Redegjørelse på stasjonssjefsmøtet

Nedenfor følger de viktigste punktene fra redegjørelsen
sjekkes mot framføring

Kjære kolleger,

Endringene går fortere og fortere. Vi må forstå disse endringene. Hva betyr det for oss? Regionalisering mer enn globalisering.

Energi: Norge som energistormakt først og fremst det vi framstår som ute. Olje- og gassprodusent- og eksportør. Statens Pensjonsfond Utland som verdens største fond. Vi går fra å være verdens 24. største økonomi til å bli verdens 23. største. Nærmer oss G20. Egentlig en dårlig nyhet. Sier noe om hvordan det går med andre økonomier i verden med betydelig større folketall enn våre fem millioner. Vi er en mellomstor økonomi.

Næringsfremme: Vi lanserer nå Team Norway. Bedre samarbeid og koordinering for næringsfremme ute. Gir ny giv i vårt økonomiske diplomati.

Den normative agendaen: Tilbakeslag på en rekke områder på grunn av økonomisk krise og endrede maktforhold. Vi ser minoriteter under press. Likestilling og menneskerettighetene for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (LHBT) svekkes en rekke steder i verden. Viktige konferansen i Oslo i vår. Vi skal være kaptein på det andre laget!

Nordområdene etter åtte år: Nordområdesatsingen er en stor suksess. Mottok sluttrapport fra Nordområdeutvalget forrige uke. Det går godt i Nord-Norge. Også takket være at rammebetingelser overfor utlandet er på plass. Problemet nå i nord – omvendt av hva vi ser andre steder på vårt kontinent – er mangel på arbeidskraft. Fremover skal vi satse vider på å bygge kunnskap. Vi skal videreutvikle sjømat, olje og gass, fornybar energi, turisme og mineraler. Og vi skal drive nordområdediplomati ute i verden.

Arktisk råd tillegges større vekt. Nye observatører tatt opp. Som jeg sa (under ministermøtet) i Kiruna (i mai): Det er ingen gratis lunsj. De nye observatørene har nå forpliktet seg til havretten og hensynet til miljø og urfolk. Viktig nå å gjøre observatørrollen interessant og relevant for de nye store aktørene.     

Russland: Selv om vi ser en rekke negative utviklingstrekk i Russland (som vi påpeker og skal påpeke) er det viktig å gjøre nordområdepolitikken mest mulig Russland-robust.

Europa: Vi har hatt mye mer europadebatt siste år enn tidligere år. Det er solid støtte for EØS-avtalen og vår tilknytningsform til EU i Stortinget. EØS-avtalen har vist seg bærekraftig, det har både vår egen utredning og de andre EØS-landenes evalueringer vist. Arbeidsliv står sentralt i vår hjemlige debatt. Vi har vært vertskap for ILO-møte i Oslo og ministermøtet i OECD i Paris med arbeid og likhet som tema. Men det er én spesiell sak som har fått blodet til virkelig å bruse: Og det er ostetollen. (Sier vel noe om enigheten i europapolitikken her hjemme også). Men denne regjeringen har vist at det finnes et handlingsrom, og det har vi brukt.

Nato: Pendelen har svingt tilbake. Fra artikkel 5-fokus til «out of area»-operasjoner som Afghanistan. Nå er Nato kommet hjem. Og til oss. I nord. Besøket fra Natos Råd til Nord-Norge i mai et godt eksempel på dette. For det er ikke slik at den klassiske sikkerhetspolitikken har utspilt sin rolle. Nei, den er fortsatt plattform for alt vi gjør. Dette er et helt sentralt poeng alle må ha klart for seg.  

Regionalisering: Den økonomiske og politiske utviklingen går raskere i regionene enn på globalt nivå. Vi må derfor koble oss tettere på de regionale prosessene. Det handler både om regionalisering innad i regioner (intra) og samarbeid mellom regioner (inter). 50-årsfeiringen for Den afrikanske union (AU) og dens forløpere i Addis i mai. En global møteplass. Og den økonomiske trenden på det afrikanske kontinent er nå intra-afrikansk handel. Det anses som viktigere enn handel med andre kontinenter! I Asia pågår det to regionaliseringsprosesser: Asem-toppmøtet, hvor statsministeren og jeg deltok, og Asean-samarbeidet som vi i juni i Brunei knyttet oss til via TAC-avtalen (Treaty of Amity and Cooperation in Southeast Asia).

Latin-Amerika: Må lære oss bedre å kjenne dette kontinentet. Brasil er det land med fleste norske utenlandsinvesteringer. Fredsprosessen i Colombia. Sammen med Myanmar eksempel på noe som er riktig å gjøre, men som samtidig skaffer oss politisk kapital. En tilleggsgevinst.

Sahel/Mali: Forbereder Minusma-bidrag. De første norske offiserene i ferd med å komme på plass i den FN-ledede operasjonen. Viktig at vi er der. Vi vil trolig se flere slike operasjoner i FN-ramme fremover. Så til alle dere på afrikanske stasjoner: Dere må se det sikkerhetspolitiske. I AU. I de regionale prosessene.

Egypt: AU de som så det først det som nå faktisk skjer i Egypt. Fordømte kupp i Egypt og ekskluderte Egypt. Det å si ting ved sitt rette navn.

Syria: Syria verre enn alle krigene på Balkan til sammen.

AHLC: Siste spire for fred innenfor Oslo-paradigmet. Hvor lenge skal vi holde på med dette? Men nå er fredsforhandlinger (mellom Palestina og Israel) i gang igjen, og da er ikke tidspunktet der for å slutte dette arbeidet.  

Så vil jeg slutte der jeg startet: Vi er og skal være en kunnskapsorganisasjon. Vi har en moderne, profesjonell og dedikert tjeneste. Som det også er trivelig å jobbe i. Vi må ha mer oppmerksomhet rundt det. Og igjen: Vi lager ikke bedre politikk enn det vi har organisasjon til. Og det er dere.

Tusen takk for oppmerksomheten.