge. Så dette er en situasjon vi følger nøye. Vi har nå ekstra nær kontakt med Cuba, ikke minst fordi vi sammen tilrettelegger fredsforhandlingene i Colombia, og derfor bruker vi også den forsterkede dialogen til å diskutere disse spørsmålene og både ta opp og gi råd om veien videre for Cuba. Jeg tror det er i vår alles interesse at Cuba nå åpner seg mer for det internasjonale samfunn.