Historisk arkiv

Nato og Balkan

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Under Nato-toppmøtet i Riga 28.-29. november fikk kandidatlandene Kroatia, Makedonia og Albania bekreftet at Natos dør står åpen og at medlemskap kan bli aktuelt i 2008 dersom de gjennomfører nødvendige reformer. Riga-erklæringen legger opp til at alliansens utenriksministere skal følge kandidatlandenes utvikling.

Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro er nå iht Riga-vedtaket innlemmet i Partnerskap for Fred (PfP). Toppmøteerklæringen legger videre opp til økt samarbeid med disse tre landene. Norge avsluttet ved årsskiftet sitt verv som Nato-kontaktambassade i Beograd, og overtok samtidig tilsvarende verv i Sarajevo. 

Man må kunne regne med at status for Kosovo vil være avklart i første halvår av 2007, og at Natos videre rolle i Kosovo kan komme til å bli et sentralt spørsmål under Oslo-møtet. Dette gjelder både mht stabiliseringsoppdragets innretning og en utvidet rolle innen sikkerhetssektorreform. Det er også behov for tettere samarbeid mellom Nato og EU om Kosovo, da organisasjonene har delt ansvar for hhv militær og sivil sikkerhet i området.  

Norge har spilt en særlig aktiv rolle på Vest-Balkan gjennom faglig støtte og midler til reformer for å bidra til demokratisering, forberede landene på medlem­skap i Nato og EU og motvirke isolasjon og radikalisering. Fra norsk side blir det lagt stor vekt på å ansvarliggjøre Serbia og Bosnia-Hercegovina når det gjelder å etterkomme kravene fra FNs straffedomstol for det tidligere Jugoslavia. PfP-medlemskap kan bidra til å skape en politisk situasjon som øker muligheten for å bringe de krigsforbrytertiltalte Mladic og Karadzic for retten, og betyr et særlig ansvar for disse landene mht å oppfylle alle sine forpliktelser overfor domstolen..