Et forsvar for kjønnsnøytral verneplikt

Verneplikt for alle vil sende et kraftig signal om at kvinner har en like stor rett og plikt til å bidra til å forsvare landet.

***

Med ni prosent kvinner i Forsvaret, er det bred oppslutning både i Forsvaret og i befolkningen om at Forsvaret trenger flere kvinner. De seneste årene er det iverksatt mange tiltak for å bedre kjønnsbalansen i Forsvaret. Disse har så langt ikke gitt resultatene vi hadde håpet på.

Vi mener det er seks gode grunner til å innføre en kjønnsnøytral verneplikt.

Et moderne forsvar
Hadde Forsvaret blitt opprettet i 2013 ville det vært helt unaturlig å innføre en samfunnsordning- og plikt for bare ett av kjønnene. Forsvarets oppgaver i dag er blitt mer komplekse og høyteknologiske.

Dette krever andre ferdigheter, spisskompetanse og tankesett enn tidligere. Forsvaret har dermed behov for et mangfold som representerer et bredt verdisett. Økt andel av kvinner vil kunne bidra til dette. – Si ja til verneplikt for kvinner.

Kampen om de beste hodene
Det er riktig at Forsvaret i dag ikke trenger flere folk. Men morgendagens forsvar må satse på kvalitet. Innenfor flere sektorer er det i Norge i dag konkurranse om arbeidskraften. Kvinner er nå i flertall innenfor høyere utdanning og oppnår like gode eller bedre resultater enn menn, også innenfor tidligere mannsdominerte fagfelt.

Å rekruttere flere kvinner er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne, og for å rekruttere blant de best egnede.

Internasjonale operasjoner
I tillegg til å styrke den operative evnen, kan et kjønnsbalansert forsvar bidra til å gi viktige signaler internasjonalt. Vi setter da handlekraft bak FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Den har som mål å øke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter.

En høy kvinneandel i norske styrker internasjonalt vil kunne bidra til å integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid, i tillegg til å ivareta kvinners menneskerettigheter i krig og konflikt.

Økt mangfold
Forskning viser at dersom en minoritet er under 20 prosent av totalen, blir den aldri en normalitet. Forsvaret sliter ikke bare med å rekruttere kvinner, men også med å beholde dem.

Ikke fordi oppgavene ikke er interessante, men fordi de få kvinnene som er der er veldig synlige.

Det fører til et økt press på de få som blir. Både for å tilpasse seg majoritetskulturen og at de får uønsket oppmerksomhet. De trenger flere kvinnelige kolleger, forbilder og mangfold.

Like rettigheter, plikter og muligheter
Verneplikten er ikke det samme som førstegangstjeneste. I dag har alle norske menn verneplikt - alle kan kalles ut dersom det skulle bli krig, uavhengig av om de har avtjent førstegangstjeneste. Vi tror at mange kvinner har et sterkt ønske å bidra til å forsvare nasjonen og folket, på ulike måter.

I år feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. 100 år etter er det på høy tid at også kvinners rett, plikt og mulighet til å bidra til Forsvaret blir anerkjent og likestilt med menn.

Likestilling
I dagens samfunn tar menn heldigvis mer og mer ansvar på hjemmebane, og de er hjemme i foreldrepermisjon. Argumentet om at kvinner har en økt byrde fordi de føder barn, blir derfor stadig mindre relevant.

En utbredt misforståelse er at kjønnsnøytral verneplikt vil føre til at `halvparten av norske kvinner vil måtte avtjene førstegangstjenesten`. Dette er feil. I praksis vil nemlig førstegangstjenesten fungere for kvinner på samme måte som den i dag gjør for menn: Bare de beste og mest motiverte kalles inn.

Verneplikt for alle vil sende et kraftig signal om at kvinner har en like stor rett og plikt til å bidra til å forsvare landet.