En perfekt verden

I en perfekt verden ville ingen trenge politi, soldater, leger, brannfolk. Eller bistand. 

BI-forsker Anne Welle-Strand mener i Aftenposten 31. januar at vi som jobber med bistand og utvikling bevisst gjør en dårlig jobb for å sikre våre egeninteresser. Påstanden bygger på samme logikk som at leger har interesse av å holde pasienter syke for å trygge jobbene sine. At brannmenn har egeninteresse av at branner oppstår. 

Folk flest tror likevel ikke at branner og sykdommer oppstår for å skape jobber. Slik er det heller ikke med bistand. Bistandens mål er å bli overflødig – for et land, en region, en by eller en gruppe mennesker. Mange land kommer til å klare det, men nye behov vil også oppstå. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg en verden uten flyktningestrømmer som resultat av krig og konflikt. 

Vi som jobber med utvikling vet at vi alltid kan gjøre en enda bedre jobb. Derfor søker vi aktivt etter kunnskap og kritiske evalueringer. Derfor endrer vi måten vi jobber på etter hvert som vi lærer mer om hva som virker best. Ikke ulikt yrkesgruppene nevnt ovenfor og mange andre. 

I 1985 fantes sykdommen polio i 125 land. Nå finnes den bare i tre land. Norge og andre land har støttet denne framgangen med bistandspenger. Verden kan klare å utrydde polio. Skulle vi fulgt Welle-Strands logikk, så har både leger og bistandsarbeidere en egeninteresse i å hindre at dette skjer. Det er rimelig paranoid.