Norge og Minekonvensjonen

Norges rolle i arbeidet med Minekonvensjonen springer ut av et humanitært engasjement. Etter at Norge, som et av de første land, underskrev konvensjonen i 1997 har Norge vært en pådriver i implementeringen av den. Norge har vært en av de største giverne til mineinnsats med i snitt 200 mill. kr. pr år siden 1997. Norge har spesielt støttet minerydding og tiltak for minerammede. Samtidig har Norge fortsatt det minepolitiske arbeidet med å sikre global aksept for konvensjonens bestemmelser. Mineinnsatsen har også vært sett i sammenheng med fred- og forsoningsarbeid i land som Afghanistan, Sri Lanka og Sudan. Norske frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats. Norsk Folkehjelp er en av de største operatørene innen minerydding og deres ekspertise og erfaring er sentral i utviklingen av mineryddingsinnsatsen. Norges Røde Kors i samarbeid med ICRC og Tromsø Mineskadesenter er eksempler på organisasjoner som jobber spesielt med minerammede. FNs humanitære organisasjoners og UNDPs minearbeid støttes av Norge. Internasjonale frivillige organisasjoner som Den internasjonale minekampanjen og Landmine Survivors Network mottar også støtte. Det gis støtte til minepolitisk innsats og konkrete programmer og prosjekter i felt.

Regjeringen bidrar aktivt til at Minekonvensjonens 10-årsmarkering brukes nasjonalt og internasjonalt for å holde fokus på og styrke arbeidet med implementeringen av konvensjonen. Regjeringen ønsker også at markeringen brukes til å belyse hvordan stater og det sivile samfunn kan samarbeide for å opprettholde den humanitære tilnærmingen som ligger til grunn for konvensjonen, og hvordan denne tilnærmingen kan brukes til å løse andre humanitære utfordringer. Et viktig eksempel er Norges initiativ til en prosess om forbud mot bruk av klaseammunisjon som har uakseptable humanitære konsekvenser.