Kamp for universell avskaffelse av dødsstraff

Å drive et effektivt forsvar for menneskerettighetene har vært en til tider innviklet og vanskelig vei, med medgang og motgang, framskritt og tilbakegang. Men litt etter litt har det konsolidert seg et helt juridisk korpus som ingen, eller nesten ingen, i dag lenger reiser tvil om, og som utgjør den beste garantien for de universelt anerkjente menneskerettighetene.

En av de mest kronglete etappene på denne veien har vist seg å være en universell avskaffelse av dødsstraffen. Det er nå mer enn to hundre år siden den moderne strafferettens far Beccaria hevdet at “hvis jeg kan vise at døden verken er nyttig eller nødvendig, vil jeg ha vunnet menneskehetens sak”. Men ikke før langt ut i det 20. århundre begynte man å innse at dødsstraff er en inhuman, grusom og fornedrende straff, som savner avskrekkende virkning for kriminell atferd og gjør uopprettelig skade ved eventuelle rettslige feil.

I dag er fremskrittene mot en universell avskaffelse reelle. Det er ikke lenger en utopi, men er blitt en konkret målsetning som er i ferd med å oppnås. Den stadig økende kodifiseringen av internasjonal rett på området menneskerettigheter har brakt oss nærmere målet om å avskaffe dødsstraffen, først på en indirekte måte ved den internasjonale Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, og senere som en positiv rettsregel i Den andre valgfrie tilleggsprotokollen til konvensjonen av 1989, som er akseptert og ratifisert av stadig flere land på alle kontinenter. Parallelt er det andre instrumenter av regional art, i vårt tilfelle iverksatt av Europarådet, som slutter seg til denne tendensen. Samtidig generaliseres en rekke bredt aksepterte standarder, slik som dem som forbyr bruk av dødsstraff for personer som var mindreårige på tidspunktet da de begikk forbrytelsen, samt gravide kvinner eller psykisk utviklingshemmede.

Videre er det et stadig større antall som i FNs generalforsamling støtter resolusjoner som går inn for avskaffelse, og som et mellomstadium et alminnelig moratorium som fryser fullbyrdelsen av dommene. Den siste av disse resolusjonene, som ble vedtatt i desember 2012, fikk 111 stemmer for og 41 mot, mens 34 avholdt seg fra å stemme. Det er ingen tvil om at trenden går mot avskaffelse, og det er således behov for å styrke innsatsen ytterligere for å fortsette denne framgangen.

Et av slagene som langt fra er vunnet, er imidlertid den offentlige opinionen, selv i Europa, der bare ett land fortsetter å anvende dødsstraff. Vi har alle en plikt til å bidra til en pedagogisk innsats og en bred mobilisering på alle nivåer for å forklare på en klar og tydelig måte at staten verken kan eller bør stille seg på samme nivå som forbryteren.

Det er av grunnleggende betydning å mobilisere det sivile samfunnet, sammen med både regjeringer som går inn for avskaffelse og regjeringer som vil holde på dødsstraffen, de akademiske miljøene, massemediene og de berørte kollektivene, særlig gjennom arrangementer som fremmer diskusjon om disse spørsmålene. Dette er også tilfelle for Den femte verdenskongressen mot dødsstraff, som er organisert av “Ensemble contre la Peine de Mort” sammen med Verdenskoalisjonen mot dødsstraff, og som vil finne sted i Madrid fra 12. til 15. juni med offisiell støtte fra våre fire regjeringer. Denne kongressen tilbyr et unikt rom for mobilisering for alle aktører som støtter avskaffelsessaken. Mangfoldet blant deltakerne viser tydelig at avskaffelse av dødsstraff ikke er et spørsmål som er forbeholdt en bestemt kultur eller sivilisasjon.

Det er mye våre regjeringer kan gjøre på dette området, og dette har vi også gjort i svært mange forskjellige sammenhenger, noen ganger med den nødvendige diskresjon, andre ganger ved å gi uttrykk for vårt engasjement overfor opinionen. Vi har de siste årene også gitt vår støtte til uavhengige og verdifulle initiativer som Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff, som er dannet av en rekke tidligere politiske ledere med høy anseelse som har utmerket seg ved sin personlige kamp mot dødsstraff. Sammen med det sivile samfunnet, de frivillige organisasjonene som i hele verden kjemper for universell avskaffelse, engasjerte samfunnsborgere, og naturligvis ungdommen, som ofte umiddelbart oppfatter en slik avskaffelse som naturlig, ønsker vi å stå i sentrum for dette siste fremstøtet frem mot en endelig slutt på dødsstraffen.

Måtte Verdenskongressen i Madrid bli en avgjørende etappe på denne vanskelige veien. Vi mobiliserer for at det ut fra debattene på møtet skal komme et fornyet og styrket engasjement for det endelige målet om full avskaffelse.

****

Artikkelen er skrevet av Spanias utenriksminister José Manuel García-Margallo, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, Sveits’ utenriksminister Didier Burkhalter og utenriksminister Espen Barth Eide.

Artikkelen er oversatt til norsk fra spansk.