Om valget i Afghanistan

Spørsmål fra representanten Jan Ellingsen (Frp):

«Situasjonen i Afghanistan er fortsatt svært utfordrende. Flere land er i ferd med å gjennomføre nedtrekk av styrker, og et nytt presidentvalg nærmer seg. Gjennomføringen av presidentvalget kommer til å bli meget viktig for afghanerne og alle de land som har engasjert seg i Afghanistan. Måten valget gjennomføres på vil bli en test på hvor langt landet er kommet og om grunnleggende rettigheter for den enkelte har en reell verdi.

Hva ser utenriksministeren som den største utfordringen for det kommende valget?»

Utenriksminister Espen Barth Eide sitt svar:

Representanten Ellingsen peker på et helt sentralt poeng når han trekker opp betydningen av presidentvalget i Afghanistan i april neste år. Valget vil bli en viktig milepæl for den politiske utviklingen i landet. Norge og mange andre i det internasjonale samfunnet har en klar forventning om at de forestående valgene i Afghanistan skjer på en åpen og demokratisk måte. Dette var et av de budskap vi formidlet til president Karzai da han var i Norge for kort tid tilbake, og hvor den den strategiske parternskapsavtalen mellom våre to land ble undertegnet.

Presidentvalget 5. april vil bli det femte valget siden 2001. Det blir også valg til provinsrådene samme dag og parlamentsvalg året etter, i 2015. Samlet sett innebærer dette at Afghanistan nå har etablert en prosess med valg på alle nivåer de neste årene. Det er en positiv utvikling.

Det er afghanske myndigheter som har ansvaret for gjennomføring av valgene. De forpliktet seg på fjorårets Tokyo-konferanse til å avholde troverdige, inkluderende og åpne valg basert på et robust rammeverk. Vi ser tegn til at de tar dette ansvaret.

For det første, har den afghanske valgkommisjonen startet forberedelsene til presidentvalget tidligere enn vanlig. Det er også vårt klare inntrykk at valgkommisjonen er kompetent og arbeider aktivt med forberedelsene. Dette omfatter forebyggende tiltak og styrking av de mekanismene som skal redusere muligheten for valgfusk.

For det andre, ser vi at opposisjonen og det sivile samfunn er aktive pådrivere for et inkluderende og troverdig presidentvalg. At myndighetene og valgkommisjonen på denne måten blir stilt til ansvar, er et positivt utviklingstrekk som vitner om en politisk modning.

Samtidig er valget forbundet med betydelige utfordringer. Gjennomføringen av valget er blant annet avhengig av at to sentrale lover vedtas av nasjonalforsamlingen. Disse lovene lar vente på seg.

Den største utfordringen for gjennomføring av et valg som omfatter alle deler av Afghanistan, er imidlertid den rådende sikkerhetssituasjonen. Den er fortsatt alvorlig og vil påvirke valgdeltakelsen. Det kan bli vanskelig å åpne valglokaler i deler av landet og mange vil lett kunne holde seg hjemme på grunn av utrygghet. Et tilleggsproblem er at usikkerheten er størst i sør og øst, altså der det bor flest pashtunere. Det kan skape en viss skjevhet i hvem som kommer seg til valgurnene.

Et inkluderende og legitimt valg forutsetter bred deltakelse av alle de etniske befolkningsgruppene. Det må legges til rette for bredest mulig deltakelse av kvinner.

Jeg vil også minne om hvilken region Afghanistan ligger i. Afghanistan ligger mellom Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kina og Pakistan. Det er jo ikke alle de landene som framstår som veletablerte demokratier ennå. I så måte har Afghanistan faktisk gjort betydelige framskritt i en regional sammenheng.

Selv om presidentvalget er et afghansk ansvar, er det viktig at det internasjonale samfunnet støtter valgforberedelsene. Det gjør Norge blant annet gjennom en aktiv dialog med myndighetene og med norsk økonomisk bistand til FNs valgkommisjon i forbindelse med valget. Dette kommer vi til å følge opp i tiden som kommer.

 ***

Jan Arild Ellingsen (Frp) sin svarreplikk:

Jeg takker først utenriksministeren for svaret og samtidig for hans engasjement som både forsvarsminister og utenriksminister når det gjelder situasjonen i Afghanistan. Jeg tror Afghanistan trenger all mulig hjelp på veien videre. I så måte er ikke Norge noen trussel, men faktisk en mulighet til å bidra.

Likevel ønsker jeg å høre hva utenriksministeren mener om Karzais rolle som president. Det er jo slik at presidenten bør ha en rolle når det gjelder å legge føringer, hvordan resten av samfunnet skal virke. En av utfordringene som har vært i Afghanistan, og som fortsatt er og kanskje er økende, er korrupsjon. Derfor ønsker jeg å høre hva utenriksministeren mener om Karzais rolle – jeg skal ikke nevne Karzais familie – når det gjelder å bekjempe korrupsjon i Afghanistan. Og hvis utenriksministeren kunne driste seg til å si noe om balanseforholdet i makten mellom parlamentet og presidenten, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i det, hadde jeg satt pris på det.

Utenriksminister Espen Barth Eide sin svarreplikk:

Jeg takker igjen representanten Ellingsen for viktige spørsmål. Presidenten i landet har naturligvis et særlig ansvar for alt som skjer, også for å arbeide for en antikorrupsjonskultur i landet. Den støtter vi opp om gjennom å minne han om det, senest i partnerskapsavtalen, men selvfølgelig også å legge det til grunn i vår egen bistand. Vi har ved flere anledninger holdt tilbake penger, blant annet fra LOTFA-fondet etter at UNDP avslørte at det hadde foregått uregelmessigheter i så måte. Gjennom både ord og handling prøver vi å bidra til det.

Det ville være uriktig å underslå at det fortsatt er en betydelig utfordring på dette feltet i Afghanistan, men samtidig ligger jo nettopp noe i svaret av å styrke institusjonene, styrke nettopp et reelt parlament, styrke muligheten for å være i opposisjon og for å være uavhengig i media. All erfaring tilsier at det er på den måten man virkelig får tatt tak i denne typen utfordringer, og det kommer til å stå høyt på agendaen også i årene som kommer etter at selve ISAF-operasjonen avslutter og vi er over i en mer bistandsrolle i Afghanistan.

***

Jan Arild Ellingsen (Frp) sin sluttreplikk:

Jeg takker på nytt utenriksministeren for svaret. Jeg synes det er viktig at man har et tydelig fokus på det, og at man stiller klare krav og forventninger til mottakeren.

I sitt første svar i dag sa utenriksministeren, med tanke på presidentvalget, at det er viktig at gjennomføringen av presidentvalget skjer på en åpen og demokratisk måte. Betyr det da at utenriksministeren og regjeringen kan vurdere eventuelt å redusere bistanden hvis man ikke ser at man oppnår det man forventer og ønsker seg framover? Det vil være et klart politisk signal fra Norge, i hvert fall, hvis man ser at landet utvikler seg i feil retning. Er det en strategi som utenriksministeren vurderer?

Utenriksminister Espen Barth Eide sin sluttreplikk:

Dette er et tema i den strategiske partnerskapsavtalen vi har inngått. Der bekreftet vi våre tidligere løfter om et betydelig nivå på bistanden fram til 2017 – det er ikke dermed sagt at vi slutter i 2018, men da tar vi nye beslutninger – og vi slo også fast at disse bevilgningene forutsetter at afghanske myndigheter gjør det de skal når det gjelder samfunnsutviklingen generelt, men også med tanke på antikorrupsjonstiltak og godt styresett.

Det er klart at det gir jo bare mening å gi disse pengene hvis de kommer fram til det de skal komme fram til, og hvis de bidrar til en konstruktiv utvikling i landet. Så det ligger egentlig innebygget i vårt strategiske samarbeid. Jeg tror at når vi er en solid giver, men også har klare krav, vil vi i større grad kunne påvirke dette enn hvis vi bare mente noe uten å gjøre noe.

*****