Internasjonale anti-korrupsjonsinitiativer

Norge deltar i en rekke internasjonale initiativer for å bidra i kampen mot korrupsjon. Nedenfor følger en oversikt over arenaer i det utenrikspolitiske og utviklingspolitiske samarbeidet hvor Norge er særlig aktiv.

 

FNs konvensjon mot korrupsjon

Regjeringen støtter aktivt opp om arbeidet med FN-konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC), som er den første globale standarden for anti-korrupsjonsarbeidet. FN-konvensjonen mot korrupsjon trådte i kraft desember 2005. Den ble ratifisert av Norge 29. juni 2006. Konvensjonen har god oppslutning med hele 145 statsparter og 140 signaturstater (per juni 2010).

FN-konvensjonen er meget omfattende og inneholder bestemmelser om forebyggende tiltak for å bekjempe korrupsjon, kriminalisering av bestikkelser og en rekke andre korrupsjonslignende forhold, internasjonalt samarbeid for å avdekke og straffeforfølge korrupsjon, tilbakeføring av midler som stammer fra korrupsjon, samt bestemmelser om faglig bistand og oppfølging av konvensjonen for å sikre at den gjennomføres i praksis.

Tredje statspartskonferanse for FN-konvensjonen mot korrupsjon ble avholdt i Doha, Qatar, 9.-13. november 2009. Representanter fra over 120 land og nærmere 50 organisasjoner deltok på konferansen. Norge deltok på politisk nivå ved statssekretær i Utenriksdepartementet, Håkon Arald Gulbrandsen.

Hovedfokuset under statspartskonferansen var å oppnå enighet om en metode for å evaluere statenes gjennomføring av konvensjonen i nasjonal rett og bistå dem i dette arbeidet (en gjennomføringsmekanisme). Dette er noe Norge har arbeidet for helt siden fremforhandlingen av konvensjonen og arbeidet har hatt høy prioritet. Under statspartskonferansen ble det oppnådd enighet om en slik gjennomføringsmekanisme. Dette er den første globale anti-korrupsjonsmekanismen og den utgjør således et nyskapende og viktig bidrag til internasjonal korrupsjonsbekjempelse.

I tillegg til å vedta gjennomføringsmekanismen, vedtok statspartene også resolusjoner om forebygging av korrupsjon, tilbakeføring av midler og faglig bistand. Det er første gang det ble vedtatt en egen resolusjon om forebyggling av korrupsjon, noe som understreker et økt fokus på denne problemstillingen blant statspartene.

Gjennomføringsmekanismen

Første fase med landevalueringer vil omfatte konvensjonens kapittel III om kriminalisering og håndheving og kapittel IV om internasjonalt samarbeid og gå over fem år. Evalueringen av land starter opp sommeren 2010 og Norge vil bli evaluert i andre runde med landevalueringer, med oppstart sommeren 2011.

Gjennomføringsmekanismen er svakere enn hva man ønsket fra norsk side. De kompromissene som er inngått innebærer at flere av de mest sentrale trekkene ved mekanismen, som landbesøk og publisering av landrapporter, er frivillige. Det er derfor grunn til å understreke at det fremdeles er mye som gjenstår før vi vet hvilke resultater gjennomføringsmekanismen kan produsere. Fremover blir det viktig å arbeide for at så mange land som mulig benytter seg av de de mulighetene som ligger i mekanismen til å foreta grundige evalueringer på en åpen og effektiv måte.

Hovedinnholdet i gjennomføringsmekanismen Evalueringsprosessen innledes med at landet som skal evalueres svarer på et egenevalueringsskjema. Landet skal tilstrebe at det sivile samfunn inkluderes i denne prosessen. Deretter foretas evalueringen ved gjensidig evaluering (såkalt peer-review), dvs. at eksperter fra to land evaluerer et tredje, med utstrakt dialog og med støtte fra UNODCs sekretariat. Loddtrekning avgjør hvilke land som skal evaluere det enkelte land og disse velger selv sine eksperter. Etter en runde med skriftlig evaluering åpnes det for at evaluatorene besøker landet under evaluering, dersom landet som skal evalueres sier seg enig i dette. Hvis det foretas landbesøk, oppfordres landet under evaluering til å legge til rette for deltakelse fra det sivile samfunn. Landrapporten blir først ferdigstilt når landet under evaluering og evaluatorene er enige om innholdet. En oppsummering av hver ferdigstilt landrapport skal oversettes til alle FNs offisielle språk og være offisielle dokumenter som leveres til en gruppe sammensatt av alle statspartene (Implementation Review Group - IRG). Denne gruppen forbereder informasjon til statspartskonferansen. Landene oppfordres til å publisere sin landrapport. Landene skal videre tilstrebe å gjøre sin landrapport tilgjengelig for andre statsparter på forespørsel. Gjennomføringsmekanismen skal finansieres gjennom en kombinasjon av FNs regulære budsjett og frivillige bidrag.   Les mer om UNCAC og gjennomføringsmekanismen på FNs nettsider

Mer informasjon: Seksjon for EØS- og handelsrett

 

Tilbakeføring av midler: STAR-initiativet

STAR-initiativet (Stolen Asset Recovery Initiative) er et samarbeid mellom FN og Verdensbanken for hjelpe fattige land med å få tilbakeført underslåtte offentlige midler som ulovlig er ført ut av landet. Nigeria, Peru og Filippinene er eksempler på land som har lykkes i å tilbakeføre midler fra tidligere korrupte ledere. Dette har vært et vanskelig og tidkrevende arbeid. FN-konvensjonen mot korrupsjon pålegger imidlertid stater å samarbeide om å tilbakeføre stjålne midler. Norge har vært pådriver i å etablere STAR-initiativet og bidrar også finansielt.

Mer informasjon: Seksjon for EØS og handelsrett / Bankseksjonen

 

Korrupsjonsjegernettverket

Korrupsjonsjegernettverket er etablert for å skape en internasjonal møteplass for utveksling av erfaringer mellom representanter fra påtalemyndigheter, domstoler og andre som har arbeidet for å avdekke og straffeforfølge i storskalakorrupsjonssaker, samt bistå korrupsjonsjegere som trenger beskyttelse. Norge dekker utgiftene og ivaretar sekretariatet for korrupsjonsjegernettverket, hvor også spesialrådgiver Eva Joly i Norad deltar. Det arbeides for å finne måter man kan dele flere av erfaringene fra nettverket, uten at dette går utover nettverkets egne interesser og behov for konfidensialitet.

Mer informasjon: Norad

 

Tiltak mot ulovlig kapitalflyt fra utviklingslandene og de såkalte skatteparadisenes rolle

”Leading Group on Solidarity Levies to Fund Development” er en sammenslutning av et femtitalls land og representanter fra det sivile samfunn som diskuterer hvordan man kan dekke det store finansieringsgapet når det gjelder å bekjempe fattigdom.

I regi av denne gruppen har Norge fått ansvaret for å lede en arbeidsgruppe som skal drøfte ulovlig kapitalflukt og utviklingseffekten av dette. Første møte finner sted i Oslo 12.-13. desember 2007. En rekke land, FN, Verdensbanken, OECD og representanter fra tenketanker og frivillige organisasjoner deltar i arbeidsgruppen.

Finansielle strukturer, som ofte omtales som ”skatteparadis”, bidrar til å fasilitere strømmen av ulovlig opptjente midler og tappe utviklingslandene for verdier som de kunne brukt til å investere i utviklingsfremmende tiltak. Estimat viser at så mye som 1000-1600 milliarder ulovlige opptjente US dollar krysser landegrenser hvert år. En stor andel av disse verdiene kommer fra utviklingsland.

Det er Norges mål å få større kunnskap og oppmerksomhet rundt problemstillingen, bringe diskusjonen inn på den internasjonale arena og identifisere relevante policy tiltak.

Mer informasjon: Bankseksjonen

 

EITI - Extractive Industries Transparency Initiative

Norge er en pådriver for EITI (Extractive Industries Transparency Initiative), som har til formål å utvikle en global norm for åpenhet om inntektsstrømmene i utvinningsindustrien. Sekretariatet for EITI befinner seg i Norge. Det er nå 48 stater som er tilknyttet initiativet, hvorav de fleste er ressursrike utviklingsland. Norge har selv forpliktet seg til å implementere åpenhetskriteriene som er definert i EITI, og støtter ellers initiativet både politisk og økonomisk. Støtten går både til EITI-sekretariatet i Oslo og til et flergiverfond i Verdensbanken som bistår utviklingsland i å gjennomføre prinsippene. Norge arbeider også aktivt med å bistå utviklingsland til å implementere EITI gjennom det såkalte Olje for utvikling-programmet.

Mer informasjon: Seksjon for MR/demokrati, Norad

 

Styrking av FNs interne kontrollordninger

En arbeider fra norsk side kontinuerlig med å styrke FNs interne kontrollordninger gjennom bl.a. arbeidet i Generalforsamlingens 5. komité og også i forhold til FNs fond og programmer. FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs befolkningsfond (UNFPA) utarbeider eksempelvis egne ”accountability and oversight frameworks” som skal legges fram for styret i januar 2008.

En arbeider fra norsk side også med ytterligere harmonisering av overvåkningssystemet internt i FN-systemet. Et aktuelt spørsmål som diskuteres av medlemslandene er blant annet hvorvidt jurisdiksjonen til det nyopprettede varslingskontoret i sekretariatet skal gjelde også for FNs fond og programmer, og i hvilken grad det skal gis innsyn i FNs internrevisjon.

Mer informasjon: FN-seksjonen

  

Kriminalisering av korrupsjon blant tjenestemenn i internasjonale organisasjoner

Norge arbeider for, i ulike arbeidsgrupper, at korrupsjon blant tjenestemenn i internasjonale organisasjoner kriminaliseres på linje med det som gjelder andre offentlige tjenestemenn. En oppfordrer til kriminalisering av slike forhold i nasjonal lovgiving, samt til å iverksette tiltak som kan bidra til å styrke organisasjonenes bevisstgjøring, kapasitet og praksis på området.

Mer informasjon: Seksjon for EØS og Handelsrett

  

Anti-korrupsjonsarbeidet i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene

Norge støtter aktivt opp om anti-korrupsjonsarbeidet i Verdensbanken, Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB), Den asiatiske utviklinglingsbanken (AsDB) og den Inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB).

Norge var en av de sterkeste støttespillerne i forbindelse med Verdensbankens utarbeidelse av ny styresett- og antikorrupsjonsstrategi som ble vedtatt i mars 2007. I tillegg støtter Norge programmer i alle de multilaterale utviklingsbankene for å bidra til godt styresett og anti-korrupsjon, eksempelvis et godt styresett og anti-korrupsjonsfond i Verdensbanken, et nordisk fond for godt styresett i Afrikabanken, et anti-korrupsjonsfond i IDB, flergiverfondet "Governance Co-operation Fund" i Asiabanken, samt tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF).

De multilaterale bankene har etablert svartelister for selskaper som er tatt i korrupsjon. De blir utelatt fra fremtidige prosjekter for kortere eller lengre perioder. Verdensbanken offentliggjør navnene på disse selskapene. Det er imidlertid etablert mykere sanksjoner overfor bedrifter som ønsker å samarbeide gjennom det såkalte Voluntary Disclosure Program.

Mer informasjon: Bankseksjonen

 

Anti-korrupsjonsarbeidet i OECD

OECD-konvensjonen mot bestikkelser av offentlige utenlandske tjenestemenn fra 1997 har hatt stor betydning i den internasjonale kampen mot korrupsjon. Den kriminaliserer bedrifter og enkeltpersoner som bestikker offentlige tjenestemenn i andre land og internasjonale institusjoner. Konvensjonen har en effektiv evalueringsmekanisme. Den har ført til at samtlige medlemsland har endret og skjerpet sin lovgivning og praksis på anti-korrupsjonsområdet.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1998, og den trådte i kraft i 1999. Konvensjonen binder alle OECD-stater samt Argentina, Brasil, Bulgaria, Israel, Slovenia, Estland og Sør-Afrika.

Sentrale områder i arbeidet med konvensjonen fremover vil være: utvidelse av antall medlemmer til også å omfatte de ”nye” store økonomiske aktørene som India, Kina og Russland og tettere internasjonalt praktisk og juridisk samarbeid på anti-korrupsjonsområdet.

Norge deltar i arbeidsgruppen som evaluerer landenes oppfølging av konvensjonsforpliktelsene. Evalueringen av Norge i fase tre av evalueringsmekansimen starter høsten 2010 og forventes ferdigstilt sommeren 2011.

Mer informasjon: Seksjon for EØS- og handelsrett /  Utviklingspolitisk seksjon

 

Europarådets konvensjoner mot korrupsjon

Norge ratifiserte Europarådets sivilrettslige konvensjon mot korrupsjon 12. februar 2008 og denne trådte i kraft 1. juni 2008. Dette var den siste utestående konvensjonen på dette området for Norges del.

Den effektive oppfølgingen av europarådskonvensjonene skjer gjennom organet GRECO, hvor Norge deltar sammen med 43 andre europeiske land, deriblant Russland. Her evaluerer medlemslandene hverandre. På linje med de andre medlemslandene er Norge blitt evaluert i to runder. I den pågående evalueringsrunden ser en spesielt på gjennomføring og praktisering av strafferettslige pålegg som er relevante for Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon, samt åpenhet rundt finansiering av politiske partier.

Mer informasjon: Seksjon for globale sikkerhetsspørsmål og SUS-landene /Seksjon for EØS- og handelsrett

 

Tiltak overfor næringslivet

Utenriksdepartementet har siden 2007 støttet nettportal ”Business Anti-Corruption Portal", et informasjonstiltak/verktøy rettet mot små- og mellomstore bedrifter (SMB) for å unngå og for å bekjempe korrupsjon der de opererer. Portalen inneholder blant annet landprofiler for 60 land, informasjonen i landprofilene er kategorisert i forhold til sektorer og nivåer. Portalen inneholder også fakta om offentlige og private anti-korrupsjons initiativ; ratifiseringsstatus av internasjonale konvensjoner; samt en rekke verktøy for å identifisere og unngå korrupsjon og råd for utforming av anti-korrupsjon policy og praksis. Portalen har et stort antall besøkende og er et av de mest bruke internettbaserte anti-korrupsjons verktøy i verden. Institusjoner som bl.a. OECD, FN, Verdensbanken, IFC (International Finance Corporation) og Tranparency International refererer til portalen i sitt arbeid mot korrupsjon.

Portalen driftes av konsulentselskapet Global Advice Network (GAN). Den støttes økonomisk av Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Østerrike og Norge. Norge har til nå bidratt med bidratt med 900 000 kroner for perioden 2007-2010, og det tas sikte på å videreføre støtten i 2011. 

Mer informasjon: Næringslivsseksjonen

 

WTO og handelsrettet utviklingssamarbeid

Norge legger stor vekt på å bidra til videreutvikling av det regelbaserte multilaterale handelssystemet i WTO som et grunnlag for rettferdig global styring på handelsområdet. Et godt handelsregelverk vil redusere mulighetene for vilkårlig behandling og dermed for korrupsjon. En arbeider blant annet for få til et godt resultat i forhandlingene om revisjon av den plurilaterale WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA - Government Procurement Agreement), bl.a. med sikte på at flere utviklingsland slutter seg til avtalen.  Forutsigbare og transparente prosedyrer for offentlige anskaffelser kan være et viktig bidrag i kampen mot korrupsjon.

Norges handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid som ble lansert i november 2007, har "godt styresett og korrupsjonsbekjempelse" som det første av tre hovedinnsatsområder. Ett av undertemaene er handelsfasilitering, der det satses på tiltak for enklere og mer transparente toll- og handelsprosedyrer gjennom bl.a. Verdens tollorganisasjon (WCO) og UNCTADs IT-system for tolldata-behandling (ASYCUDA), der Norge finansierer et regionkontor i Dar es Salaam. Fra norsk side ytes det også reisestøtte for at MUL-land skal kunne delta aktivt i forhandlingene om handelsfasilitering i Doha-runden, og støtte til et fond opprettet for gjennomganger i de enkelte land av hvilke behov de har på dette området.

Mer informasjon: WTO/OECD-seksjonen / Bankseksjonen / Norad

 

Anti-korrupsjon i EØS-området

Godt styresett er et tverrgående hensyn som skal ivaretas i alle prosjekter som mottar støtte gjennom EØS-ordningene. Norge støtter også gjennom EØS-ordningene prosjekter og andre aktiviteter for godt styresett og anti-korrupsjon. Gjennom policydialog med mottakerlandene knyttet til EØS-ordningene vektlegges åpenhet og godt styresett. Videre har Riksrevisjonen dialog med sine søsterinstitusjoner i mottakerlandene, for å bidra til å styrke av den overordnende kontrollen av bruk av midlene i disse landene. Norge har stilt midler til disposisjon for å muliggjøre en slik dialog.

Mer informasjon: Seksjon for Sentral-Europa og EØS-finansieringsordningene

 

Det bilaterale utviklingssamarbeidet

Innenfor utviklingssamarbeidet bidrar Norge til å styrke utviklingslandenes egen kapasitet til å forbygge og bekjempe korrupsjon. Særlig prioritert er støtte til offentlig institusjonsbygging.

Fra norsk side prioriteres anti-korrupsjon i samarbeid innenfor petroleumssektoren, annen naturressursforvaltning og gjenoppbygging etter krig. Det foregår en aktiv dialog med samarbeidsland om iverksetting av EITI-prinsippene (se også omtale under EITI).

Norge deltar i en gruppe under OECD – Govnet – som er et forum for koordinering av giverlandenes bistandspolitikk, herunder også problemstillinger knyttet til korrupsjon.

Norge støtter opp om U4 antikorrupsjonssenter lagt til Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. Gjennom senteret får de syv giverlandene (Canada, Belgia, Sverige, Norge, UK, Nederland og Tyskland) gjennomført oppdragsforskning samt internasjonalt anerkjent kursvirksomhet.

Mer informasjon: Regionavdelingen / Norad