WTO: Doha-runden - bakgrunn og oversikt

Helt siden avslutningen av Uruguay-runden på ministerkonferansen i Marrakesh i 1994 har WTO hatt en såkalt "innebygget dagsorden" for videre forhandlinger på tre områder: landbruk, handel med tjenester og handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter (TRIPS). Landbruksavtalen førte ikke til så stor grad av liberalisering som landbrukseksporterende land ønsket. Tjenesteavtalen (GATS) etablerte et generelt regelverk for handel med tjenester, men førte i liten grad til liberalisering av handelen på konkrete tjenestesektorer. TRIPS-avtalen (også fremforhandlet under Uruguay-runden) ga hjemmel for forhandlinger på nærmere fastsatte områder (geografiske indikasjoner, patent på bioteknologiske oppfinnelser og tvisteløsning).

Under ministerkonferansen i Genève i 1998 ble det besluttet av medlemslandene å innlede forberedelser med tanke på å igangsette en ny forhandlingsrunde i WTO innen 1. januar 2000, men det lyktes ikke å oppnå enighet under den påfølgende ministerkonferansen i Seattle. Det ble WTOs fjerde ministerkonferanse i Doha, Qatar, i 2001, som skapte det nødvendige grunnlag og mandat for en ny runde. Den nye forhandlingsrunden fikk navnet «Doha Development Agenda (DDA)», som fremhever den vekt utviklingsaspektet og utviklingslandenes rolle skulle tillegges i denne runden.

Nye forhandlingsområder

Under ministerkonferansen i Doha ble det vedtatt å sette i gang forhandlinger på følgende nye områder:

• Regelverket, på områdene (i) antidumpingavtalen; (ii) avtalen for subsidier og utjevningstiltak, med spesielt mandat for fiskerisubsidier; (iii) GATTs bestemmelse om regionale handelsavtaler.
• Markedsadgang for industriprodukter, inkludert fisk og fiskeprodukter (NAMA).
• Handel og miljø, på områdene (i) forholdet mellom WTO-regelverket og spesifikke handelsforpliktelser i multilaterale miljøavtaler (MEAs); (ii) prosedyrer for informasjonsutveksling mellom WTO-sekretariatet og MEAs sekretariater; (iii) markedsadgang for miljøvarer.
• Avtalen om immaterielle rettigheter (TRIPS), på området etablering av et multilateralt notifikasjonssystem for vin og brennevin.
• Implementering. Før Seattle la utviklingslandene frem et stort antall forslag om lettelser i gjennomføringen av avtaleverket fra Uruguay-runden, samt konkrete endringer av enkelte bestemmelser. Forbedring av tvisteløsningssystemet
• TRIPS og helse for å finne løsninger på de problemer land med utilstrekkelig produksjonskapasitet har med å skaffe seg tilgang på nødvendige medisiner
• Styrking av bestemmelser i avtaleverket om særbehandling for utviklingslandene ("special and differential treatment"), for å gjøre disse bestemmelsene mer presise, effektive og operasjonelle. 
• Det ble også besluttet at temaene fra den såkalte "innebygde dagsorden" skulle være en integrert del av den nye forhandlingsrunden.

Tilbakeslaget i Cancun 2003.

Mandatet fra Doha fastsatte at forhandlingene skulle avsluttes innen utgangen av 2004, og at WTOs femte ministerkonferanse i 2003 skulle gjøre opp status samt ta beslutninger som la til rette for en slik avslutning, jf. pkt. 45 i arbeidsprogrammet fra Doha.

Den femte ministerkonferansen ble holdt høsten 2003 i Cancun, Mexico, der en omfattende ministererklæring var forberedt på forhånd. Det viste seg imidlertid å være umulig å oppnå enighet, og konferansen innebar et tilbakeslag for Doharunden. En viktig årsak var utviklingslandenes motstand mot å inkludere forhandlinger om de fire "Singapore-temaene" (handelsforenkling, handel og investeringer, åpenhet om offentlige innkjøp og handel og konkurransepolitikk) i Doha-runden.

”Julipakken” i Genève 2004

Først i juli 2004 ble det enighet om et rammeverk («julipakken») for å videreføre forhandlingene. Ett av elementene var at det skulle startes forhandlinger om handelsforenkling som del av Doha-runden, mens de tre øvrige Singapore-temaene skulle legges til side.

Vedtaket inneholdt også egne vedlegg som la føringer for de videre forhandlingene av markedsadgang for industrivarer (NAMA), landbruk, handel med tjenester og handelsforenkling.

Ministerkonferansen i Hong Kong 2005

WTOs sjette ministerkonferansen i Hong Kong i desember 2005 fattet vedtak på en rekke punkter av interesse for utviklingsland, først og fremst avvikling av eksportsubsidiene i landbruket innen 2013, avvikling av eksportsubsidiene for bomull innen 2006 og toll- og kvotefri markedsadgang for minst 97 % av alle varer fra de minst utviklede land (MUL). Konferansen ledet imidlertid ikke til noen bred enighet på de mest sentrale forhandlingsområdene, men ministrene vedtok en målsetting om å avslutte forhandlingene innen utgangen av 2006.

Forhandlingene suspenderes – og gjenopptas.

Sommeren 2006 ble det avholdt et uformelt ministermøte mellom et 30-talls sentrale medlemsland der man forsøkte å oppnå enighet om hovedelementene i en ny avtale for landbruk og industrivarer. Ministrene lyktes imidlertid ikke å komme til enighet, og forhandlingene ble suspendert. Utover våren 2007 ble forhandlingene gradvis gjenopptatt, men uten at det ble satt en konkret tidsramme for sluttføring.

Nytt forsøk mislykkes i 2008.

Frem til sommeren ble det forhandlet intenst om detaljene i utkastene til avtale for landbruk og industrivarer. I juli 2008 ble det arrangert et nytt uformelt møte på ministernivå der man langt på vei ble enige om en rekke sentrale spørsmål, herunder størrelsen på kutt i tollsatser og i de handelsvridende subsidiene på landbruk, men uenighet om en «sikkerhetsmekanisme» for utviklingsland forhindret at man kom helt i mål. Arbeidet ble videreført høsten 2008 og nye reviderte avtaleutkast ble fremlagt i desember. Motsetningene mellom sentrale medlemsland var imidlertid blitt forsterket. Kjernen i denne motsetningen var uenigheten om bidraget fra de store vekstøkonomiene. Land som USA fremholdt at disse landene bør være i stand til å bidra med mer omfattende forpliktelser enn andre utviklingsland, mens vekstøkonomiene på sin side motsatte seg dette.

Stillstand og «nye tilnærmingsmåter».

Forhandlingene har i realiteten vært preget av stillstand siden desember 2008. I mellomtiden er det avhold to ministermøter. Det 7. ministermøtet ble avholdt i månedsskiftet november/desember 2009 uten at Doha-runden var noe sentralt tema.

WTOs 8. ministerkonferanse i desember 2011 fant sted på bakgrunn av en usikker verdensøkonomi og stillstand i Doha-runden etter 10 år med forhandlinger. For første gang erkjente medlemslandene i fellesskap at forhandlingene er fastlåste. Ministerkonferansen fastholdt at målsettingene i mandatet for Doha-runden ligger fast, men åpnet for andre måter («alternative approaches») å oppfylle mandatet på. På den annen side var det ulike oppfatninger om hva dette vil innebære i praksis. Les mer her.