Utjevner forskjeller i Europa

EØS-midlene forsvinner ikke i et sort hull i Brussel. De gjør livet bedre for mennesker i femten av EUs mindre velstående land.

Eurokrisen har satt dype spor. Den krever fortsatt ekstraordinære tiltak i flere EU-land. Kutt i offentlige budsjetter. Stor arbeidsløshet. Særlig unge sliter med å komme inn i arbeidslivet. Forventninger om økonomisk vekst og bedre tider er erstattet av skuffelse og en følelse av å bli marginalisert. Samtidig er det store forskjeller fra land til land.

Det er dette Europa vi handler med. Det er til dette Europa om lag 80 prosent av vår eksport går. Det er fra denne handelen det skapes inntekter som legger grunnlag for vår egen velferdsstat.

Vi er derfor både avhengig og påvirket av utviklingen i Europa. EØS-midlene er et bidrag til å gjøre Europa til et robust og framtidsrettet marked bygget på likeverd og økonomisk og sosial utjevning.

EØS-midlene er altså ikke en årlig kontingent for EØS-avtalen. EØS-midlene er ikke norske skattepenger som forsvinner i et sort hull i Brussel. EØS-midlene er konkrete resultater på bakken som bidrar til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter, som bidrar til å bedre menneskers liv i femten av EUs mindre velstående medlemsland.

Fram til 2016 har vi sammen med EFTA-partnerne våre forpliktet oss til å bidra med 13,5 milliarder kroner i EØS-midler. Vi har god innflytelse og kontroll på hvordan pengene brukes. Vi skal imidlertid ikke overdrive EØS-midlenes betydning for Europa. De interne overføringene mellom EU-landene er langt større.

For oss er det viktig at støtten utgjør en forskjell og er tilgjengelig også på områder hvor andres bidrag er små. Derfor bruker vi ikke EØS-midler på veibygging og andre store infrastrukturprosjekter som ofte støttes av EU. I stedet bruker vi en stor del av støtten på å investere i mennesker: bedre mulighetene for utsatte grupper som barn, ungdom og minoriteter som romfolk, på utdanning, helse, bekjempelse av vold mot kvinner og å bedre kvaliteten på offentlige tjenester. Vi støtter tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet og reformer innen kriminalomsorg og domstoler. Samtidig er vi en av de største bidragsyterne til å styrke frivillige organisasjoner og det sivile samfunnets rolle i mottagerlandene - en forutsetning for å bygge levedyktige demokratier.

Gjennom programmer for grønn innovasjon og forskning bidrar vi også til å legge grunnlag for nye og framtidsrettede arbeidsplasser i mottagerlandene. I alle programmene våre legger vi stor vekt på å fremme fundamentale rettigheter og verdier som toleranse, tiltak mot diskriminering og kamp mot korrupsjon.

Får vi noe igjen for dette? Utvilsomt, ja! For det første er det i vår egen interesse å bidra til å utjevne forskjeller mellom våre partnere i EØS.

For det andre bidrar EØS-midlene til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og hvert enkelt mottagerland. Dette kan høres ut som noe bare diplomater i Utenriksdepartementet er opptatt av og interessert i å måle, men det handler helt konkret om økt samarbeid og kontakt.

Politidirektoratet, Folkehelseinstituttet, Innovasjon Norge, Klima- og forurensingsdirektoratet er bare noen få eksempler på norske fagetater som er engasjert gjennom EØS-midlene. De samarbeider med partnere i mottagerlandene og legger også til rette for å engasjere norske partnere som bedrifter, forskere og forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, offentlige etater, arbeidslivets parter med flere.

Det utveksles kunnskap, knyttes verdifulle kontakter, gir internasjonal erfaring og legger også grunnlag for samarbeid utover det enkelte prosjekt.

Norge er en aktiv deltager i europeisk samarbeid. Vi bidrar også med betydelige beløp for å ta medansvar for Europas utvikling. Trygging av den norske samfunnsmodellen oppnår vi ikke ved å snu ryggen til våre naboer, men gjennom å vise solidaritet og engasjement i våre nærområder.