Norske aktørers engasjement for global helse

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksminister Eide baserte sitt innlegg på følgende punkter. 

• Vi samles i dag for å markere alt vi har oppnådd ett år etter lanseringen av stortingsmeldingen «Global helse i utenriks – og utviklingspolitikken».
• Rapporten «Norske aktørers engasjement for global helse» viser mangfoldet innen den norske innsatsen på området og det brede spekteret av ulike aktører som bidrar. Jeg ønsker å rette en stor takk til dere alle for innsatsen. Rapporten er et tydelig eksempel på at vi oppnår resultater i fellesskap.
• Noen eksempler: Globalt:
  • Barnedødeligheten har gått ned fra 12 millioner til 6,9 millioner.
  • Mødredødeligheten er redusert fra 540.000 til 278.000. 
• Vi har bidratt til denne positive utviklingen.

I rapporten ser vi hvordan tiltak for bedre barne- og mødrehelse går gjennom som en rød tråd: Alt fra sykehussamarbeid mellom Norge og Tanzania til normativt arbeid i FN. Bygging av helsesystemer gjennom bedre helseinformasjon, data og statistikk er et felt mange bidrar på og hvor norske miljøer har mye kompetanse å tilby. Innovasjon og nyskapende forskning preger innsatsen.

***

• Vi forholder oss til en verden i rask endring. Utviklingslandene har sterk økonomisk vekst, mens økonomisk nedgang og stagnasjon preger den rike delen av verden. Dette vil ha betydning for måten vi driver vår bistand på, også helsebistanden.
• Det innebærer at nasjonalstatene må ta en større del av ansvaret for befolkningens helse, for å bygge robuste helsesystemer. Det er en økende erkjennelse av at helse skaper økonomisk og sosial utvikling, at helse ikke er en utgiftspost. UNDPs Human Development Report som i år har tittelen «The Rise of the South» beskriver dette godt. Landene som klatrer raskest på utviklingsstigen, de som scorer høyest på menneskelig utviklingsindeksen, er de land som har investert kraftig i helse og utdanning.

***

• I tiden fremover vil det være viktig å klargjøre hva de globale utviklingsmålene post-2015 skal være. De må kunne reflektere de store globale endringene som har skjedd i løpet av de siste 15 årene, samtidig som de opprettholder fokuset på fattigdomsbekjempelse. Når de nye målene utformes bør det dras lærdom fra hva som var bra og ikke fullt så bra med nåværende mål. Av det vi bør ivareta er det viktig at den nye agendaen fortsetter å være like tydelig, lettfattelig, målbar og mobiliserende som de nåværende målene.  
• Norge vil arbeide for et overordnet universelt helsemål - «maximising health at all stages of life» - som også er en viktig indikator for det man ønsker å oppnå innen den sosiale pilaren av bærekraftig utvikling.  
• Målet omfatter endring i alle land og favner både den uferdige helseagendaen (som utviklingsministeren vil gå nærmere inn på) og nye helseutfordringer som for eksempel ikke-smittsomme sykdommer. Det tar opp i seg rettferdig fordeling i og mellom land, sosiale helsedeterminanter og bakenforliggende årsaker til dårlig helse, uførhet som kunne vært unngått og prematur dødelighet.  
• Dette målforslaget har allerede mottatt bred støtte i den tematiske konsultasjonen for helse i post-2015 agendaen.  
• Vi ønsker også å arbeide for et fattigdomsrelatert mål som tar for seg den uferdige helseagendaen til tusenårsmål 4, 5 og 6. 
• Et viktig virkemiddel i dette arbeidet er å bidra til universell tilgang til helsetjenester. Når vi snakker om universell dekning dreier det seg ikke om å fremme en enkel modell - one size fits all. Vi har land med ulikt utgangspunkt og behov. Men visse grunnleggende helsetjenester bør være på plass i alle land, og bør tas med i diskusjonene om post-2015 agendaen.
• Vi må bidra til å støtte opp om nasjonal kapasitet, og ikke erstatte nasjonalt ansvar og eierskap. Vi må knytte det arbeidet vi gjør med direkte bistand til bygging av varige helsesystemer som er forankret i myndigheters egne prioriteringer og systemer. Og som vil være der i det lange løp uavhengig av vårt nærvær.  
• Denne regjeringen har løftet fokuset på global helse, både i utenrikspolitikken og i utviklingspolitikken. Vår strategi er å bygge internasjonale allianser, støtte opp med helsebistand som gir resultater, og å bidra til nasjonalt eierskap i de landene vi samarbeider med.
• Gjennom 7–landsgruppen for utenrikspolitikk og global helse (som min forgjenger Jonas Gahr Støre opprettet) arbeider vi for å synliggjøre helsevirkninger av utenrikspolitikken. Vi vil skape gjennomslag for politikk som fremmer folkehelse og helsesikkerhet i konkrete saker på ulike internasjonale helse- og utenrikspolitiske arenaer.
• Gruppen jobber på tvers av etablerte samarbeidsfora og allianser og kan bidra til å finne løsninger i fastlåste forhandlingssituasjoner. I løpet av det siste året har 7-landsinitiativet  jobbet med å løfte spørsmålet om universell helsedekning inn på FNs generalforsamlings dagsorden.
• Vår mobilisering for kvinners og barns rettigheter og helse er tungt forankret i generalsekretæren i FN sin globale strategi for kvinner og barns helse. Strategien fokuserer på de mest utsatte gruppene som gravide kvinner, nyfødte barn og ungdom, inkl. funksjonshemmede, i de 49 fattigste landene.
• En av de største utfordringene i dette arbeidet er at eksisterende medisiner ikke når de som trenger dem mest – særlig kvinner og barn. Hvert år dør så mange som sytti tusen kvinner pga. blødning i forbindelse med svangerskap og fødsel grunnet manglende tilgang på livreddende legemidler.
• Vi spiller en aktiv rolle på dette området, særlig for å sikre tilgang til medisiner for mødre og barn. Som en del av denne satsningen har Statsminister Stoltenberg sammen med Nigerias president Goodluck Jonathan ledet en FN-kommisjon for livsviktige medisiner og utstyr for kvinner og barn. Målet for kommisjonen er å bidra til å sikre at billige, effektive medisiner når raskt frem til kvinner og barn som trenger dem. I tillegg vil Norge styrke sin generelle innsats innen forskning og utvikling av medisiner til sykdommer som særlig rammer utviklingsland. Dette vil utviklingsministeren komme nærmere innpå.

***

• Både kommisjonsarbeidet og den globale strategien er eksempler på spisset satsing som har og vil bidra til å løfte helseområder som i utgangspunktet lå etter i forhold til måloppnåelse av tusenårsmålene, som på kort tid har kunnet vise til god fremgang.
• Jeg ser fram mot en fruktbar diskusjon. Viktig med deres innspill i det videre arbeidet. Takk!