EØS-avtalen tjener Norge godt

Regjeringen har derfor en solid demokratisk forankring for EØS-avtalen, selv om avtalen i seg selv naturlig nok har demokratiske svakheter fordi Norge ikke sitter ved beslutningsbordet som EU-medlem.

Disse svakhetene arbeider regjeringen aktivt med å demme opp for. Regjeringen bidrar i utforming av politikk og regelverk i EU på de måter som vårt avtaleverk gir mulighet til. Vi ivaretar norske interesser og bruker handlingsrommet. Vi har høye ambisjoner for dette arbeidet.

Og vi ser at innsatsen leverer resultater. Regjeringen oppnevnte i 2010 et forskningsbasert utvalg ledet av Fredrik Sejersted for å foreta en samlet gjennomgang av EØS-avtalen og de øvrige avtalenes innvirkning på det norske samfunn.

Unik periode

Et sentralt poeng i utvalgsrapporten er at EØS-avtalen har tjent norske interesser og norsk økonomi godt. EØS-avtalen leverer.

Perioden fra 1994 har vært unik for Norge. Som utvalget formulerer det: Den norske samfunnsmodellen er videreført og styrket på tross av spådommer om det motsatte.

EØS-avtalen gir ikke en plass ved bordet når beslutningene fattes i EU, men den sikrer norske bedrifter like vilkår i vårt suverent viktigste marked og den sikrer oss rett til å arbeide, studere og bevege oss i hele EØS-området. Det var dette Stortinget sa ja til for 20 år siden.

EUs indre marked er basert på et felles regelverk. En videreutvikling av EØS-regelverket i takt med utviklingen i EUs indre marked har vært en forutsetning fra inngåelsen i 1992. Norge er en svært åpen økonomi. For norsk næringsliv, arbeidsliv og verdiskapning er et felles europeisk regelverk av stor betydning.

Tett samarbeid

Norge har et tett og omfattende samarbeid med EU, både gjennom en lang rekke formelle avtaler samt mer uformelt samarbeid fra sak til sak i ulike sammenhenger.

Men det er samtidig viktig å understreke at vi har valgt å være utenfor viktige deler av EU-samarbeidet, slik som landbruks- og fiskeripolitikken. Vi har fortsatt styringen med naturressursene, økonomien og samfunnsutviklingen.

Den norske frihandelsavtalen med EU fra 1973 er fullstendig utdatert og ikke tilpasset dagens virkelighet. Den ble forhandlet fram i en annen tid, for 40 år siden da økonomi og næringsliv så helt annerledes ut.

I dag handler det europeiske markedet om langt mer enn varebytte. Det er ingen land i Europa som i dag baserer sitt forhold til EU på en slik avtale. Det ville heller ikke være i norsk interesse.

Uttømt

Nylig la også EU-kommisjonen fram en rapport som peker på at muligheten for ytterligere bilaterale avtaler med EU slik Sveits har, er uttømt. EØS-avtalen er derfor et viktig bidrag til å sikre norsk sysselsetting og velferd også i årene som kommer.

Vi behøver et godt regulert og oppdatert forhold til det markedet som blant annet mottar over 80 prosent av norsk eksport og over halvparten av alle direkte norske investeringer.

 

***

Hovedbildet er at perioden 1994–2011 i Norge har vært preget av positiv utvikling i investeringer, sysselsetting, ledighet, lønns- og arbeidsvilkår og det kollektive avtaleverket. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er videreført, frontfagmodellen for forhandlinger er styrket og arbeidstakernes rettigheter er forbedret på viktige områder.